Hva skal til for å drive regelmessig hjernetrening?

Med støtte fra Viken fylkeskommune skal Memogroup AS indentifisere hva som skal til for at du motiveres til å trene hjernen regelmessig. Det skal resultere i en digital og dynamisk plattform for hjernetrening som kan forebygge demens og bidra til bedre konsentrasjon blant unge. 

Hjernetrening. Bildet viser en hjerne med en vektstang - Klikk for stort bilde OsakaWayne Studios / Getty Images

Prosjektet har mottatt 300.000 kroner i støtte fra Vikens fylkeskommunes tilskuddsordning regionale forskningsfond Viken (RFF).

– Regionale forskningsfond skal tilrettelegge for at næringslivet og offentlig sektor tar i bruk forskning for å innovere mer enn de gjør i dag, sier Arild Klingsheim, sekretariatsleder for RFF i avdeling for forskning og innovasjon i Viken fylkeskommune.

Hva er egentlig hjernetrening?

Jeg definerer hjernetrening som praktiske (og som oftest morsomme) teknikker som både lager nye forbindelser i hjernen og samtidig skaper målbare resultater i hverdagen. Det kan være alt fra bedre fokus, hurtigere læring, enklere vaneendring, mer effektiv kommunikasjon eller mer kreativ problemløsning. 

Det motsatte er "klassisk hjernetrening" i spill/apps, som baserer seg på forskning som skaper nye forbindelser i hjernen, men ikke har noen innvirkning i folks hverdag. Suduko, kryssord, og lettere hjernetrim-øvelser i magasiner faller inn her, sier hjernetrener Frank Wedde i Memogroup AS.

Skal løse tre samfunnsutfordringer (innen helse)

En rekke av de store helserelaterte samfunnsutfordringene er knyttet til hjernen og hjernens utvikling. Det er særlig tre trender som er dominerende:

1. Demens: En stadig større del av samfunnet utvikler demens og kognitive relaterte sykdommer.
2. Evnen til å fokusere: Unge mennesker har store utfordringer med konsentrasjon og evnen til å fokusere. Dette er en av viktigste underliggende årsakene til depresjon blant unge mennesker.
3. Hyppigere behov for ny kunnskap: Som følge av den ekspansive teknologiske og samfunnsmessige utviklingen har behovet for tilegning av ny kunnskap økt dramatisk de siste årene.

Hjernetrener Frank Wedde oppsummerer:

Omfattende forskning innen alle disse tre områdene viser at en av nøklene for å løse disse utfordringene ligger i systematisk og kontinuerlig trening av hjernens kognitive senter. Forskning viser at hjernetrening har signifikante positive resultater for begrensing av demensrelaterte symptomer, forbedret evne til å fokusere og forbedret evne til å tilegne seg ny kunnskap.

Få er bevisst på effekten av hjernetrening

Utfordringen ligger i å utvikle et hjernetreningsverktøy som motiverer til bruk og tas i bruk av de store massene, og evner å dynamisk tilpasse seg den individuelle brukeren.

– I første omgang vil vi fokusere på individer som er i høyrisikogruppen for å utvikle demens, og unge mennesker som studerer eller er i arbeid som krever hyppig fornyelse av kunnskap, fortsetter hjerneforsker Frank Wedde.

Det eksisterer per i dag ingen digitale og intelligente løsninger for trening av hjernen som automatisk, gjennom datafangstmoduler og algoritmer tilpasser seg den individuelle brukeren.

- Effekten er bedre allmennhelse generelt blant befolkningen, men også en boost i befolkningens evne til å innovere raskere og finne nye smarte løsninger på en rekke samfunnsutfordringer, sier Wedde.

Fylkesråd for næring og tannhelse er opptatt av at innovasjon skal løse samfunnsutfordringene våre:

Dette er et spennende prosjekt jeg gleder meg til å følge, og som forhåpentligvis kan løse viktige helse- og næringsmessige utfordringer. Prosjektet fremmer både regionale målsetninger om økt kunnskap, innovasjon og verdiskapning, og FN’s bærekraftsmål knyttet til god helse og livskvalitet, økonomisk vekst og industri og innovasjon.

Det foreligger en rekke omfattende studier som har bevist at hjernetrening (kognitiv trening) har stor effekt på den mentale helsen, begrenser effekten av aldring på hjernen og ikke minst er med på drive frem innovasjon og utvikling. Det er også bevist at hjernetrening faktisk gir positive fysiske endringer i hjernens funksjonelle og strukturelle arkitektur (Engvik et.al 2010).