Oppmalte østersskjell kan blant annet brukes i grankompost for jordforbedring og kanskje på sikt for å salte veiene vinterstid.

– Takk til Stabekk videregående skole for flott innsats, sier Merete Wiken Dees, rådgiver natur, miljø og landbruk i Asker kommune. De  arrangerte plukkedugnaden for klassen fra naturbruk med energi- og miljøfag på Stabekk videregående skole, én av Vikens 58 videregående skoler.  

De 240 kiloene med stillehavsøsters mellomlagres på Høvikvollen i kontainer før de etter hvert kjøres til Lindum mottak.

1,3 millioner kroner

Viken fylkeskommune har bidratt med 1,3 millioner gjennom tilskuddsordningen næringsutvikling og innovasjon til prosjektet med industriell gjenbruk av stillehavsøsters som plukkes langs strender. Det er bedriftsnettverket NO17 som har mottatt midlene, og kommunene bistår med å organisere plukking.

Renovasjonsbedriften Lindum i Drammen har kapasitet til å ta imot 50-100 tonn stillehavsøsters som de knuser og tilsetter i grankompost, som kan benyttes som jordforbedring ved at den tilbakeføres i nytt format på land ved fjorden. Mye kalk og saltstoffer i stillehavsøsters er bra for jordhelsen.

Johan Edvard Grimstad, fylkesråd for næring og tannhelse i Viken fylkeskommune om prosjektet:

Dette er bærekraftig næringsutvikling der stillehavsøsters kan utnyttes med kommersielt potensiale i Viken med mulighet for videre skalering. Prosjektet utfyller Oslofjordsatsingen og videre satsing på marin bioøkonomi i Viken på en god måte. 

Formålet med tilskuddsordningen næringsutvikling og innovasjon er økt økonomisk verdiskaping, styrket konkurransekraft og arbeidsplasser i Viken, gjennom å realisere bærekraftige næringsutviklingsprosjekter. Ordningen skal ha et regionalt fokus og bidra til næringsutvikling i hele Viken.

Avfallshåndteringen har vært flaskehalsen

Merete Wiken Dees forteller at prosjektet er viktig for Asker kommune:

Da vi startet opp med rydding av stillehavsøsters i 2020 var den største utfordringen at vi ikke hadde et sted å levere skjellene. Vi er derfor veldig glade for at vi nå får et sted lokalt hvor vi kan få levert skjellene. I tillegg er det ekstra positivt at stillehavsøstersavfallet kan komme til nytte som en ressurs, f.eks. til jordforbedring, eller kanskje som et råstoff i andre sammenhenger.

Kinderegg-prosjekt

Bedriftsnettverket NO17 har jobbet målrettet med å få flere kommuner til å delta i prosjektet, der kommunene organiserer dugnader og frivilligheten gjennom lag og foreninger står for selve plukking.

– Å fjerne stillehavsøsters kan sees på som et kinderegg, det blir bedre for badende og ikke minst dyre- og fuglelivet, samt byr på spennende muligheter for næringslivet, sier Anne Jorunn Ravndal, daglig leder i bedriftsklyngen No17. 

Hun forteller videre at initiativet til prosjektet kommer fra en medlemsbedrift i No17,  av gründer Kjell Olav Rugset i MS Donna. Han har i en årrekke jobbet med sirkulære forretningsmodeller, og bærekraftig utnyttelse av havressurser. Det samme tankesettet ligger som bakteppe for stillehavsøstersprosjektet. Det handler om å utnytte ressursene fullt, og omgjøre avfall til en samfunnsressurs. Det gjøres gjennom godt samarbeid på tvers av kommunegrenser, næringsliv, frivilligheten, akademia og fylkeskommunen.

En ressurs

En østers kan produsere 200 millioner egg. I mai og juni ryddes strendene klare, slik at badegjester ikke får kutt og skader. I september etter hekketiden ryddes verneområdene og øyene i fjorden slik at stillehavsøsterensen ikke fortrenger det naturlige artsmangfoldet. For næringslivet er stillehavsøsters en ressurs og sirkulærøkonomi i praksis. 

Daglig leder av bedriftsnettverket NO17 forteller om nye bruksområder:

Vi vet allerede at Stillehavøstersen kan brukes i jordforbedring, kalkmaling, og som mørtel i for eksempel lettvegger. Noen har til og med foreslått at østers må være ypperlig å salte veiene med, fordi de inneholder mye salt i og kalk. Det er en veldig god idé, for tenk på avrenningen som vil kunne gi næring til naturområdene rundt veiene. Det er morsom tanke som kan bli en realitet i fremtiden.

Hub for innlevering av stillehavsøsters

I slutten av mai ble de første kontainerne levert fra Lindum til Kadettangen i Sandvika og en ny milepæl i prosjektet er nådd, som også er nytt i europeisk sammenheng.  Bærum, Nesodden og Asker kommune har til sammen en svært lang kystlinje og samarbeid mellom kommunene er essensielt. De nevnte kommunene har jobbet systematisk med bekjempelse av stillehavsøsters over flere år i områder som er viktige for naturmangfold, rekreasjon og friluftsliv. Håndtering av stillehavsøstersavfall har vært en utfordring for kommunene.  

Oslo kommune startet arbeidet med å rydde strender for stillehavsøsters i 2023, og videre samarbeide med de andre kommunene i prosjektet for å levere til et felles mottak. Ås kommune vil delta fra høsten 2023. De starter med å rydde verneområder i Bunnefjorden. Plukkeaksjoner lenger sør i Oslofjorden, blant annet Østfold, vil bli koblet på etter hvert slik at det blir et felles mottak av østers for hele Oslofjorden.

– Det er ikke et mål for oss å utrydde stillehavsøstersen. Den har kommet for å bli, men vi må holde bestanden nede fordi den truer det naturlige artsmangfoldet i og ved fjorden. Stillehavsøsters sprer seg raskt, og den vil sannsynligvis bevege seg nordover, og i løpet av noen få tiår nå Tromsø. Derfor er det viktig å finne gode løsninger på hva vi kan anvende østersen til, og mulig dette vil føre til en helt ny primærnæring i vår region, Oslo og Viken, fortsetter Ravndal.

Dugnader

I uke 22 til 24 er det fullt dugnadstrøkk i kommunene Asker, Bærum, Nesodden og Oslo. Oslofjorden friluftsråd er en sentral aktør lokalt og i prosjektet. De har kartlagt områder der det er stor utbredelse av stillehavsøsters, og lagt til rette for blant annet dugnader i Oslo kommune. Bærum kommune plukket ca. 7500 kg stillehavsøsters i 2022. Dugnader organiseres gjennom frivilligheten.

Nytt av året er at flere lokale skoler har meldt interesse for å bidra med rydding og for å lære om Oslofjorden og artsmangfoldet. Dette er skolearbeid i fjæra der praksis og teori forenes under kyndig veiledning av Ingvild Tandberg, spesialrådgiver i miljø i Bærum kommune, og Merete Wiken Dees, rådgiver i Asker kommune.

I enkelte verneområder i Oslofjorden arrangeres det dugnader i månedsskifte august/september etter hekkeperioden, mens noen steder er det fagpersoner som foretar ryddingen for å ivareta naturverdiene på best mulig måte.

Marinbiologisk-erfaring for elevene

Stabekk videregående skole har egen båt i fjorden som vi har brukt i flere år til maritim undervisning, blant annet fisket med bunngarn etter torsk og flyndre. 

– Etter hvert som det ble færre og færre fisk, har fokuset gått mer over til marinbiologi der vi har sett på hvordan tilstanden har forverret seg, blant annet med tråd-algen lurv, og i den senere tid stillehavsøsters.  Vi har også tidligere hatt oppdrag med å rydde kratt og søppel på noen øyer for Statens Naturoppsyn og fylket. Plukking av stillehavsøsters er en nyttig erfaring for elevene, sier Per Søvik, lærer for energi- og miljøfag og realfag ved Stabekk videregående skole.

Han forteller også at dersom man får ned avrenning av næringsstoffer fra landbruket, vi de på sikt være interessert i å være med å restaurere tang- og ålegressenger i indre Oslofjord i samarbeid med større institusjoner. 

Les mer om Viken fylkeskommunes satsing på jordhelse og karbonbinding: Jordløftet – fra forskning til lønnsom praksis.