Agurksafari på Vettre

Mandag 7. juni dro 14 biologi 2-elever til Solbergs agurkgartneri på Vettre som er en av Norges største produsenter av agurk.

Klikk for stort bilde 

Takket være daglig leder ved Solbergs gartneri, Kristian Solberg, fikk vi komme på kort varsel og oppleve dette gigantiske gartneriet, med sine 12 000 m2. Solbergs gartneri produserer 1000-1100 tonn agurker per år, og dette utgjør ca 10 % av den norske produksjonen. I Solbergs gartneri fikk vi se at teori vi har lært i Biologi 2 utøves i praksis!

Da vi kom inn i det varme gartneriet fikk vi se en skog av høye agurkplanter som ruvet høyt opp mot taket, og fra disse hang det mange, svære agurker. Det ble fortalt at det er ca. 2,5 agurkplanter per kvadratmeter, dvs. gartneriet huser ca. 30 000 store agurkplanter. Hvordan er det mulig å ha kontroll på så mange planter som vokser raskt? Solberg fortalte at de bruker den såkalte nedfiringsmetoden, dvs. planten slippes ned etter hvert som de vokser (kuttes ikke i toppen)! De nedre delene surres sammen etter hvert som planten fires ned.

Det vokser ca. 8 agurker fra hver plante per uke, og dette er flere agurker enn det planten klarer å bære frem. Planten vil derfor gjerne abortere noen av agurkene etter hvert. For å unngå at planten benytter unødig mye energi på agurker som likevel aborteres til slutt så fjernes 3-4 av 8 agurker for å hindre plantebelastning. Solberg fortalte at 70 % av energien i en agurkplante benyttes til produksjon av frukter/agurker, og bare 3 % avgis i røttene. I biologifaget har vi lært at røtter er svært viktige for opptak av vann og næringsstoffer. Siden en overbelastning tilknyttet fruktproduksjon vil gå ut over energitilførsel til røttene forstår vi at dette å begrense antall agurker vil være en fordel med hensyn til røttene. Totalt sett så vil altså hver plante gi 4 agurker per uke, dvs. ca. 120 000 agurker leveres til salg per uke!

Tilstanden til agurkplantene ved Solbergs gartneri følges opp ved hjelp av sensorer, dvs. plantenes tilstand overvåkes i stedet for tilstanden i omgivelsene rundt planten. En aktiv klimastyring bidrar til at plantene produserer mer om dagen og hviler om natten. Plantene aktiveres derfor om morgenen med vanning og fukt/CO2, høy temperatur på dagen for å bevare luftfuktighet og CO2 nivå i huset, og tilsvarende lav temperatur om natten. I taket er det montert skyggegardiner og lufteluker, og i gartneriet ellers er det plassert dyser med vann, limfeller, tilførsel av CO2, osv.

I undervisningene har vi blant annet lært om lyskvalitet og andre faktorer som har betydning for fotosynteseaktivitet. Under denne ekskursjonen kunne vi knytte denne kunnskapen til målet om å oppnå optimal produksjon av agurker. Solberg fortalte at de har begynt å benytte LED lys i stedet for lamper, dvs. det benyttes lyskilder som avgir kun bølgelengder som agurkplantene absorberer. Det ble også fortalt om utfordringene som dukket opp i kjølvannet av dette byttet av lyskilde. Plantene ble rett og slett svekket, og man fant ut at det skyldes blant annet mangelen av IR-/varmestråling som fantes i lampene. Agurk er en varmeelskende plante og er svært sensitiv for lave temperaturer. Dette bidro til at man bl.a. måtte øke varmetilførsel i høyden. Dette hjalp betraktelig, og nå ser bruken av LED-lys ut til å være svært lovende.

Gartnerier er hele tiden utsatt for skadedyr, som f.eks. algesopp på røttene, meldugg, svartprikk, spinnmidd og lus. I bekjempelse av disse skadedyrene benytter Solbergs gartneri aktiv klimastyring, biologisk bekjempelse/plantevern og noe kjemisk bekjempelse. Klimastyring handler blant annet om å skape optimale forhold for plantene og samtidig ugunstige forhold til skadedyr. Det er svært viktig å ha kontroll på skadedyrene, og ved Solbergs gartneri skjer dette hovedsakelig ved biologisk plantevern. Det skapes en biologisk balanse ved å utnytte et naturlig samspill mellom arter. Dette kjenner vi igjen fra biologiundervisningen. På plantene så vi at det hang små poser som viste seg å inneholde et eget, lite biologisk samfunn bestående av nyttedyr som skal bidra til bekjempelse av skadedyr som f.eks. spinnmidd. Noen av disse nyttedyrene er importert. I biologitimene har vi lært å være bevisst på farene ved innføring av fremmedarter til landet vårt. Solberg fortalte imidlertid at importerte nyttedyr som skal brukes i Norge må godkjennes på lik linje med kjemiske midler. Kriteriene som gjelder er at arten må finnes i Norge fra før, og det fokuseres også på artens muligheter til å overleve ute i det fri/etablere seg i Norge.

Rundt omkring i gartneriet hang det limfeller som fanget fluer, og disse limfellene blir i tillegg analysert for eventuelle skadedyr. Biologisk plantevern er en miljøvennlig løsning, og Solberg fortalte at dette i tillegg gir fordeler ved at man f.eks. slipper å vente 3-4 dager før innhøsting osv.

I Biologi 2 har vi lært om avl av planter og dyr sett i lys av genteknologisk utvikling. Solberg nevnte at plantene de benytter er resistente for bl.a. skadedyret meldugg. I tillegg ble det nevnt at bladenes størrelse kan være av betydning, siden de kan faktisk bli for store! En biologielev vil raskt tenke seleksjon som løsning på dette.

Alt i alt, så opplevde biologielevene å kunne knytte fagkunnskap de har lært på skolen til hvordan denne kunnskapen kan komme til knytte i hverdagen. De lærte hvordan en agurkgartner jobber og tenker for å optimalisere produksjon av agurker; om utfordringene som melder seg hele tiden, og om gleden over å løse disse utfordringene (Forskning i praksis 😊). 

Vi takker Solbergs gartneri for gjestfriheten og for innblikket vi fikk i agurkgartnerens hverdag. Dere har forstått verdien i dette å formidle kunnskapen dere innehar til den kommende generasjon!

Til toppen