Historiske Viken

Viken eller Vika er et historisk navn på kystlandskapet rundt Oslofjorden.

Kart over Viken i middelalderen - Klikk for stort bildeKart over Viken i middelalderen Ivar Refsdal I sin største utstrekning ble navnet Viken brukt om hele kystområdet rundt Indre og Ytre Oslofjord, fra Göta älv (ved Gøteborg) til Lindesnes. I senmiddelalderen ble navnet mest brukt om det sørøstlige området som i dag er Bohuslän. Viken kan ha vært det norrøne navnet på hele havområdet som vi nå kaller Skagerak.

I grenseland mellom Norge, Danmark og Sverige

Viken var lenge et grenseområde mellom Norge i vest, Danmark i sør og Sverige i øst. På 800- og 900-tallet var Viken hovedsakelig kontrollert av danske konger. De første norske kongene til å ta kontroll over Viken kan ha vært Olav Tryggvason (norsk konge ca. 995–1000), Olav Haraldsson (Olav den Hellige) i 1016, og senere på midten av 1000-tallet kongene Magnus Olavsson og Harald Hardråde. I borgerkrigstiden (1130–1240) var Viken dominert av baglerne, som med dansk støtte kjempet mot birkebeinerne. Først etter at den danske kongen Valdemar II døde i 1241, fikk de norske kongene full kontroll over Viken og Østlandet, og som et symbol på dette ble også hovedstaden flyttet fra Bergen til Oslo i 1314.

Ikke et administrativt område

Det er en klar oppfatning at bruken av navnet Viken under vikingtid og middelalder ikke var en betegnelse for et administrativt område omfattet av bestemte fylker eller senere sysler. I den grad Viken ble brukt som en administrativ enhet, mener Norseng at vi neppe kan strekke dette lengre enn med henvisning til middelalderens forsvarsordning (leidang) og inndelingen av kystdistriktene i skipsreider (som stilte skip, mannskap og proviant til rådighet for kongen).

Leidangsordningen gjaldt for de som bodde ved sjøen, og så langt inn i landet som laksen går opp. Denne defineringen av hvem leidangsplikten omfattet, kan også definere middelalderens oppfatning av hvor langt inn i landet Viken strakk seg.

Tydeligere grenser med kontroll over kystområdet

Tidlig i vikingtid og middelalder (i fravær av administrative organer) var det uklare grenser for hvilket landskap som omfattet Viken. Dette ble klarere med de norske kongenes kontroll over kystområdet i Viken. Det ble da etablert administrative styringsorganer for Viken som Borgartinget og Oslo bispedømme.

Inntil 1000-tallet hadde Agder ned til Lindesnes vært en del av Viken, men ble nå en del av Vestlandet og kom under Gulatinget. Grensen for Borgartinget (og Viken) i sørvest ble da satt ved et sted kalt Rygjarbit, trolig Gjernestangen i Risør kommune mellom Agder og Telemark. Grensen i sørøst gikk ved Göta älv. Den besto fram til 1658, da området fra Svinesund og sør til Göta älv ble svensk.

Ifølge Borgartingsloven var tre fylker omfattet i lagdømmet. Det var

  1. Ranriket/Ranafylket (landskapet mellom Svinesund og Göta älv, i dag Bohuslän)
  2. Vingulmork/Vingulmark (Hurumlandet, Oslo, Østfold og Akershus minus Romerike)
  3. Vestfold (med blant annet Grenland i dagens Telemark)

Det er interessant å merke seg (jf. betoningen av at Viken var et kystlandskap) at Romerike i Akershus (sammen med Glåmdalen) på denne tiden var en del av Raumafylket i Opplandene, og tilhørte tingkretsen Eidsivating med felles ting på Eidsvoll. Oslo bispedømme som ble opprettet i siste halvdel av 1000-tallet, omfattet fram til opprettelsen av Hamar bispedømme i 1152/1153 både Viken og Opplandene.

Mens vi finner lite igjen av det historiske Viken i det nye Viken-fylket, har lite endret seg i lagdømmeinndelingen. Fremdeles inngår Buskerud, Oslo og Østfold og deler av Akershus (minus romerikskommunene) i lagdømmet Borgarting.

Gamle byer i Viken

I vikingtiden var det kun én by i Norge. Den het Kaupang i Skiringssal og lå i Viken, i Viksfjorden 5 km utenfor Larvik sentrum. Den ble grunnlagt rundt år 800 e.Kr., men rundt 950 forsvant den da en ny by, Tønsberg, oppsto i nærheten.

I middelalderen bodde under fem prosent av Norges befolkning i byer. Bergen var den suverent største med rundt 6000 innbyggere. Deretter fulgte Nidaros og Oslo med rundt 3000 innbyggere hver. Sammenlignet med resten av Norge var Viken et urbant område. Allerede på 1000-tallet var det fem byer i Viken: Skien, Tønsberg, Oslo, Borg (Sarpsborg) og Konghelle. Senere kom Marstrand og Oddevoll (Uddevalla).

Kilder

Tekst: Stein-Owe Hansen

Til toppen