Ny podkast-episode: Veien blir til HVIS du går

Logo for podkasten - Klikk for stort bilde

Når ungdommen vår er ferdig med videregående skole, er det mange som opplever at rammene rundt dem løses opp. Hva skal til for at de skal kjenne seg trygge når de velger seg bort hjemmefra, bort fra venner og familie og bort fra en innrammet skolehverdag?

 I denne episoden av rådgiverpodkasten ved Hønefoss videregående skole, så har rådgiver Silje Lafton snakket med fellesfaglærer Håvard Westheim og kunstfaglærer Cathrine Dahl. Vi får høre hvordan disse lærerne syns det var både vanskelig og skummelt å følge drømmene sine som ungdommer, men de turte det likevel. Lær av erfaringene til Håvard og Cathrine. De tok noen sjanser, samtidig som de trengte noen trygghetsfaktorer i livene sine for å ta det store steget.

Bilde av Cathrine og Håvard - Klikk for stort bilde Florian Rrahmani

Hør episoden på Spotify

Hør episoden hjemmesiden til PSSST!

Cathrine

Cathrine har selv vært elev på Tegning, form og farge her på Hønefoss vgs, og er nå tilbake som lærer på utdanningsprogrammet Kunst, design og arkitektur. Hun har alltid vært kunstinteressert, og hun vokste mer eller mindre opp i verkstedet til venninnens far, som hadde et reklamebyrå. Hun kommer selv fra en håndverkerfamilie, og da hun oppdaget at noen kunne leve av å jobbe med tusjer og malesaker, noe som var helt uvirkelig for henne, ble dette en viktig motivasjonsfaktor for hennes valg av utdanning.

Da rådgiveren på skolen rådet henne til å gå Helse- og oppvekstfag, fordi hun var opptatt av kropp og anatomi, våknet motstanden i Cathrine. Hun fikk bruk for denne interessen i kunstfagene også. Etter et trygt år på Folkehøgskole, valgte hun å flytte til Lofoten for å gå Kunst- og filmfagskolen. Kunstakademiet i Oslo, Bergen eller Trondheim føltes som en uoppnåelig drøm, men hun kom inn i Trondheim etter et år som gullsmed-medarbeider og noe filmproduksjon. Dette ble selvsagt en boost for selvtilliten, og i kjølvannet av dette møtte hun både den store kjærligheten og hun fikk muligheten til å jobbe som billedkunstner.

Hun reiste landet rundt med den kulturelle skolesekken og hun kom inn i et kunstnermiljø i Trondheim som var fantastisk stimulerende og gøy. Hun har jobbet som kunstner i mange år, og har undervist på ulike skoleslag ved siden av. Hun har erfart at de kreative yrkene er veldig spennende, men de krever ofte at man trenger litt inntekt ved siden av.

Håvard

Håvard valgte studieforberedende på Ringerike videregående fordi han tenkte at da hadde han mange studiemuligheter etter skolen. Dessuten var det dette vennegjengen valgte, så da ga utdanningsvalget seg litt selv. At han skulle bli lærer lå aldri i kortene, derimot var han veldig opptatt av biler.

Etter Forsvaret tok han mange sertifikater på Risesletta via Hønefoss vgs, blant annet på lastebil og buss. Da kjæresten flyttet til Sogndal ble han med. Han søkte på jobb som lastebilsjåfør i Sogndal, men tilfeldigheter førte han inn i et studium i idrett i stedet. Da kjæresten flyttet tilbake til Hønefoss, så ble han igjen med på lasset, og hoppet på studier innen matematikk.

Han har alltid fulgt drømmen sin, og gjort de tingene han syns har vært morsomt. Håvard har alltid vært glad i trening og også musikk. Mye fritid har gått med til trening og korps. Selv om planen aldri var lærer, så får han brukt alt han liker å drive med i dette yrket. Ikke minst er vi som jobber her, og elevene våre, glade for at han kan frakte oss rundt i buss når vi vil på tur!

Håvard har en veldig variert yrkesbakgrunn, med alt fra pølsemaker til bilfag, og fra bussjåfør til korpsinstruktør og vært lærer i mange skoleslag. Med bakgrunn i sin egen spennende karrierehistorie råder han elevene våre til å velge en utdanning ut fra hva de syns høres gøy ut. Skal man stå i en jobb i mange år, så må man trives med det man driver med. 

Cathrine slenger seg på og er enig med Håvard. Det er helt greit å «gå litt på trynet». Lidenskapen kan endre seg litt med årene, men de er enige om man må tørre å ta noen valg. Noen er gode, og noen er ikke like gode. De menneskene du møter på veien er viktige. Og Cathrine drister seg til å endre uttrykket «veien blir til mens man går» til at «veien blir til HVIS du går». Man må tørre å hoppe litt i det.

Samtidig forteller de at noen trygghetsfaktorer er viktige å ha. Mens Håvard fant trygghet i kjæreste og venner, så fant Cathrine trygghet i folk hun hadde rundt seg som hadde prøvd ting før henne.

Tekst: Silje N S Lafton

Til toppen