De ukrainske ungdommene trives godt på Greåker videregående skole. Fra venstre: Nikita Liubushkin (16), Camilla Eliassen (fagleder) og Yelyzaveta Taranenko (16). Katrine Benedicte Siebke Hunstad, Viken fylkeskommune.

Et stort antall flyktninger fra Ukraina har gjort det nødvendig å tenke annerledes på mange områder i samfunnet, også når det gjelder videregående skole. Derfor etablerer Greåker videregående skole fra neste skoleår et eget utdanningstilbud innen studiespesialisering for ungdommer med ukrainsk bakgrunn.

– Ukraina har et velfungerende skolesystem, men det er annerledes enn det norske. Dette tilbudet tetter hullene mellom de ulike systemene, slik at elevene er bedre rustet når de skal begynne på høyere utdanning, sier Camilla Eliassen, avdelingsleder for studiespesialisering og mottaksklasser ved Greåker videregående skole.

Har mye utdanning fra før

I Ukraina er det 12 år med lovfestet rett til  skolegang, der 10.-12. trinn tilsvarer norsk videregående skole. De fleste ukrainske elever er ferdige med skoleopplæringen når de er 17-18 år. Det betyr at mange av ungdommene som kommer til Norge har fullført flere av fagene de får undervisning i på norsk videregående skole.

– Elevene fra Ukraina har mye utdanning fra før. Derfor har vi laget et fleksibelt program, der vi legger vekt på å styrke kompetansen hos elevene i de fagene det er behov for. Vurderingen gjøres utfra den enkelte elevenes vitnemål fra Ukraina, sier Eliassen.

Ekstra undervisning i norsk og engelsk

Eliassen forteller at elevene fra Ukraina ofte har fullført fag som matematikk og naturfag på samme nivå som norsk videregående skole, mens det er behov for ekstra undervisning i språkfagene. Derfor får de mer undervisning i norsk og engelsk enn norske elever.

 – Norsk er jo nytt for de fleste Ukrainere, og de starter også engelskundervisningen senere enn vi gjør. Å lære norsk er nøkkelen til å lykkes i skolesystemet, og gode engelskkunnskaper er nødvendig i en rekke høyere utdanningsløp. Derfor får disse elevene mer undervisning i språk, mens de kan få fritak fra fag de har fra før, sier Eliassen.

Elevene har ti timer norskundervisning i uken, mens norske elever på VG1 har fire. De har også fellesundervisning i engelsk over to år, mens de norske elevene kan velge bort faget etter det første året på skolen.

Må lære norsk fort

Sekstenåringene Nikita Liubushkin og Yelyzaveta Taranenko går i kombinasjonsklassen ved Greåker videregående skole. De har begge vært i Norge i ni måneder, og har måttet sette seg inn i mye nytt på kort tid. De syns at språket er blant de største utfordringene.  

– Å lære et nytt språk så fort er en utfordring. Vanligvis lærer man språk over tid, og får en mer naturlig utvikling, sier Taranenko.

– Det vanskeligste er å kommunisere når man ikke snakker norsk. Når man kan enkle setninger, men mangler ord for å nyansere det man sier, er det lett å bli misforstått, sier Liubushkin.

Begge er glade for å kunne følge et utdanningsløp som er godt tilpasset egne behov.

– Dette studieprogrammet er et godt tilbud som gir muligheter for videre studier, til tross for manglende norskkunnskaper, mener Taranenko.

Vil studere i Norge

Liubushkin og Taranenko trives godt på Greåker videregående skole, og har fått nye venner både i og utenfor kombinasjonsklassen.

– Det er ikke vanskelig å snakke med de norske, det tar bare mer tid. Og det er positivt at skolen har et internasjonalt miljø, det gjør omstillingen enklere, sier Taranenko.

Skolen starter snart opp med språkkafé, der de ukrainske ungdommene får øve på norsk sammen med utvalgte språkambassadører på sin egen alder. Det kan komme godt med for de to sekstenåringene, som begge planlegger å studere i Norge.

– Jeg vil studere jus og bli advokat, sier Taranenko, som allerede har lært det norske ordet «rettslære».

​Liubushkin har ikke bestemt seg for hva han skal bli ennå, men er klar på at han også ser for seg høyere utdanning.

– Jeg vil studere på universitetet og jobbe i Norge, sier han.

Viktig for integreringen

Fylkesråd for utdanning og kompetanse, Heidi Westbye Nyhus Morten Brakestad

​Krigen i Ukraina og den medfølgende flyktningsituasjonen gjør at mange unge mennesker har blitt bosatt i Viken det siste året.  Fylkesråd for utdanning, Heidi Westbye Nyhus (Ap), er glad for at flere av disse ungdommene nå får et godt tilpasset studietilbud.

– Dette er et veldig godt tilbud. Utdanning er en av de viktigste faktorene for god integrering. Mange unge mennesker på flukt har mistet muligheten til god og trygg utdanning, og da er det viktig og riktig at vi legger til rette for at de kan fortsette utdanningen sin her i Norge, sier Nyhus.

Tilbudet om mottaksklasse på Greåker videregående skole er fylkesomspennende, og alle ukrainske flyktninger med ungdomsrett som er bosatt i fylket kan søke seg til studietilbudet. Tilbudet tar inn elever gjennom hele skoleåret.