Terrorangrepet i USA

Da Nicholas H. Dreyer så Twin Towers rase 11/9-2001, etter flyene som kjørte rett inn i bygningene, bestemte han seg for at han skulle bli brannmann eller soldat. Han ble soldat.

Nicholas var først inne til førstegangstjeneste, og ble deretter ansatt i Forsvaret og hadde opplæring i Rena Leir. Dette var noe han fikset, og han får for første gang i livet mestringsfølelse.

Men så…

Han får beskjed om at han skal til Afghanistan. Dette skal forandre resten av livet hans.

Ettervirkningene av utenlandsoppholdet ble så ille at han hadde tenkt til å ta sitt eget liv. Klar til å gjøre det slutt, ringte han moren sin og åpnet seg endelig for henne. Han fortalte at han ikke orket livet mer, men hun fikk da overtalt han til å vente til etter én jul til, og det var om 304 dager.

«304 dager»

Forfatter Simon stranger har skrevet boka «304 dager», som hovedsakelig er basert på historien til Nicholas. Boka har fått strålende anmeldelser, og på dagens foredrag leste forfatteren selv utdrag fra boka.

Samspillet mellom Simon og Nicholas gjorde dette til en svært «levende» historie, og elevene (3. klasse studieforberedende) satt musestille og hørte på. Vi fikk et innblikk i hvordan det er å være soldat, og – ikke minst – hvilke følger det får.

Krig

Norske myndigheter kalte det «krigslignende situasjoner», men Nicholas’ historie skildrer noe helt annet. Han var med på mange farlige og dramatiske situasjoner og hadde flere opplevelser der han kunne blitt drept.

Opplevelsene i Afghanistan var fascinerende for Nicholas, men samtidig helt forferdelig. Han har sett og vært med på ting som preger han den dag i dag. I boka til Simon gis det en skildring av hva krig faktisk kan gjøre med mennesker, med konkrete ting fra livet til Nicholas.

Vendepunkt

Etter noen år med angstopplevelser, kjæresteforhold som ikke fungerer, søvnproblemer, depresjon, forsøk med alkohol som «selvmedisinering» for å få sove, med mer – så får Nicholas etter hvert også diverse diagnoser, bl.a. PTSD. Han har også andre sykdommer, og går på mye medisiner. Og han fikset rett og slett ikke livet lenger.

Men han hadde lovet moren å holde ut litt til. Og i denne perioden ble han kontaktet av noen som ville ha han med på en dokumentarserie om hester og psykisk helse, noe han takker ja til. Dette forandret ting for Nicholas, og han opplevde for første gang siden Afghanistan at hodet hans var stille. Hesten dømte han ikke for noe, de tok han som han var og Nicholas følte ro sammen med hestene.

Nicholas følte ikke lenger bare sinne. Rustningen rundt fasaden han hadde hatt forsvant, og han kunne føle igjen; glede, tristhet, kjærlighet, takknemmelighet.

Livet nå

I dag har Nicholas etablert seg, han er gift og har barn – og hester. Livet er fint – selv om han fortsatt har bagasje fra sitt utenlandsopphold. Nå klarer han å se det som en del av sin historie, og ikke som at han er den historien. Og som Forsvarets psykolog har sagt; «krig er ikke spesielt helsebringende»…

Nicholas håper at ingen i salen får oppleve dødsangst, som føles som om kroppen «slås av» – slik han har opplevd. Men OM noen sliter psykisk, er oppfordringen fra både Simon og Nicholas, at man søker hjelp! Spesielt gjelder dette gutter – at de må bli flinkere til å snakke om følelser.