Forbruket må ned 

I dag forbruker vi mer enn hva kloden kan tåle. For å sikre gode levekår for framtidige generasjoner må hver enkelt forbruker endre deler av sin livsstil. 
Mann bærer pappavfall - Klikk for stort bilde  

Bærekraftsmål nr. 12 er blant de bærekraftmålene hvor Norge i dag står lengst unna målsettingene som skal nås innen 2030.  

Både nivået på matsvinn og avfall fra næringsvirksomheter er betydelig problem nasjonalt, men vi har mangelfulle data på regionalt og lokalt nivå.  

Avfallsmengden øker 

Avfallsmengden i Norge (ikke inkludert lett forurensede masser) har økt hvert år siden 2012, og økte med 1,26 millioner tonn fra 2012 til 2017. Samtidig som mengden avfall som gjenvinnes har økt, har mengden avfall som ombrukes (inkl. forbrennes) gått ned.

Det vil si at en stadig større del av avfallsmengden i Norge ikke går til gjenvinning eller ombruk. 

Ifølge Global E-Waste Monitor 2017 er Norge landet med størst avfallsmengde av småelektriske produkter og utstyr per innbygger i 2016. På verdensbasis ble det i 2016 produsert 6,1 kilo avfall av denne typen per innbygger. For de europeiske høyinntektslandene var avfallsmengden betydelig større:  

Elektrisk avfall. Kilo per innbygger (2016)
Land Avfallsmengde (kg) per innbygger
Norge 28,5
Storbritannia 24,9
Danmark 24,8
Nederland 23,9
Australia 23,6
Island 22,6
Sverige 21,5
Finland 21,1


Store forskjeller innad i Viken 

Avfallsmengden fra husholdningene i Viken har blitt redusert med nesten 23 prosent fra 2015 til 2018, fra 541 000 tonn til 419 000 tonn. Det er likevel store forskjeller innad i fylket. 

Ser vi på utviklingen i avfallsmengden per person over tid de siste 16 årene, ser vi at avfallsmengden per innbygger har blitt redusert i tidligere Østfold fylke og tidligere Akershus fylke, mens den har økt i tidligere Buskerud fylke.

Hyttebygging påvirker

Økningen i tidligere Buskerud fylke kan delvis tilskrives den sterke hytteutbyggingen i flere av innlandskommunene.  

Mange hyttekommuner skårer svært lavt på gjenvinning av husholdningsavfall. Det er mulig å anta at hyttebesøkende kildesorterer husholdningsavfallet sitt i mye mindre grad enn den faste befolkningen i disse kommunene.  

Av Vikens kommuner i 2017 var det kun i Asker kommune at mer enn halvparten av husholdningsavfallet ble innlevert for gjenvinning. Gjennomsnittet i kommunene var på 37,6 prosent. 

Gjenbruk og sirkulærøkonomi 

De nordiske landene har så langt vist liten framgang, eller er langt fra målet, når det gjelder å betydelig redusere avfallsmengden gjennom reduksjon, gjenvinning og ombruk.

 Vi i Viken må bidra til et bærekraftig økonomisk system ved å erstatte den tradisjonelle kjøp-, bruk- og kastøkonomien med en økonomi som gjenbruker ressursene. 

Grønt skifte

Fremtidig økonomisk vekst og utvikling må skje innenfor planetens tålegrenser, hvor produkter og tjenester må gi mindre belastning på klima og miljø. Dette kalles det «grønne skiftet». 

Det grønne skiftet og omlegging til sirkulærøkonomi krever evne og vilje til nyskaping og omstilling fra oss alle, på alle nivåer 

Forskning og næringsklynger 

Alle deler av næringslivet vil ha behov for teknologi- og tjenesteutvikling og innovasjon. Sosiale nyvinninger er viktige for å oppnå gjennomgripende omstilling, og bør gå hånd i hånd med teknologisk innovasjon.  

Viken har sterke forsknings- og kompetansemiljøer som bør lede an i det grønne skiftet. Sammen med Vikens mange næringsklynger kan Vikens forsknings- og kompetansemiljøer skape raskere innovasjon og omstilling mot bærekraftig og grønn verdiskaping. 

Nye verdikjeder

Omstillingen til et bærekraftig lavutslippssamfunn krever nye verdikjeder basert på lønnsomme og bærekraftige virksomheter.

Forutsetningene for å få dette til, er at offentlige myndigheter, næringsliv, forskningsinstitutter og universiteter samarbeider i kreative og nyskapende prosesser. 

Til toppen