Økt barnefattigdom kan gi langvarig negativ påvirkning, og et presset boligmarked bidrar til sosiale og økonomiske skiller. Covid-19 kan komme til å forsterke ulikhetene ytterligere.
Barnefattigdom
Det er lite absolutt fattigdom i Norge, men det har vært en økende inntektsulikhet de siste årene. I Viken opplever 8,8 prosent av befolkningen vedvarende lavinntekt.
Andelen med lavinntekt har økt mest for de mellom 18-34 år. Det har også vært en tydelig økning i andelen barn i husholdninger med lav inntekt.
Systematiske forskjeller
Barn som vokser opp i økonomisk utsatte familier opplever at de ikke har de samme sosiale godene som andre barn. Fattigdom kan ha en negativ påvirkning på barnas liv både på kort og lang sikt.
Man finner systematiske forskjeller mellom barn med høy og lav sosioøkonomisk status på flere arenaer i barns liv;
- Organiserte aktiviteter er en viktig læringsarena som barn i familier med lav inntekt deltar i mindre grad i.
- Utenforskap og ensomhet kan være en konsekvens av fattigdom.
- Trivsel på skolen påvirkes av fattigdom. Det er omtrent dobbelt så mange fra gruppen med lav sosioøkonomisk status som rapporterer om at de ikke har det bra på skolen, sammenlignet med gruppen som har høy sosioøkonomisk status.
- Helse, og spesielt psykisk helse, har en klar sammenheng sammen med familieøkonomi. Jo høyere inntekt blant foreldrene, jo færre psykiske plager.
- Barns bomiljø blant de med lav sosioøkonomisk status er ofte mye dårligere og trangere enn andre, og de bor sjelden i boliger familien selv eier.
Bosted og boligsituasjon spiller inn
Likevel er det ikke nødvendigvis samsvar mellom lavinntekt og fattigdom. Hvor stor inntekt man trenger for å dekke sine behov, vil variere med blant livsfase, husholdningstype og bosted. Å bo i Bærum koster 46 000 kr mer i året enn å bo i Hemsedal. Opplevelsen av å være fattig vil også avhenge av hva som er vanlig i nærmiljøet.
Det er likevel ingen tvil om at presset i boligmarkedet skaper sosiale og økonomiske skiller, og hindrer deler av befolkningen fra å kunne bosette seg der de ønsker og i områder nær attraktive arbeidsplasser, service-, kultur-, aktivitets- og kollektivtilbud.
Det kan oppstå ensartede boområder, hvor det er forskjell mellom boligområder når det gjelder boligstandard, utearealer, eksponering for støy og luftforurensing.
Store samfunnsendringer og kriser, som utbruddet av covid-19, rammer befolkningen ulikt. Rammebetingelser som trangboddhet og tilgang på utearealer eller alternativt oppholdssted får en forsterket effekt på livskvaliteten.
Begrensninger og utenforskap
Fattigdom er mer enn mangel på materiell velferd. Det handler også om manglende valgmuligheter, mangel på anstendig levestandard, begrensninger for menneskers muligheter til å ha innflytelse over sin egen livssituasjon og den enkeltes valgmuligheter.
Eksempler kan være ulik tilgang til offentlige tilbud og tjenester som påvirker enkeltmenneskets muligheter, helse og livskvalitet. Det kan resultere i manglende deltakelse, utenforskap, svakere sosiale relasjoner, mindre tillit til medmennesker og samfunnets institusjoner, svakere demokrati og mindre økonomisk stabilitet.
Utdanning, tilgang til arbeidslivet, deltakelse i fritidstilbud og tilhørighet i lokalsamfunnet er viktige faktorer for å hindre utenforskap.
Forskjeller innad i Viken
Andelen innbyggere som får sosialhjelp varierer mellom kommunene i Viken. Høyest andel med økonomisk sosialhjelp i 2018 hadde Skedsmo kommune (3,96 prosent), mens kommunen med lavest andel var Gjerdrum (1,14 prosent).
Andel sosialhjelpsmottakere mellom 18 og 24 år var høyest i Askim og Eidsberg. I begge disse kommunene var det over 9 prosent av innbyggerne mellom 24 og 18 år som mottok sosialhjelp i 2018. Også i denne aldersgruppen var andelen lavest i Gjerdrum (1,69 prosent).
I Viken er det særlig mindre sentrale kommuner som har høy andel personer med lavinntekt (med enkelte unntak). Dette er kommuner som også har en lavere inntekt i befolkningen (medianinntekt) generelt sett.
Avstanden mellom den fattigste og rikeste tidelen i befolkningen i Viken er størst i Bærum og Asker. Minst avstand finner vi i kommunene Våler, Enebakk og Nes.
Kart over unge sosialhjelpsmottakere i Viken og Oslo
Kilde: SSB tabell 12210 og 07459
De som opplever fattigdomsproblemer i Viken er overrepresentert blant:
- personer og husholdninger med lav inntekt
- uføre
- enslige forsørgere
- mottakere av økonomisk sosialhjelp
- arbeidsledige og personer som jobber lite
- personer med lav utdanning - innvandrere generelt, og spesielt innvandrere fra Afrika, Asia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA og Oseania utenom Australia og New Zealand
Samfunnsendringer
Covid-19-pandemien har medført endringer i verden og i Viken. Det er sannsynlig at konsekvensene vil prege samfunnsutviklingen og prioriteringer i lang tid fremover. Vi ser allerede tegn på at pandemien kan gi økte sosiale forskjeller, men det er fremdeles for tidlig å si noe om hvilke langsiktige følger utbruddet av covid 19-pandemien har.
Store samfunnsendringer og kriser, som utbruddet av covid-19, har stor umiddelbar og sannsynligvis langsiktig betydning for tilgang til arbeid og fast inntekt. Marginale grupper og vanskeligstilte er spesielt utsatt for å havne utenfor arbeidslivet.
Rammer ulikt
Covid-19-pandemien har medført konkurser, brudd i verdikjeder, permitteringer og arbeidsledighet. Pandemien har rammet bransjer og næringer ulikt. De langsiktige konsekvensene kjenner vi ikke.
Utsatte yrkesgrupper med usikker tilknytning til arbeidslivet er hardest rammet. Det stiller krav til nye tiltak og samordnet innsats for å styrke arbeids- og næringslivet.
Samtidig kan samfunnsendringer og kriser, som covid-19, kunne bidra til nye muligheter gjennom økt digitalisering og høyere innovasjonstakt.
Tall og analyser er hentet fra høringsutkastet til regional planstrategi 2020-2024, Veien til et bærekraftig Viken (PDF, 10 MB) og Vi i Viken – kunnskapsgrunnlag for en bærekraftig framtid (PDF, 34 MB)