Rådgiver Silje Lafton har snakket med to vg2-lærerere på byggfag og betong, Bjørn Erik Røysi og Lasse Kristoffer Wenner Solbakken om hva de erfarte da de var på den alderen. Hør historiene deres og få gode tips til dine egne muligheter. 

Silje N S Lafton

Hør episoden på Spotify

Hør episoden på hjemmesiden til PSSST!

Bjørn Erik

Bjørn Erik har lang fartstid på Hønefoss videregående skole. Han har jobbet her i 33 år, og er mer eller mindre født inn i en tømrerfamilie. Han har gått tømrerutdanning på videregående selv, og har tatt fagbrev innen både forskaling og tømrer. Dette har gitt han en allsidighet som gjør han enda mer attraktiv på arbeidsmarkedet, og han anbefaler gjerne en slik løsning for våre elever. Han har jobbet som forskalingsnekker og tømrer tidligere, men da arbeidsmarkedet i byggebransjen var helt på bunnen og kanskje 100 søkere på en byggelederjobb på 80-tallet, så hadde han flere ben å stå på. 

Da Bjørn Erik var ung, så var det litt andre tider. Han var blant de første i Norge som havnet under den da nye fagbrev-ordningen. Men han hadde uansett vært vant til å jobbe mye fra før han ble lærling, så han syntes ikke overgangen ble så dramatisk. I dag forekommer nok dette i noe mindre grad, selv om vg2-elever faktisk får tre dager i uken med praksis her hos oss. 

Etter et år i Forsvaret kjøpte han seg et gammelt hus, pusset opp dette og etablerte seg her i distriktet som 20-åring. Han hadde ingen plan om å bli lærer, men tok både teknisk fagskole og pedagogisk utdanning mens arbeidsmarkedet var dårlig. Plutselig hadde han enda flere muligheter, og havnet etter hvert i skolen. Og der har han blitt.

Kristoffer

Kristoffer har også fått mye inspirasjon hjemmefra før han valgte håndverksveien. Han ble dratt med når familien pusset opp hjemme, og han skjønte tidlig at dette var noe han mestret. Han valgte byggfag grunnkurs etter ungdomsskolen, og Bjørn Erik ble læreren hans innen betong. Allerede den gang var det mye praksis i lokale bedrifter under utdanningen, og for Kristoffer ble dette av så stor betydning, at han har blitt i bransjen inntil dags dato. 

Kristoffer opplevde at det ble stilt mye høyere krav da han gikk fra å være elev til å bli lærling. Han syns det er viktig å formidle erfaringen videre, at man skal huske på at det ligger en ekstra forventning på en lærling, fordi de faktisk mottar lønn under utdanningen. Man skal gjøre seg fortjent til lønna, rett og slett. Selv bodde Kristoffer hjemme gjennom lærlingtiden og flyttet først ut da han valgte påbygg for å få muligheten til å studere videre senere. Da tok han en ekstrajobb innen psykiatrien og fikk gode erfaringer med seg derfra. Men det var nå en gang betongfaget som traff han mest. Etter en del år i praksisfeltet valgte også han en videreutdanning på fagskole, og ser at arbeidsmarkedet har stort behov for hans kompetanse. 

Bjørn Erik og Kristoffer legger begge vekt på at noe av det som har vært veldig viktig for dem, er å fullføre noe man har begynt på. Så kan man heller bygge ut og bygge på med mer kompetanse etter hvert. Byggebransjen har stort behov for både håndverkere og ingeniører med en praktisk bakgrunn. De sier at det å tåle noen «regnværsdager», i betydningen at ikke alle dager på jobb er like morsomme, så er evnen til å stå i noe til det er fullført før man velger en ny retning, en egenskap som verdsettes. 

Tekst: Silje N S Lafton