Klimagassutslippene i Viken går ned, men ikke fort nok 

Mellom 2009 og 2017 gikk de direkte utslippene i Viken ned med 9,5 prosent, eller 449 000 tonn. Men for å bli et lavutslippssamfunn innen 2030 må større kutt og endringer iverksettes umiddelbart.
Bil og lastebil i snøvær - Klikk for stort bilde Getty Images   

Det offentlige og næringslivet har sin del av ansvaret, men også den enkelte kan bidra. 

Personbiler verst på klimagassutslipp – frem til nå 

Transportsektoren utgjør den største kilden til direkte klimagassutslipp i Viken. Veitrafikken alene sto for 42,6 prosent av utslippene i 2017, hvor personbiler sto for 55 prosent av veitrafikkutslippene.  

Personbiler sto for over halvparten av disse utslippene (55 prosent). Samtidig bidrar utvikling innen blant annet motorteknologi og elektrifisering – særlig blant personbiler – til en rask reduksjon av klimagassutslipp fra dette segmentet.

Reduksjon

Fra 2009 til 2017 gikk utslippene fra veitrafikk ned med 461 000 tonn CO-ekvivalenter. Dette tilsvarer 93 prosent av den samlede nedgangen i utslipp fra Viken i perioden. 

Mellom 2009 og 2017 gikk de direkte utslippene i Viken ned med 9,5 prosent, eller 449 000 tonn. Etter 2011 har utslippene gått ned hvert år. 

Krever omlegging

For å kutte klimagassutslippene fra transportsektoren, må alle kjøretøy og maskiner over på bærekraftig, fornybart drivstoff så raskt som mulig. Omlegging fra fossile til fornybart drivstoff gir ikke bare reduserte klimagassutslipp, men bidrar også til renere luft. 

Men selv om utslippene har gått nedover, er denne nedgangen liten sammenlignet med nedgangen som er nødvendig i tiden som kommer for å være i tråd med Parisavtalen. 

Vikens utfordring er å redusere klimagassutslipp i alle sektorer på en rettferdig måte. Videre må vi begrense energibruken, og redusere utslipp fra transport, energiforsyning, oppvarming og fra industri- og landbrukssektoren. 

Graf som viser klimagassutslipp etter sektor i Viken - Klikk for stort bilde    

 

Avskoging fører til klimagassutslipp 

Ifølge FN må klimahensyn settes i sammenheng med arealplanlegging for å øke naturlige karbonlagre og redusere sårbarhet for natur og samfunn. De ulike arealkategoriene som dyrket mark, beitemark og skog har alle ulik kapasitet til å binde CO2.

De største og viktigste naturlige karbonlagrene er hav, myr og skog. Endringer i disse arealtypene kan både føre til utslipp, og redusere arealets evne til å ta opp karbon i årene som kommer.  

Nedbygging påvirker

Fra 2010 til 2015 forsvant over 3200 (netto) hektar skog. Det var også en nedgang i annen utmark og myr. Den største økningen kom i utbygd areal. Når arealtyper som binder mye karbon gjøres om til andre arealtyper, vil klimagassutslippene øke.

Avskogingen i perioden økte klimagassutslippene med 37 000 tonn CO2–ekvivalenter, mens skogen som vokste opp i samme periode kun reduserte utslippene med 5 200 tonn CO2-ekvivalenter. 

Tiltak som funker 

Viken har et stort potensial for å skape nye, klimavennlige arbeidsplasser. Lokalt og regionalt kan det offentlige legge til rette for omstilling til lavutslippssamfunnet ved å fremme samarbeid og etterspørre klimaløsninger. Dette kan gjøres ved å stille krav om klimavennlige løsninger samt utarbeide støtteordninger.

Ulike samarbeids-former, som «Klimapartnere», kan støtte opp om energieffektiv og klimasmart næringsutvikling. Det offentlige kan bidra i utvikling av smarte løsninger, som selvkjørende busser og klimasmarte bygg. 

Det må stimuleres til energieffektivisering, bruk av fornybare materialer, som tre, og iverksetting av miljøtiltak i eksisterende bygg, og i nye bygg- og anleggsprosjekter. Det samme gjelder økt produksjon av fornybar energi.  


Store samfunnsendringer og kriser, som utbruddet av Covid-19, har både umiddelbare og langsiktige konsekvenser for verdiskaping og utvikling i samfunnet. Det er for tidlig å si noe om hvilke langsiktige følger utbruddet av Covid-19-pandemien har for utvikling av utslipp.

Omstilling er nøkkelen

Pandemien ser ut til å gi klimagevinst på kort sikt, med reduserte utslipp og redusert energiforbruk. Samtidig kan vi komme til å se varige positive endringer for klimaet gjennom færre jobb- og fritidsreiser.

Men omstillingsevne og tett kobling mellom næringsliv, offentlige myndigheter og forsknings- og utviklingsmiljøer er en nøkkel for å lykkes i overgangen til et lavutslippssamfunn, og for å skape nye verdikjeder basert på lønnsomme og bærekraftige virksomheter. 

Forbruksvaner må endres 

Indirekte utslipp er klimagassutslipp fra produksjon og transport av varer og tjenester utenfor det geografiske området hvor varen eller tjenesten forbrukes. Vi mangler tall på Vikens indirekte utslipp, men generelt sett kan man regne med at det indirekte utslippet er flere ganger høyere enn det direkte klimagassutslippet.

Indirekte utslipp utgjør en betydelig del av klimagassutslippene fra en virksomhet eller en innbygger. 

Vi i Viken må jobbe målrettet for å redusere klimagassutslippene, slik at vi bidrar til å nå både de regionale, nasjonale og globale målene.

Det betyr at vi også må rette søkelyset mot utslipp som følger av produksjon av varer og tjenester som vi kjøper både i Norge og på det internasjonale markedet. 

Krever helhetlig planlegging

For å oppnå en reduksjon i utslippene kreves en helhetlig planlegging på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. For å sikre klima- og miljøvennlig vare- og tjenesteproduksjon og transport, må Vikens innbyggere endre adferd. 

Vi i Viken  bidra til et bærekraftig økonomisk system ved å erstatte den tradisjonelle kjøp-, bruk- og kastøkonomien med en økonomi som gjenbruker ressursene. 

Til toppen