Utdanning for et bærekraftig samfunn

I Viken er det 7,8 prosent unge som ikke deltar i eller har fullført videregående opplæring, og som ikke er i arbeid.
Gutt med blå hjelm bærer treplanke - Klikk for stort bilde Sturti/Getty Images   

Frafall i skolen øker risikoen for helseproblemer og arbeidsledighet. Relevant utdanning må være tilgjengelig, uavhengig av bosted og bakgrunn. I tillegg må både utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv være med på grønn omstilling for å være rustet til samfunnsendringer og sikre høy sysselsetting.

Selv om stadig flere fullfører videregående opplæring, er det fortsatt mange som ikke fullfører med studie- eller yrkeskompetanse. 

Årsakene til frafallet er komplekse, og det må derfor jobbes på mange ulike arenaer for å forebygge frafall.

Må starte tidlig

Arbeidet må starte allerede i barnehagen og fortsette gjennom hele skoleløpet. Frafallet i videregående skole henger ofte sammen med elevenes sosioøkonomiske bakgrunn, foreldrenes utdanningsnivå, elevens motivasjon, psykisk helse og generell trivsel på skolen.

Mangel på læreplasser er også en medvirkende årsak til frafall for elever på yrkesfaglige utdanningsprogram. 

Mye tyder på at psykiske problemer er den viktigste grunnen til at ungdom ikke fullfører skolen. Det er særlig dem som ikke oppnår kompetansebevis det er viktig å rette innsatsen mot.

Dette er en gruppe som har økt risiko for å ikke kunne delta på sentrale samfunnsområder som arbeidsmarked og boligmarked

Risiko for å bli ufør er også høyere for grupper som ikke har utdanning over grunnskolenivå, samtidig som helseproblemer kan være årsaken til at man ikke får gjennomført et utdanningsløp. 

Geografisk spredning av skoler og arbeidsplasser 

Viken har over 42 000 elever fordelt på 58 videregående skoler. I tillegg kommer over 8500 lærlinger og lærekandidater. Det er også 18 private videregående skoler i Viken.  

Det er derimot stor geografisk spredning i beliggenheten av skolene i store deler av fylket. 

Kart over Viken fylkeskommunes videregående skoler
Kart over hvor fylkeskommunens videregående skoler er plassert geografisk - Klikk for stort bilde Akershus, Buskerud og Østfold fylkeskommuner, 2019   

Ungdom bosatt utenfor byer eller tettsteder har dårligere tilgang til høyere utdanning i nærheten, og må derfor flytte. Det er en utfordring at mange ikke fullfører utdanning eller mangler opplæringstilbud, praksisplasser og muligheter for kompetanseheving.

Dette fører til at de lettere kan falle utenfor arbeidslivet. Likeledes kan manglende digital infrastruktur eller kompetanse være problematisk når samfunnssituasjonen krever hjemmeskole/-utdanning og arbeid hjemmefra

Må være tilgjengelig 

For å ha plass i et arbeidsmarked i endring, er det viktig at etter- og videreutdanning og omskoleringstilbud er tilgjengelig.

Arbeidslivet må tilby flere praksis-, hospiterings- og læreplasser. Relevant utdanning må være tilgjengelig, uavhengig av bosted og bakgrunn.

Arbeidstakere må få mulighet til å øke sin kompetanse mens de er i arbeid. Tilpassede arbeidsplasser, tilgang til lærlingeplasser, gode opplæringstilbud og god veiledning, er viktig for inkludering i arbeidslivet. 

Utdanning og arbeidsliv for samfunnsendringer 

Tilgang til utdanning og opplæringstilbud som gir den kompetansen et fremtidig arbeidsliv etterspør, er en utfordring. I perioder med lavkonjunktur er det spesielt viktig at vi synliggjør mulighetene for bransjedreining og karrierebytte.

Samfunnsendringer og kriser, som Covid-19, vil kunne bidra til nye muligheter gjennom økt digitalisering og høyere innovasjonstakt. 

Covid-19-pandemien har medført konkurser, brudd i verdikjeder, permitteringer og arbeidsledighet. Pandemien har rammet bransjer og næringer ulikt. De langsiktige konsekvensene kjenner vi ikke.

Utsatte yrkesgrupper med usikker tilknytning til arbeidslivet, er hardest rammet. Det stiller krav til nye tiltak og samordnet innsats for å styrke arbeids- og næringslivet. 

Krever samarbeid

Utdanningssystemet må i større grad enn i dag rette seg mot behovene i samfunnet. Dette må skje i samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, myndigheter og arbeidslivets parter. 

Det vil gjøre både befolkningen og arbeidslivet bedre rustet til å håndtere konjunktursvingninger, og til å omstille seg til nye bransjer og arbeidsoppgaver. 

Til toppen