IMG 3308

Foreslår åtte fylkesråd i Viken

Et fylkesråd bestående av åtte medlemmer skal utgjøre den politiske ledelsen av Viken, er forslaget som nå legges fram for videre behandling. For den administrative organiseringen foreslås det åtte fylkesdirektører.

Fellesnemnda for Viken fylkeskommune har tidligere vedtatt å legge en parlamentarisk styringsmodell til grunn. Nå diskuterer politikerne ulike modeller for hvordan en slik styringsmodell kan se ut i praksis.

En politisk arbeidsgruppe ledet av Ole Haabeth, fylkesordfører i Østfold, arbeider med å utrede og foreslå Viken fylkeskommunes nye organisering. Haabeth la fram arbeidsgruppens forslag på møte i fellesnemnda 16. mai.

Den nye «regjeringen» blir fylkesrådet, med altså åtte eller ni fylkesråd.

Arbeidsgruppen har sett på ulike modeller for hvordan et fylkesråd skal oppnevnes og organiseres, og organisering av forholdet mellom politikk og administrasjon.

Organisering av fylkesrådet

Fylkesrådet skal ta beslutninger som kollektivt organ på enkelte, nærmere definerte saksområder i tillegg til saker av prinsipiell betydning. Arbeidsgruppen foreslår et fylkesråd med åtte medlemmer, eventuelt ni medlemmer. Fylkesrådet organiseres slik at noen fylkesråder arbeider på tvers av fagområder, og at noen arbeider også med fagspesifikke saker.

Følgende 8 fylkesråd foreslås:

  • Fylkesrådsleder
  • Fylkesråd for finans- og administrasjon
  • Fylkesråd for regional planlegging, bærekraft og miljø
  • Fylkesråd for næring og internasjonalisering
  • Fylkesråd for helse, levekår, integrering og folkehelse
  • Fylkesråd for samferdsel
  • Fylkesråd for kultur og kulturminnevern
  • Fylkesråd for utdanning og kompetanse

Eventuelt fylkesråd for klima og miljø.

Det foreslås administrative fylkesdirektører under hvert av disse 8 fylkesrådene.

Her kan du se forslagene til fellesnemnda 16. mai 2o018.

– Vi ser det som hensiktsmessig å fastsette antallet medlemmer i fylkesrådet, og arbeidsdeling mellom dem, på et tidlig stadium. Dette for å ha et utgangspunkt for en plan for organisering av de administrative ressursene, sier fylkesordfører Ole Haabeth, som leder arbeidsgruppen som jobber med eierskap, styringsform og organisering.

Fylkestinget og fylkesordførers oppgave

Fylkesordførerens funksjon og oppgaver vil endre seg i en parlamentarisk organisasjon. Fylkesordførerens representasjonsoppgaver må forventes å få et større omfang i den nye fylkeskommunen. Samtidig skal fylkesordføreren ivareta sin rolle som møteleder og tilrettelegger i forbindelse med fylkestingets møter og lede forretningsutvalget.

– Det er naturlig at fylkeskommunens forskjellige ombud får en administrativ tilknytning til fylkesordføreren, for å ivareta deres uavhengighet. Arbeidsgruppen skal også i sitt neste møte vurdere mulige nye oppgaver for fylkesordfører, sier Ole Haabeth.

Det foreslås en egen administrasjon for fylkestinget, som er uavhengig av fylkesrådet. Det bør opprettes et forretningsutvalg bestående av representanter for ale partier, som skal koordinere fylkestingets arbeid.

Forholdet mellom fylkesråd og administrasjon

Når det gjelder organiseringen av forholdet mellom fylkesrådet og administrasjonen foreslår arbeidsgruppen en modell med direkte politisk styring.

– Det betyr at hvert medlem av fylkesrådet styrer den administrative lederen for «sin» gren av sentraladministrasjonen. Fylkesrådsleder selv eller stabssjef hos fylkesrådsleder skal sørge for helhetlig koordinering, sier Ole Haabeth.

For organisering av stabsfunksjoner tas det sikte på en samling av enkelte tverrgående, strategisk viktige støttefunksjoner under fylkesrådsleder og fylkesrådsmedlem for finans. Når det gjelder ledelse av virksomheter legger arbeidsgruppen opp til linjeledelse som prinsipp for det videre arbeidet.

Endelig beslutning i nytt fylkesting oktober 2019

Endelig beslutning om styringsform tas først i konstituerende fylkesting i oktober 2019.

– Arbeidsgruppens innstilling på valg av styringsmodell, og organisering av denne, skal behandles i fellesnemnda i juni. Dette vil sette føringer for videre organisering av Viken fylkeskommune, sier Ole Haabeth.

Parlamentarisme og formannskapsmodell

Overgang fra formannskapssystem til parlamentarisme innebærer at et politisk valgt fylkesråd overtar fylkesrådmannens rolle som leder av administrasjonen. Litt forenklet kan et fylkesråd sammenlignes med en regjering og fylkestinget med Stortinget. Det er fylkesrådet som legger fram saker for fylkestinget, og som skal sørge for at vedtatt politikk blir iverksatt. Det er også mulighet for en eller flere representanter i fylkestinget å fremme forslag til saker.

I en formannskapsmodell er det fylkesrådmannen, som er øverste administrative leder, som legger fram saker for fylkestinget, og som skal sørge for å iverksette vedtatt politikk.

I et parlamentarisk system får politikerne større muligheter til å initiere saker og til å påvirke sakene før de skal behandles politisk. Innføring av parlamentarisme gir politikerne formelt større mulighet for styring av administrasjonen enn en formannskapsmodell. Et parlamentarisk system gir et større og tydeligere politisk ansvar.

Fylkesrådet vil stå ansvarlig ovenfor de folkevalgte i fylkestinget, som kan fremme forslag om mistillit.

 

Tekst: Jan Ivar Bøe, opprettet: 16.05.2018 14:26, editert: 16.05.2018 15:19