Hvilke muligheter hadde den enkelte til å påvirke sin arbeids – og livssituasjon som fabrikkarbeider i Norge på 1850 -tallet og utover på 1900 -tallet? Dette spørsmålet ble godt belyst gjennom både besøk i fabrikklokaler, arbeiderhjem, og samlinger av kunstverk og tekster på Sagene arbeidermuseum. En ting som kom frem var at de såkalte fabrikkpikene hadde bare halve lønnen til sine mannlige kolleger. Det å være kvinne og arbeider under industrialiseringen av Norge var altså ikke bare enkelt. For å trekke noen sosiologiske linjer frem i tid er kampen om likelønn altså en veldig gammel sak, og det er nokså utrolig at den fortsatt må kjempes nærmere to hundre år senere. 

Fabrikkpikene tjente femti prosent av mannens lønn. Likevel var mange av jentene stolte over arbeidet de gjorde. Livet var tross alt bedre enn for tjenestejentene. Aase Larsen Nordtorp Houge  

Et annet forhold er betydningen elva har hatt for byutviklingen. Fabrikkene var samlet langs Akerselva, hvor vannkraft kunne gi elektrisiteten som trengtes for å drive maskinene. Dermed ble det også fortettede strøk med arbeiderboliger i hovedstaden hvor det var kort vei til jobb. Mange arbeidere bodde trangt, fem personer i 20 m2 leiligheter var vanlig. Dette var også en ny samfunnsmessig utvikling sammenlignet med tidligere hvor de fleste bodde ute på landet i eneboliger, som i sin tur ga grobunn for utfordringer knyttet til hygiene, oppvekst, helse og mer, men også kultur - som sanger, håndverk, og egne arbeiderforfattere som Oscar Braaten. 

En sentral skikkelse i arbeiderhistorien er Oscar Braathen. Han vokste opp med mor og en søster i arbeiderstrøket på Sagene, noe som også tydelig har preget ham som forfatter. | Fotograf: Aase Larsen Nordtorp Houge