Lærlingene holder bedriften oppdatert

‒ Lærlingene er unge, nysgjerrige mennesker som stiller spørsmål og utfordrer oss. Det har vi godt av, sier Cecilie Laeskogen, daglig leder på Sundvolden hotell i Hole.
Klikk for stort bilde- Å ha lærlinger gjør at vi holder oss oppdaterte. I tillegg er de viktige for rekrutteringen. Halvparten av de ansatte har vært lærlinger hos oss, sier daglig leder på Sundvolden hotel, Cecilie Laeskogen. Her sammen med lærlingene Get, Am og Emeric (fra venstre). Ingvild Amble/ Viken  

Hun mener bedriften hele tiden må fornye seg, og da trengs det friskt blod ‒ nye øyne, ører, hender og hode. Samtidig som lærlingenes nysgjerrighet gjør at de ansatte må tenke nytt, tvinges bedriften også til å tenke nytt når de fagansvarlige skal drive med opplæring og utvikling.

Viktig for rekrutteringen

‒ Vi har alltid hatt lærlinger. På kort sikt minner det oss på at vi aldri blir utlærte, på lang sikt sikrer vi rekrutteringen til hotellet. Halvparten av de ansatte ved hotellet har vært lærlinger her, enten på kjøkkenet, i restauranten (servering), som konditorer eller i salg og service, sier Cecilie stolt.

Hun understreker imidlertid at hun gjerne ser at lærlingene høster erfaringer andre steder etter endt læretid. Men så vil hun gjerne ha dem «hjem» igjen.


‒ Det er vanskelig å få tak i gode lærlinger. Veldig mange vil til Oslo, og ser ikke de gode mulighetene som finnes i distriktene. Her lager vi all fra bunnen av, helst med så kortreist mat som mulig.


Lærlingene er med i urtehagen, de plukker ramsløk, de er med på røyking og på besøk hos bøndene i distriktet. Det er viktig at de får se helheten i faget, sier Cecilie, og sier at hun er selektiv når hun velger lærlinger.

‒ Jeg plukker ut dem jeg ser kan komme seg gjennom fagprøven. Fagbrevet er viktig for å få jobb senere.

Klikk for stort bildeLærlingene Emeric Foray (21, reiseliv), Am Pinthongkam (18, kokk) og Get Hellum (21, kokk) trives med tempoet og ansvaret de får på Sundvolden hotel. Ingvild Amble/ Viken  

Lærlingene gir oss ny innsikt

Cecilie innrømmer at det innebærer en del ekstraarbeid å følge opp lærlingene. Det er ofte deres første møte med arbeidslivet.

‒ Men det er en jobb vi skal og må ta. Det gir så mye igjen til bedriften, og det er viktig for bransjen. Vanligvis tar Sundvolden inn to lærlinger hvert år.

I år, på tross av koronaen, har de tre «sultne», ivrige ungdommer i tjeneste som førsteårslærlinger ‒ i tillegg til to andreårslærlinger. Am Pinthongkam (18) og Get Hellum (21) er begge fra Tynset og skal ta fagbrev som kokk, mens Hønefoss-gutten Emeric Foray (21) utdanner seg innen reiseliv.

Alle tre har vært i utplassering på Sundvolden tidligere. Og alle tre begynte på Sundvolden i august, og fikk ikke med seg den verste koronatiden i vår. Da ble hotellet en periode brukt som sykehjem.

Andreårslærlingene trivdes ikke like godt med hverdagsmat og lavt tempo som med det «sirkuset» hotellet er til vanlig. Det er fortsatt roligere enn normalt på hotellet. Nesten halve arbeidsstokken er permittert, og tidligere i år hadde Cecilie Laeskogen bare 12 ansatte igjen på post.

Da flyttet hun til hotellet for å spare utgifter til blant annet nattevakt. Men lærlingene beholdt hun gjennom hele koronakrisen.
 

Klikk for stort bilde‒ På Sundvolden har vi alltid hatt lærlinger, sier daglig leder Cecilie Laeskogen (i midten), og understreker at lærlingene er bransjens fremtid. Vikens læreplassjeger Per Espen Thorgersen (til høyre) er glad for at bransjen tar så godt vare på lærlingene. Lærlingene Emeric Foray (21, reiseliv), Am Pinthongkam (18, kokk) og Get Hellum (21, kokk) roser arbeidsmiljøet på Sundvolden. Ingvild Amble/ Viken  

Vi får mye ansvar

‒ Det er spennende å jobbe her, sier Am, og understreker at hun lærer mye hun ikke kunne fra før.

‒ Vi kan det grunnleggende fra skolen, men her får vi gå i dybden og blir fulgt tett opp. Tempoet på et profesjonelt kjøkken er jo noe helt annet enn hva vi er vant til fra skolen, sier hun, og er glad for at lærlingene blir så involvert i alt på kjøkkenet.

‒ Vi får veldig mye ansvar, og samtidig får vi veiledning av flinke folk. Og så får vi lov til å komme med nye ideer, både til oppskrifter og hvordan vi for eksempel kan legge opp maten. Det er mye vi kommer med som de ansatte ikke har tenkt på.  

Get nikker og legger til at de nok er mer kreative.

‒ Vi bruker farger på en annen måte, og lager nye kombinasjoner. Jeg tror vi bruker synet, lukten og smaken på en litt annen måte, sier han. 

For Emerics del byr jobben på en rekke ulike utfordringer. Han jobber mye i kurs- og konferanseavdelingen, og har også vært i restauranten.

‒ Vi kommer godt inn i rutinene når det ikke er så mange gjester, så det er jo noen fordeler med at det er litt roligere enn normalt. Det gir oss også muligheten til å forstå hvorfor ting fungerer slik de gjør.

Krevende, men lærerikt

Alle tre er enige om at det er nokså krevende å være lærling. Det blir verken tid eller krefter til så mye annet enn jobben.

‒ Men vi er jo her for å lære, og noe av det vi lærer er å ta ansvar for vår egen læring og å ta initiativ for å få ting gjort. Og vi lærer at det er tidspress på et restaurantkjøkken og hotell.

‒ Liker du å lage mat til andre og å jobbe og snakke med mennesker, er kokkefaget virkelig å anbefale, sier Get.
‒ Du må være nokså sterk og tåle arbeidspresset også, sier Am med et smil.
‒ Og så må du ha i tankene at du skal gi gjestene en bedre opplevelse enn de hadde forventet. Da har du lyktes, sier Emeric.

Og alle tre er enige om at det er viktig å være ute i praksis først for å kjenne etter om det er dette du vil.

På jakt etter læreplasser

Per Espen Thorgersen er kokk, tidligere lærer på videregående skole og nå såkalt læreplassjeger.

Han er en av seks læreplassjegere i Viken som jobber med å skaffe læreplasser til lærlingene. I noen bransjer er det krevende å finne lærlingplass. Da kommer Per Espen og hans fem med-jegere inn i bildet.

De besøker også ungdomsskoler og snakker varmt om yrkesfag.

‒ Søk yrkesfag hvis du har interesse for praktiske fag og ønsker deg en spennende arbeidsplass, er hans oppfordring til ungdommen.

Var kokk

‒ Restaurantbransjen i Norge er flink til å ta vare på lærlingene, og du får god opplæring i en bedrift og blir dyktig i faget. Jeg vil anbefale dere å prøve dere i utlandet et år eller to, sier han til de tre lærlingene.

Selv var han kokk i Frankrike, og til tross for et tøft arbeidsklima og helt andre forhold enn her hjemme, lærte han utrolig mye.

‒ Jeg har tenkt meg til Frankrike, sier Emeric, som har fransk far og snakker flytende fransk. Akkurat der ligger han et hestehode foran det Per Espen gjorde. Han kunne ikke ett ord fransk, og språket på kjøkkenet – jo, det var kun fransk. Am og Get sier begge at de nok godt kunne tenkt seg å være kokk i Thailand, men de ser imidlertid at lønnsforholdene der ikke er forenlige med å være etablert i Norge.  

‒ Jeg tar nok over thairestauranten til mamma på Tynset, sier Am, mens Get lurer på om en kombinasjon med seks måneder i Thailand og seks måneder i Norge kan være en god idé.

Først skal de komme seg gjennom lærlingetiden og ta fagbrevet. Deretter ligger en verden av muligheter og smaker foran dem.

Les mer om læreplassjegerne

Til toppen