- Det er viktig å snakke om det

Tonje Brenna overlevde terroren på Utøya. Under vår 22. julimarkering ba hun elever og ansatte på Buskerud vgs. om å snakke om det som skjedde og hvorfor det skjedde.

Tonje Brenna på Teams. - Klikk for stort bildeTonje Brenna deltok i vår digitale 22. julimarkering. Ingvild Stegane Strandbråten

- Det regnet den dagen, og det var et stort problem på en leir der det meste foregår utendørs. Jeg brukte formiddagen den 22. juli til å lete etter noen ledige gummistøvler til Gro Harlem Brundtland som kom på besøk i kritthvite sko, forteller Tonje Brenna.

Glad for at "politiet" kom

Plutselig får AUF-erne høre om en bombe i Oslo, og mange blir redde.

- Vi fikk høre at en politimann var på vei over til øya, og vi tenkte at det var trygt og fint at politiet kom. Vi stekte vafler og lagde kaffe for å gjøre det hyggelig, sier Brenna.

Dårlig humor

Så forteller hun om et stort sinne som vellet opp i henne da hun trodde hun hørte kinaputter.

- For en dårlig form for humor nå som så mange er redde!

Brenna løp i retning det hun trodde var kinaputter. Hun snudde brått da hun møtte folk som ba henne løpe, og hun så også at noen ble skutt og falt rett ned. Hun tok med seg ei skadet jente som hun kunne bære. De gjemte seg mellom steinene i en skrent ned mot vannet.

Trodde det var krig

- Vi visste ikke hva vi gjemte oss for. Jeg trodde det var krig i Norge. Store steiner som hadde falt ned over oss, tok imot for skuddene. Vi lå der i halvannen time før vi ble fraktet i en sivil båt. Jeg ropte at hjelpemannskap måtte ta med seg en gutt som var skutt, for jeg så at han levde. De mente han var død. Han ble fraktet til sykehus og overlevde på hengende håret.

Framme på mottakssenteret på Sundvolden hotell var ikke Tonje Brenna trygg. Hun ble reddere og reddere etter hvert som flere viktige politikere, statsministeren og også Kongen kom.

22. juli hver dag

- Og da jeg kvelden etter kom tilbake til Oslo, var det som om det var krig. Gatene var tomme, det var glasskår og papir, og det var soldater overalt. Første tiden etterpå var tøff, men det har, takket være psykolog og kriseteam, gått bedre etter hvert, og i dag er livet mitt bra, selv om jeg lever med 22. juli hver dag.

Brenna minner om at det er mange av de over 500 overlevende det ikke går bra med, og at det finnes mange pårørende der ute som også har det fryktelig vanskelig.

- Derfor er det så fint at dere bruker tid på dette og prater om det. På den måten kan vi kanskje hindre at noe så fælt skjer igjen, avslutter Brenna.

- Mangfold til det beste

Bilde av en skjerm. - Klikk for stort bildePetter Eirik Nustad fra HL-senteret stilte spørsmål og ga noen svar. Ingvild Stegane Strandbråten  Peder Eirik Nustad fra HL-senteret var også med på vår digitale markering i dag. Han er prosjektleder for Dembra (Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme, som støtter skoler i forebygging av antisemittisme og rasisme, udemokratiske holdninger og radikalisering).

Han snakket om hvordan det kunne skje, om det kan skje igjen og om hva vi kan gjøre for at det ikke skal skje igjen. Han la fram terroristens fiendebilde og fordommer.

- Vi må se opp for tanker om at «de» er en trussel mot «oss». Vi må kjempe for demokrati framfor vold, vi må sørge for at alle har en gjeng, at vi lærer oss kritisk refleksjon og kunnskap i skolen, og vi må være bevisste på at mangfold finnes. Hvordan kan mangfold bli til det beste for oss? spurte Nustad.

Uenighetsfellesskap

Ragnar Moen snakker i et klasserom. - Klikk for stort bildeRagnar Moen utfordret elever og ansatte på spørsmål knyttet til fordommer og respekt. Ingvild Stegane Strandbråten  Også vår egen Ragnar Moen, som er lektor i historie, religion og politikk, fokuserte på mangfold i sin økt.

- Alternativet til mangfold er at vi alle er like. Hvem skulle vi i så fall likne på? spurte Moen før han viste bilder av kjente mennesker, og det ble litt latter rundt omkring i klasserommene.

- Mangfold er et faktum. Vi må diskutere hvordan vi skal håndtere mangfoldet, og vi må ha et uenighetsfellesskap der det er demokratisk å være opprørt og sint, der målet ikke alltid er å bli enige, og der vi kan være enige om å være uenige.

Han avsluttet sin seanse med at vi må:

  • TÅLE uenighet
  • TØRRE å spørre

Elever sitter på to rekker i et rom. - Klikk for stort bildeElever i 3STB fulgte med på Brenna, Nustad og Moen. Ingvild Stegane Strandbråten

Til toppen