Adoptert fra Russland

David ble som spedbarn levert i en kurv utenfor et barnehjem i Russland, uten noen form for dokumentasjon på opphavet sitt. Han ble på barnehjemmet til han som 2-åring ble adoptert til Norge, og fikk to fantastiske foreldre.

Uten å ha fått den nærhet og oppfølging som man faktisk trenger fra fødselen av, for å utvikle seg på en god måte, så ble det etterhvert merkbart for David at han skilte seg litt fra de andre barna. Fra han begynte i barnehagen, og ikke minst på skolen, førte dette til utenforskap og mobbing. Han visste at han ikke hadde gjort noe galt, han bare så ut og oppførte seg litt annerledes enn de andre.

Nesten halve livet

Han prøvde narkotika første gang allerede som 11-åring, og har prøvd det meste. Da han var 16 år hadde han et forbruk på 5-6000,- kroner pr dag på stoff. Han fikset ikke lenger å f.eks. spise middag med familien, trene eller gå på skolen. I stedet ble dagene preget av å skaffe penger til forbruket sitt. Den kriminelle virksomheten startet i det små, men eskalerte med årene – og forbruket. 

Sosialfaglig rådgiver ved skolen, Matti Halle Kristiansen – som også bidro under foredraget, kunne fortelle litt om hvordan man fremstiller kokain (jfr kronikk fra Dr. Jonas Kinge Bergland), der de tilsetter sement, svovelsyre, bensin, batterisyre og blekemiddel... 

David ble involvert i stadig tøffere miljøer, og de han trodde var kompiser viste seg å ikke være det likevel. Det gikk så langt at han følte han måtte "stikke av", og han flyttet opp til flere ganger. Men angsten og problemene "flyttet med"... Og etterhvert visste han ikke hva som var ekte i livet og ikke... 

I slutten av tenårene bodde han på et bittelite rom, kun med en madrass på gulvet, et minikjøleskap og en bokhylle. Men en dag fant han ut at det han drev med ikke var sånn han ville ha det, og han oppsøkte hjelp.

Behandling

David oppsøkte Fossumkollektivet, der han ble innlagt på langtidsbehandling. Med tiden fant han ut at han måtte ta ansvar, at han har en familie å ta hensyn til, og – ikke minst – at han måtte lære å bli glad i seg selv.

Nå har han fått andre ting han har "blitt avhengig av", som hunden sin og familie. Han har også begynt med trening og spiser godt. Han har også fått seg nye, og ordentlige, venner – bl.a. andre som har vært gjennom det samme som han, men som også har klart å komme seg ut av det.

Oppfordring

David forteller sin historie for å få andre til å IKKE gjøre som han. Det han har vært gjennom er ikke tøft, det er bare dumt!

Han tok også opp dette med "med-avhengighet" – at folk rundt den som har rusproblemer også blir berørt i svært stor grad, og at dette er noe man skal være oppmerksom på.

I tillegg oppfordret han om å be de man ser trenger hjelp om å faktisk oppsøke den hjelpen! 

Hvor kan man søke hjelp? Ingunn Schult