31/2020 Skriftlig spørsmål til fylkesrådet fra Tore Opdal Hansen (H) - spørsmål til fylkesrådet fra Høyre

  • Nummer: 31/2020
  • Dato innsendt: 08.06.2020
  • Dato besvart: 18.06.2020

Skriftlig spørsmål til fylkesrådet fra Tore Opdal Hansen (H) - spørsmål til fylkesrådet fra Høyre

Spørsmål fra Høyre

  1. Etter sammenslåingen av de tidligere fylkene var det store ulikheter i lønn på ellers like arbeidstagere. Det ble arbeidet for en viss harmonisering av lønn, ikke minst som del av kommende lønnsoppgjør. Hva er status for dette arbeidet nå, og hvordan vil det påvirke budsjettet for neste år? 
     
  2. I sak om inntektsrammer og strategier for årsbudsjett 2021 og økonomiplan 2021-2024 beskrives det hvordan klimabudsjett vil være en del av arbeidet. Det beskrives metodikken som ligger til grunn og hvordan man planlegger å utvikle dette videre. Det som ikke er særlig beskrevet er hvordan klimagassutslippene, og budsjetteringen av disse, vil knyttes opp mot budsjettet for øvrig. Vil fylkesrådet sikre at denne koblingen er til stede, slik at man ser hvordan budsjettprioriteringene påvirker klimagassutslippene?
     
  3. Hvordan blir komiteen og fylkestinget involvert i arbeidet med budsjett og økonomiplan etter at den finansielle situasjonen er blitt mer usikker etter covid19, blant annet når det gjelder skatteinngang, og i diskusjonen om hvordan man skal sikre at de planlagte investeringene blir gjennomført når inntektssiden er usikker? 
     
  4. Hvilke institusjoner/organisasjoner innenfor scenekunst, dvs. teater, dans og opera, er det som får bevilget penger fra Viken fylkeskommune og på hvilket nivå vil fylkesrådet videreføre støtten? 
     
  5. Hvilke frivillige organisasjoner er det som har søkt om støtte fra Viken fylkeskommune på grunn av koronapandemien, hva har de søkt om å få og hvilken støtte er innvilget? 
     
  6. I hvilken grad har idretten søkt om støtte fra Viken fylkeskommune på grunn av koronapandemien, hvem har søkt om hvor mye og hvilken støtte er bevilget? Hvilke konsekvenser vil dette få for årsbudsjettet i 2021? 
     
  7. Kurs for selvstendige og frilansere på kr 500 000: Tiltaket er flyttet fra næring til kultur og vi ble orientert om at tiltaket var overlatt til voksenopplæringen. Det står ingenting i tertialrapporten eller i orientering til komitéene om status for tiltaket så langt. Her bes fylkesrådet orientere om både status så langt, hvor mange som har benyttet seg av tilbudet og fordelingen på de geografiske stedene som tilbyr dette i Viken.
     
  8. Tiltak til næringsutvikling og mobilisering for økt innovasjon blir omtalt med stort antall søknader, men også flere søknader som er underkjent av ulike årsaker. I den forbindelse ber vi om en oversikt over antallet bedrifter og bransjer som har fått godkjent søknader, og hvor mye midler som hittil er utbetalt. Vi ønsker også en oversikt over antallet bedrifter og bransjer som har fått avslag og en fordeling på type avslagsbegrunnelsene som foreligger. 
     
  9. Det ble i behandlingen av saken i komité for utdanning i Viken fylkeskommune ytret bekymring omkring tilgangen på læreplasser for elever fra fag og yrkesopplæringen. I Fylkesrådets saksfremlegg finner vi på side 11: Det er knyttet stor usikkerhet rundt konsekvenser av Covid-19 for fagopplæringen. Først og fremst er det usikkerhet rundt antall søkere til læreplass som vil få kontrakt denne sommeren. Dette vil også påvirke oppbygging av andre tilbud, som f.eks. fagopplæring i skole (alternativ vg3) og kvalifiseringskurs for søkerne som ikke får læreplass. Som følge av Covid-19 har en iverksatt en rekke fordyrende tiltak knyttet til fagprøvegjennomføring, for eksempel smitteverntiltak, digitalisering, antall prøver som kan gjennomføres samtidig m.m. Vi i Høyre deler de bekymringer som flertallet i komiteen også la inn i sitt punkt 1 i merknad til saken. 

    A) Hva er fylkesrådets vurdering av omfanget av tiltakene som pr i dag synes nødvendig for å motvirke bortfallet av læreplasser? 

    B) Hvordan sikrer fylkesrådet ressurser til å kunne gi alternative tilbud og gjennomføre avbøtende tiltak for elever og lærlinger?
     
  10. Det er i saken varslet endringer i prosjektet med investering i skoleutviklingen ved Kongsberg videregående skole. I det eksisterende prosjektet er det lagt opp til tett dialog og samutvikling  med Kongsberg kommune og deres eiendomsforvaltning. I saksdokumentene varsles det både omarbeidelser og utsettelse av byggestart med forventet utsatt ferdigstillelse. Det varsles også ny politisk behandling av både premissene for prosjektet og selve prosjektgjennomførelsen. 

    A) Hvilke konsekvenser for tilbudet til elevene i Kongsbergområdet vil den nå planlagte progresjonen i prosjektet få? 

    B) Hvordan ivaretar Fylkesrådet de avtaler og disposisjoner som er gjort av Kongsberg kommune i det videre prosjektarbeidet?
     
  11. To av de 10 regionale vitensentrene i Norge finnes i Viken. Både Vitenparken Campus Ås og Inspiria science center mottar statlig tilskudd til driften gjennom egen post i statsbudsjettet. Kunnskapsdepartementet sier i omtalen av denne posten at målet med tilskuddet er å utvikle regionale vitensenter som et tilbud til skoleverket (elever, studenter, lærere, foreldre) og allmenheten på deres område.

    A) I hvilken grad ser fylkesrådet at fylkeskommunens økonomiske bidrag kan videreføres og sikre forutsigbare rammer for driften av vitensentrene? 

    B) Hvordan ser fylkesrådet for seg at vitensentrenes tilbud best mulig kan gjøres tilgjengelig for alle elever i Viken, inkludert nødvendig finansiering for å sikre dette? 
     
  12. Hvor mye kostet det fylkeskommunen å sende ansatte mellom de tre fylkeshusene i januar og februar i forhold til april og mai i forbindelse med møtevirksomhet m.m?
     
  13. Hva vil det koste dersom vi harmoniserer eksisterende ordninger med gratis buss for skoleklasser mellom klokken 09 og 14?

Svar fra fylkesrådet

1. Etter sammenslåingen av de tidligere fylkene var det store ulikheter i lønn på ellers like arbeidstagere. Det ble arbeidet for en viss harmonisering av lønn, ikke minst som del av kommende lønnsoppgjør. Hva er status for dette arbeidet nå, og hvordan vil det påvirke budsjettet for neste år?

Svar fra fylkesråd for finans og administrasjon Halvard Ingebrigtsen

Grunnet ulik tilgang på kompetanse, ulik arbeidsgiverstrategi og ulik lønnspolitikk i de tre tidligere fylkeskommunene er det forventet behov for lønnsharmonisering. Problemstillingen er i hovedsak isolert til nyetablerte enheter i fylkesadministrasjonen (inkl. tannhelse), der kollegaer fra tre tidligere fylker nå skal jobbe sammen, med likt ansvar og like oppgaver, mot felles mål og resultater. Det er grunn til å tro at behov for lønnsharmonisering er noe mindre på fylkeskommunens virksomheter. I den grad det er store forskjeller mellom virksomhetene, skyldes ikke disse forskjellene etableringen av Viken. Det kan imidlertid være behov for å vurdere harmonisering av lønn i til virksomhetsledere, rektorer og øvrige lederstillinger.

Generelt oppleves det at lønnsharmonisering er viktig for at ansatte skal oppleve å bli sett og verdsatt, og for å ferdigstille etableringen av en ny organisasjon. Vi har ikke analysert fakta i detalj, men når det gjelder lønnsforskjeller ser vi at de noen steder er så store at det kan bli en arbeidsmiljøutfordring dersom det ikke håndteres. Det presiseres at begrepet lønnsharmonisering ikke betyr lik avlønning, men utjevning slik at forskjeller som eksisterer kan forklares og begrunnes.

Ved innplassering i lederstillinger i fylkesadministrasjonen, ble det foretatt ny selvstendig lønnsfastsettelse, slik at avlønning i disse stillingene er harmonisert. For øvrige stillinger starter kartleggingen nå i disse dager.

Grovskisse til prosess

Det er ledelsen som er ansvarlig for oppfølging av lønnsharmoniseringen, men det er viktig at utarbeidelse av policy og de konkrete vurderingene gjøres i tett samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene.

I påvente av avklaring rundt økonomisk handlingsrom, må det analyseres hvor stor utfordringen med harmonisering er. Det må utarbeides oversikter internt i avdelinger/seksjoner innenfor og på tvers av rådsområder. I tillegg må ledere og tillitsvalgte samarbeide om hvilke stillinger en som tilhører i en gruppe det er naturlig å sammenligne.

Prosessen styres av arbeidsgiver. Arbeidstakerorganisasjonene inviteres til å gi innspill i prosessen. Arbeidsgiver konkluderer lønnsharmonisering etter drøfting. Dette fordi det ikke foreligger noen forhandlingsbestemmelse, og det følger heller ingen tvisteløsning til slike prosesser.

Arbeidet med sammenstilling av analysegrunnlag startes før sommeren, og tas sikte på å være ferdigstilt i september. Deretter utarbeides videre plan for gjennomføring, hvor de ulike miljøene listes i prioritert rekkefølge. De miljøene som har de største forskjellene og utfordringer knyttet til lønnsforskjeller må prioriteres først. Uforklarlige lønnsforskjeller bør utjevnes så langt som mulig, og så tidlig som mulig. Det antas at det vil gå 3-5 år før arbeidet kan sies å være sluttført.

Oppstart av arbeidet med lønnsharmonisering etter fastsatt plan, forutsetter budsjettmessig dekning. Hvor stor påvirkning harmoniseringsarbeidet vil få på de årlige budsjettene avhenger av kostnadsanslag, ambisjon og tidsplan for gjennomføring.

2. I sak om inntektsrammer og strategier for årsbudsjett 2021 og økonomiplan 2021-2024 beskrives det hvordan klimabudsjett vil være en del av arbeidet. Det beskrives metodikken som ligger til grunn og hvordan man planlegger å utvikle dette videre. Det som ikke er særlig beskrevet er hvordan klimagassutslippene, og budsjetteringen av disse, vil knyttes opp mot budsjettet for øvrig. Vil fylkesrådet sikre at denne koblingen er til stede, slik at man ser hvordan budsjettprioriteringene påvirker klimagassutslippene?

Svar fra fylkesråd for klima og miljø Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim

Beskrivelse av hvordan klimabudsjettet og budsjettering av disse vil knyttes opp mot økonomibudsjettet.

Fylkesrådet har satt som politisk mål at fylkeskommunen skal bli en fossilfri virksomhet innen 2028, og fylkesrådet arbeider med konkretisering av tiltak for å nå målet. Slike tiltak kan inngå i klimabudsjettet og i økonomibudsjettet for 2021 og økonomiplanen 2021 –2024.

Klimabudsjettet er et utviklingsarbeid som kommer til å pågå over noen år. Arbeidet med å koble klimabudsjettet til økonomibudsjettet vil baseres på metodikk som er under utvikling i Oslo kommune m. fl. for å utarbeide klimabudsjett og klimaregnskap. Metodikken omfatter også hvordan klimabudsjett kan gjøres til et styringsverktøy i organisasjonen ved å kobles til milepæler i budsjettprosessen. I kommende budsjettprosess legges det først og fremst opp til å presentere ulike tiltak som kobles mot direkte utslipp for Viken FK med tilhørende budsjetterte kostnader og klimaeffekter der det har vært mulig å estimere dette. Rapportering på tiltak vil skje gjennom oppfølging og rapportering ifm. den ordinære økonomirapporteringen. 

For å kunne estimere effektene av ulike klimatiltak på lengre sikt er man avhengig av å utvikle en referansebane som viser størrelsene på virksomhetens framtidige klimagassutslipp dersom man ikke setter inn tiltak. Virksomhetens utslipp med tiltak vil dermed kunne måles opp mot denne referansebanen, og samtidig sammenlignes med kostnader. For å beregne en referansebane er man først og fremst avhengig av gode grunnlagsdata. For Viken fylkeskommune betyr dette at man har behov for et tallregnskap som deretter kan omregnes til klimagassutslipp basert på faste beregningskriterier. Første mulighet for å beregne et klimaregnskap med god nok kvalitet er for regnskapsåret 2020. Tallregnskapet for 2020 er klart våren 2021 og kan danne grunnlaget for et klimaregnskap og en referansebane som tiltakene kan måles i forhold til. Samtidig blir 2020 et noe annerledes år på grunn av Korona-situasjonen, og dermed ikke så representativt referanseår for tiltaksberegningene.

Det presiseres at alle vedtak og forutsetninger for utarbeidelse av klimabudsjett ikke er på plass enda.

3. Hvordan blir komiteen og fylkestinget involvert i arbeidet med budsjett og økonomiplan etter at den finansielle situasjonen er blitt mer usikker etter covid19, blant annet når det gjelder skatteinngang, og i diskusjonen om hvordan man skal sikre at de planlagte investeringene blir gjennomført når inntektssiden er usikker?

Svar fra fylkesråd for finans og administrasjon Halvard Ingebrigtsen

Komiteer og fylkestinget har i løpet av våren blitt holdt løpende orientert om den økonomiske situasjonen knyttet til Covid19. Dette har skjedd både i form av saker knyttet til regjeringen tiltakspakker og orientering(er) gitt av finansråden. I tillegg legges det fram sak for fylkestinget nå i junimøtet om rapportering pr 1. tertial 2020, rebudsjettering av investeringer fra 2019 til 2020, samt sak om inntektsrammer og strategier for årsbudsjett 2021 og økonomiplan 2021-2024. Disse sakene redegjør for den økonomiske situasjonen både på kort og lang sikt, og vil således være et grunnlag for det videre arbeidet med årsbudsjett 2021 og rullering av den 4-årige økonomiplanen.

Fylkesrådet følger den økonomiske situasjonen til Viken tett, inkludert utviklingen i Vikens skatteinntekter. Fylkesrådet vil oppdatere fylkestinget utover høsten 2020 dersom Vikens økonomiske rammebetingelser og økonomiske situasjon skulle tilsi at det er behov for det.

Arbeidet med disse dokumentene og prosessene vil i sum danne grunnlag for fylkesrådets arbeid med årsbudsjett og økonomiplan utover høsten og frem mot statsbudsjettet for 2021 som legges fram den 7. oktober.

Fylkesrådet har varslet at forslag til årsbudsjett 2021 og økonomiplan 2021-2024 legges fram i slutten av oktober.

4. Hvilke institusjoner/organisasjoner innenfor scenekunst, dvs. teater, dans og opera, er det som får bevilget penger fra Viken fylkeskommune og på hvilket nivå vil fylkesrådet videreføre støtten?

Svar fra fylkesråd for kultur og mangfold Camilla Sørensen Eidsvold

Følgende institusjoner og organisasjoner innen scenekunst, mottar driftstilskudd fra Viken fylkeskommune i 2020 basert på fylkestingets vedtatte budsjett:

  • Brageteatret – regionteater for Buskerud AS
  • Østfold internasjonale teater AS
  • Viken ung teater
  • Opera Østfold AS
  • Oscarsborg operaen
  • Studium Actoris
  • Nagelhus Shia
  • Buskerud teater
  • Regionalt kompetansesenter for dans, Dans Sørøst-Norge, Bærum kulturhus
  • Nasjonalt talentutviklingsprogram for dans, Bærum kulturhus,
  • Dansekunst i Østfold – organisasjon for profesjonelle dansere
  • DanseFot - talentutviklingsprogram
  • Ung tekst – talentutviklingsprogram

Viken Amatørteaterråd mottar kr 2,2 mill. pr år. Dette er knyttet til en prolongert partnerskapsavtale fra tidligere Akershus. Midlene går også til underliggende mottakere i deres medlemsportefølje.

I tillegg er det ulike organisasjoner som har fått prosjekttilskudd gjennom søkbare støtteordninger. 

Disse institusjonene og organisasjonene utfører et særdeles viktig arbeid for å bidra til et rikt kunst- og kulturliv og å følge opp de vedtatte planer og strategier på kunst og kulturfeltet i Viken fylkeskommune.

Nivået på videre finansiering vil fylkesrådet måtte komme tilbake til i det ordinære budsjettfremleggelsen i oktober. Fylkesrådet har intensjon om at Viken fylkeskommune skal være en forutsigbar tilskuddsyter, og fortsatt finansiere institusjoner og organisasjoner.

Fylkesrådet ønsker som nevnt å være en forutsigbar og god tilskuddsyter for institusjoner og organisasjoner også på scenekunstfeltet, men det er de økonomiske rammene som bestemmer nivået på tilskuddene i fremtiden.

5. Hvilke frivillige organisasjoner er det som har søkt om støtte fra Viken fylkeskommune på grunn av koronapandemien, hva har de søkt om å få og hvilken støtte er innvilget?

Svar fra fylkesråd for kultur og mangfold Camilla Sørensen Eidsvold

Etter et opprop fra fylkets friluftslivsorganisasjoner ble det gjort enkelte tilpasninger av midlene til prosjektet “friluftslivets ferdselsårer”. Som følge av dette har Viken fylkeskommune utlyst stimuleringsmidler på kr 900 000. Hittil er det tildelt midler til 3 frivillige organisasjoner noe som har bidratt til å forhindre permitteringer i de aktuelle friluftslivsorganisasjonene henholdsvis; DNT Drammen og Omegn samt DNT Oslo og Omegn. Utover dette har ikke viken fylkeskommune mottatt noen konkrete søknader om Korona-midler fra andre organisasjoner. Den siste tiden har det blitt tildelt rundt 50 mill. Kr til ulike frivillige organisasjoner herunder støtte til drift av regionale organisasjoner, Aktivitetsmidler til friluftsliv, Aktivitetsløftemidler og Støtte til større idrettsarrangementer. Det har vært nær dialog med flere regionale organisasjoner og Frivillighet Norge rundt koronaepidemien.

6. I hvilken grad har idretten søkt om støtte fra Viken fylkeskommune på grunn av koronapandemien, hvem har søkt om hvor mye og hvilken støtte er bevilget? Hvilke konsekvenser vil dette få for årsbudsjettet i 2021?

Svar fra fylkesråd for kultur og mangfold Camilla Sørensen Eidsvold

I hvilken grad har idretten søkt om støtte fra Viken fylkeskommune på grunn av koronapandemien, hvem har søkt om hvor mye og hvilken støtte er bevilget? Hvilke konsekvenser vil dette få for årsbudsjettet i 2021?
Viken fylkeskommune har ikke utlyst noen egne korona-midler til idretten i Viken og således heller ikke mottatt noen konkrete søknader til det. Derimot er årets spillemiddelfordeling tilpasset koronasituasjonen på til sammen 272 mill. kr. Man har lyktes å fremskynde saksbehandling og utbetaling av spillemidlene med nær to måneder. I årets tildeling er idrettslag blitt prioritert da de har blitt sterkest rammet. Støtten til større idrettsarrangementer er også blitt tilpasset koronasituasjonen ved at vi har opprettholdt støtten uavhengig av gjennomføring eller ikke. Dette mot dokumentasjon av påløpte kostnader. Det er foreløpig ikke tatt høyde for noen budsjettmessige endringer for 2021 som følge av koronaepidemien.

7. Kurs for selvstendige og frilansere på kr 500 000: Tiltaket er flyttet fra næring til kultur og vi ble orientert om at tiltaket var overlatt til voksenopplæringen. Det står ingenting i tertialrapporten eller i orientering til komitéene om status for tiltaket så langt. Her bes fylkesrådet orientere om både status så langt, hvor mange som har benyttet seg av tilbudet og fordelingen på de geografiske stedene som tilbyr dette i Viken.

Svar fra fylkesråd for utdanning og kompetanse Siv Henriette Jacobsen

Med bakgrunn i allerede eksisterende avtale mellom Voksenopplæringsforbundet Østfold og Viken fylkeskommune ble oppdraget tildelt Voksenopplæringsforbundet. Etter intern runde i Voksenopplæringsforbundet ble AOF Østfold og Folkeuniversitetet valgt som kursarrangører. Kursene er annonsert på Viken fylkeskommunes hjemmesider. Det er lagt opp til en rapportering på gjennomføring av kursene når kursene er avholdt.

8. Tiltak til næringsutvikling og mobilisering for økt innovasjon blir omtalt med stort antall søknader, men også flere søknader som er underkjent av ulike årsaker. I den forbindelse ber vi om en oversikt over antallet bedrifter og bransjer som har fått godkjent søknader, og hvor mye midler som hittil er utbetalt. Vi ønsker også en oversikt over antallet bedrifter og bransjer som har fått avslag og en fordeling på type avslagsbegrunnelsene som foreligger.

Svar fra fylkesråd for næring og tannhelse Johan Edvard Grimstad

Fylkesrådet fremlegger her informasjon for de ordinære støtteordningene for næringsutvikling, Regionale forskningsfond og Kompetanseheving i bedrift. Ordinære ordninger for næringsutvikling I begrepet “ordinære ordninger” ligger her de fleste ordningene for næringsutvikling, rettet mot utviklingsaktører og samarbeidstiltak. Regionale forskningsfond (RFF) og Kompetanseheving i bedrift (KIB) støtter enkeltbedrifter er dermed ikke inkludert i tabellen under. Denne tabellen inneholder søknader som er mottatt frem til 22. april 2020, og som er ferdigbehandlet per starten av juni. Andre ordninger har hatt søknadsfrist i starten av juni og er under behandling. Delutbetalinger starter fortløpende etter at søker har akseptert betingelsene og bedt om delutbetaling i henhold til gjeldende regler. Regionalt innovasjonsprogram for Akershus, som hadde utlysning tidlig på året, har kommet lengst i utbetalingsløpet. I det programmet har det per 15.06.20 blitt betalt ut litt over 6 millioner av et totalt tilsagn på 10 millioner.

Figuren under viser antall tilsagn og avslag innen ulike bransjekategorier. Fylkesrådet påpeker at innenfor alle bransjer unntatt undervisning og varehandel, så er det gjennomgående flere søknader som har fått tilslag enn avslag.

Figur 1: Antall avslag og tilsagn per bransje for søknader innkommet t.o.m. 22. april 2020 - Klikk for stort bildeFigur 1: Antall avslag og tilsagn per bransje for søknader innkommet t.o.m. 22. april 2020

Regionale forskningsfond
I Regionale forskningsfond Viken (RFF Viken) har det i første halvår 2020 vært to utlysninger av kvalifiseringsstøtte (forprosjekter/forstudier/forundersøkelser), med søknadsfrist henholdsvis 30. april og 2. juni. Samlet økonomisk ramme har vært på 15 mill. kr. Det skal videre lyses ut midler til hovedprosjekter før sommerferien, med søknadsfrist medio september.

Tildeling av støtte besluttes av et fondsstyre, oppnevnt av fylkeskommunen. Til første søknadsfrist (30. april) kom det inn 25 søknader. Av disse ble 17 innvilget, mens åtte ble avslått. Det ble gitt tilsagn på til sammen 5,6 mill. kr. Til søknadsfristen 2. juni er det innkommet 28 søknader. Disse er nå til behandling. Endelig beslutning om tildeling tas av fondsstyret 30. juni.

Søknader/prosjekter som behandles av RFF Viken kategoriseres i henhold til Forskningsrådets kategorier for bransjer/prosjekter. Når det gjelder søknadene som kom til fristen 30.4., fordeler disse seg slik på kategorier:

Søknader/prosjekter for RFF Viken 2020
Bransje/kategori Antall søknader Antall avslag
Kommersialisering 1 0
Landbasert mat, miljø og bioressurser 5 2
Livsvitenskap 1 1
Muliggjørende teknologier 14 4
Utdanning og kompetanse 2 0
Velferd, kultur og samfunn 2 1

 

Kompetanseheving i bedrift (Bedriftsintern opplæring)

Ordningen består av to utlysninger:

  • KIB1 med løpende søknadsbehandling innenfor tilgjengelig ramme på kroner 24 mill
  • KIB2 med søknadsfrist 4. juni, ramme kr 32,5 mill

Til KIB1 mottok vi 169 søknader før ordningen ble stengt for nye søknader 29.april, da rammen ikke vil strekke til. Av disse er (pr. 15.06.20):

  • 110 innvilget
  • 22 avslått
  • 4 returnert eller trukket
  • 7 under behandling
  • 26 mottatt, men foreløpig ikke behandlet pga at rammen er fullt utnyttet

Det er pr.15.06.20 delutbetalt kr 12 144 000 til de prosjektene som har fått tilsagn om støtte.

Bransjestatistikk tildelinger i KIB1:

  • Teknisk rådgivning, arkitekter, forskning, reklamebyrå - 21 %
  • Produksjonsbedrifter - 14 %
  • Bygge- og anleggsvirksomhet - 14 %
  • Reisebyrå, reisearrangør, utleievirksomhet, transport - 10 %
  • Undervisning og arbeidstrening - 10 %
  • Verksted for motorvogner  - 8 %
  • Informasjonteknologi og forlag - 7 %
  • Detaljhandel - 6 %
  • Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter - 5 %
  • Overnattings- og serveringsvirksomhet - 4 %
  • Annen personlig tjenesteyting - 3 %

KIB 2 hadde søknadsfrist 4. juni. Vi mottok 41 søknader fra 29 bedrifter, med samlet søknadssum kr 29,5 millioner. Søknadene behandles i disse dager, og det er et mål å få flest mulig besluttet før juli. Dette avhenger imidlertid av om informasjonen i søknadene er tilstrekkelig til å kunne fatte et vedtak, eller om enkelte søkere må sende oss tilleggsinformasjon. 

Avslagsårsaker

Behandling av søknader baserer seg på de retningslinjene som er vedtatt for hver enkelt ordning, og de tilgjengelige økonomiske rammene. Det er ikke mulig å plassere avslagene kvantitativt i ulike avslagskategorier, og Fylkesråden velger derfor å trekke frem de vanligste og viktigste årsakene til avslag her:

  • Prosjektet vurderes å ikke ha (stor nok) effekt på næringsutviklingen i Viken fylke, regionalt eller lokalt.
  • Prosjektkvaliteten er for lav. Aktiviteter eller andre elementer er ofte uklart beskrevet. Kostnadene i søknaden matcher ikke det som skal gjøres. Prosjektet er dårlig forankret hos samarbeidspartnere.
  • Prosjektet er for stort for ordningen, og et tilsagn vil gi svært reduserte muligheter til å støtte andre gode prosjekter. Midlene til næringsutvikling er relativt begrensede og gir liten mulighet for satsninger i den størrelsesorden Forskningsrådet og Innovasjon Norge kan håndtere.
  • Søker er ikke kvalifisert for å søke, eller i målgruppen for ordningen. Dette gjelder hovedsakelig enkeltbedrifter som søker midler til egen utvikling (gjelder ikke KIB og RFF), men også skoler som søker landbruksmidler (forskriften tillater det ikke).
  • Søker ønsker støtte til investering i infrastruktur, eller til drift av det som må anses som vanlige oppgaver i organisasjonen.
  • Og til sist: Innenfor begrensede rammer gjøres det faglige og politiske vurderinger, og noen prosjekter «taper» rett og slett i konkurranse med andre og bedre prosjekter.

Søkerne får begrunnede avslag og blir – dersom det er hensiktsmessig – invitert til å komme tilbake med forbedrede søknader eller henvist til andre ordninger og virkemiddelaktører.

Det er også viktig å påpeke at vurderingen av prosjektkvalitet og de andre kriteriene vi bruker i søknadsbehandlingen er etablert for å sikre at offentlige midler blir brukt på prosjekter med tilstrekkelig kvalitet, relevans og forankring til at de kan lykkes og gi de gevinstene både fylkeskommunen og Vikensamfunnet ønsker seg.

9. Det ble i behandlingen av saken i komité for utdanning i Viken fylkeskommune ytret bekymring omkring tilgangen på læreplasser for elever fra fag og yrkesopplæringen. I Fylkesrådets saksfremlegg finner vi på side 11: Det er knyttet stor usikkerhet rundt konsekvenser av Covid-19 for fagopplæringen. Først og fremst er det usikkerhet rundt antall søkere til læreplass som vil få kontrakt denne sommeren. Dette vil også påvirke oppbygging av andre tilbud, som f.eks. fagopplæring i skole (alternativ vg3) og kvalifiseringskurs for søkerne som ikke får læreplass. Som følge av Covid-19 har en iverksatt en rekke fordyrende tiltak knyttet til fagprøvegjennomføring, for eksempel smitteverntiltak, digitalisering, antall prøver som kan gjennomføres samtidig m.m. Vi i Høyre deler de bekymringer som flertallet i komiteen også la inn i sitt punkt 1 i merknad til saken.

A) Hva er fylkesrådets vurdering av omfanget av tiltakene som pr i dag synes nødvendig for å motvirke bortfallet av læreplasser?

Svar fra fylkesråd for utdanning og kompetanse Siv Henriette Jacobsen

Det er fortsatt for tidlig å kunne tallfeste hvor mange søkere til læreplass som får læreplass denne høsten. Totalt er det om lag 4.600 som har søkt læreplass i Viken fylkeskommune og det er pr. 1.6.20 registrert nesten 1.800 antall avtaler om læreplass (40%). Dette er gode tall, men det betyr jo samtidig at de nærmeste månedene vil være avgjørende for volumet av søkere som vil få tilbud om fagopplæring i skole – alternativt vg3. Parallelt med pågående arbeid med å formidle søkere til læreplass til godkjente lærebedrifter, pågår også en løpende prosess med de videregående skolene om opprettelse av alternativt vg3 høsten 2020. Pr 1.6.20 er det mobilisert om lag 15 videregående skoler som står klare til å bidra.

B) Hvordan sikrer fylkesrådet ressurser til å kunne gi alternative tilbud og gjennomføre avbøtende tiltak for elever og lærlinger?

Svar fra fylkesråd for utdanning og kompetanse Siv Henriette Jacobsen

I budsjettet for 2020 er det tildelt midler for å dekke tilskudd til lærebedriftene, fagopplæring i skole, kvalifiseringskurs m.m. Dette tar utgangspunkt i et stipulert antall individer som følger de ulike modellene. Dette ble estimert før Covid-19 rammet oss. Covid-19 var en «gamechanger» og har endret oppfatningen av fordelingen av individer som vil følge de ulike modellene. I den samme perioden har fylkestinget bevilget nesten 23 millioner til tiltak for å holde permitterte lærlinger i opplæringsløpet, digitalisering av fagprøver, stimulering til inntak av lærlinger, opprettelse av gode vg3 løp og kvalifiseringsmodeller. Det er også blitt signalisert at «Proposisjon 28 mai 2020 – ekstra tilskudd til Fylkeskommunen», vil gi Viken fylkeskommune økte rammer i arbeide for å stimulere arbeidslivet til inntak av lærlinger 2020.

10. Det er i saken varslet endringer i prosjektet med investering i skoleutviklingen ved Kongsberg videregående skole. I det eksisterende prosjektet er det lagt opp til tett dialog og samutvikling med Kongsberg kommune og deres eiendomsforvaltning. I saksdokumentene varsles det både omarbeidelser og utsettelse av byggestart med forventet utsatt ferdigstillelse. Det varsles også ny politisk behandling av både premissene for prosjektet og selve prosjektgjennomførelsen.

A) Hvilke konsekvenser for tilbudet til elevene i Kongsbergområdet vil den nå planlagte progresjonen i prosjektet få?

Svar fra fylkesråd for utdanning og kompetanse Siv Henriette Jacobsen

Kongsberg videregående skole har nåværende lokaler tilgjengelige også ved en forskyvning i fremdriften for prosjektet, og forsinkelsen vil ikke påvirke nåværende utdanningstilbud ved skolen. Det arbeides med å kunne forlenge leieavtalen i Åslandsgate 13 fram til 31.12.2022 for skolens musikktilbud. Den pågående omarbeidingen av prosjektet skjer innenfor rammen av skolens utdanningsprogram.

B) Hvordan ivaretar Fylkesrådet de avtaler og disposisjoner som er gjort av Kongsberg kommune i det videre prosjektarbeidet?

Svar fra fylkesråd for utdanning og kompetanse Siv Henriette Jacobsen

Fylkesrådet legger til grunn at inngåtte avtaler er i henhold til politiske vedtak, og forholder seg til de avtaler som er inngått.

11. To av de 10 regionale vitensentrene i Norge finnes i Viken. Både Vitenparken Campus Ås og Inspiria science center mottar statlig tilskudd til driften gjennom egen post i statsbudsjettet. Kunnskapsdepartementet sier i omtalen av denne posten at målet med tilskuddet er å utvikle regionale vitensenter som et tilbud til skoleverket (elever, studenter, lærere, foreldre) og allmenheten på deres område.

A) I hvilken grad ser fylkesrådet at fylkeskommunens økonomiske bidrag kan videreføres og sikre forutsigbare rammer for driften av vitensentrene?

Svar fra fylkesråd for utdanning og kompetanse Siv Henriette Jacobsen

Det er ikke mulig på det nåværende tidspunkt å gi en langsiktig forutsigbarhet når det gjelder fylkeskommunens økonomiske bidrag til driften av vitensentrene. En del av begrunnelsen for dette ligger i at sammensetningen av budsjettet for Kompetanseområdet for inneværende år er sammensatt av ØP-satsinger fra de tidligere tre fylkeskommunene, mens ØP for neste periode på en bedre måte vil ivareta og synliggjøre Vikens politiske prioriteringer.

I dette første året som Viken er det likevel viktig å strekke seg langt for å ivareta og opprettholde samarbeidet med viktige bidragsytere til elevenes læringsutbytte, og vi vil derfor i første omgang videreføre støtten for inneværende budsjettår. En videreføring etter 2020 vil sees i sammenheng med ØP-prosessen. Samtidig er det viktig å understreke at de økonomiske framtidsutsiktene for rådsområdet er krevende.

B) Hvordan ser fylkesrådet for seg at vitensentrenes tilbud best mulig kan gjøres tilgjengelig for alle elever i Viken, inkludert nødvendig finansiering for å sikre dette?

Svar fra fylkesråd for utdanning og kompetanse Siv Henriette Jacobsen

Fylkesråden hadde 20. mai et møte Vitenparken Campus Ås og Inspiria Science Centre i Sarpsborg, med mål om å se på hvordan vi kan samarbeide godt og systematisk videre, slik at elevene ved Vikens skoler kan dra nytte av kompetansen de to fagmiljøene innehar. Begge aktører som kompetansemiljøer som vil kunne gi verdifulle bidrag til elevenes læring, og dette møtet var i så måte en viktig start på arbeidet med å komme fram til konkrete strukturer og ambisjoner for et videre samarbeid. Dette samarbeidet vil ha som utgangspunkt at vi nå har blitt Viken og at tilbudet fra fagmiljøene må være tilgjengelige for elever fra hele fylkeskommunen.

Det ligger en potensiell merverdi/synergi i at de to senterne samarbeider enda tettere for samlet å kunne gi et bredest mulig tilbud til Vikens skoler.

Konkretisering av videre samarbeid og rammer for dette følges opp over sommeren.

12. Hvor mye kostet det fylkeskommunen å sende ansatte mellom de tre fylkeshusene i januar og februar i forhold til april og mai i forbindelse med møtevirksomhet m.m?

Svar fra fylkesråd for finans og administrasjon Halvard Ingebrigtsen

Det forutsettes at spørsmålet kun omhandler ansatte med fast kontorplass i fylkeshusene og omfatter derfor kun en mindre gruppe av Viken fylkeskommune sine ansatte. Grovt anslått til ca 1200 ansatte. Systemet for reiseregninger ble først koblet til 15. januar 2020, derfor har vi ingen reiser som ble utbetalt i januar. Når systemet ble tatt i bruk var det et stort etterslep fra januar og deler av desember. I oppstartfasen av en ny stor organisasjon vil det nødvendigvis være større behov for reising mellom lokasjoner for å gjøre seg kjent med nye kollegaer, nye ansvarsområder, koordinering, forventningsavklaring og nye arbeidssteder med mer. På bakgrunn av dette og det er et nytt system for reiseregninger for store deler av Viken, er det ennå store usikkerheter i tallene for første halvår. Usikkerheten går på flere ting.

  • Vi har i underkant av en million som er utbetalt fra manuelle bilag til nå, som ikke kommer fram av denne oversikten.
  • Mange har hatt problemer med å logge seg på og fått levert reiseregningene
  • Det er etterslep på utbetalinger fra slutten av 2019 fram til nå
  • Oversikten gir et bilde på når det er utbetalt og ikke når reisen er foretatt
  • Det er ingen enkel måte å få ut oversikt over hva som er reiser mellom fylkeshusene og hva som er vanlige tjenestereiser.

Det er i alt rundt 13.000 reiser kompensert til nå samlet for alle ansatte i Viken fylkeskommune. For å finne ut av hva som gjelder møter og reiser mellom fylkeshusene må man inn i hvert enkelt reisebilag, ha kunnskap om hjemmeadresse om hver enkelt ansatt, ha informasjon om fast arbeidssted for hver ansatt og se på hva reisen gjelder.

Det vi ser er at utgiftene for reise går ned for hver måned. Det er vanskelig å si om dette er kun på bakgrunn av Korona-tiltakene, eller om det ville gått noe ned uavhengig av dette. Presiserer at oversikten gjelder alle ansatte og ikke bare for ansatte i de tre fylkeshusene.

Reiseutgifter ansatte i Viken fylkeskommune janau
Type reiseutgift Januar Februar Mars April Mai
Tog - 632 652 402 353 234 236 33 940
Buss - 85 794 64 196 24 341 4 006
Ferje - 4 803 5 245 5 338 305
Drosje - 22 541 17 508 8 689 7 248
Leiebil - 9 881 18 959 2 524 -
Parkering - 107 128 68 638 44 468 15 672
Bompenger - 51 137 43 829 44 673 29 135
Bilgodtgjørelse - 833 903 739 179 572 095 298 273
Trekkpliktig bilgodtgjørelse - 146 097 129 003 96 584 54 514
Totalt/sum - 1 893 935 1 488 910 1 032 948 443 093

13. Hva vil det koste dersom vi harmoniserer eksisterende ordninger med gratis buss for skoleklasser mellom klokken 09 og 14?

Svar fra fylkesråd for kollektivtrafikk Kristoffer Robin Haug 

Kollektivselskapene i Viken har noe forskjellig praksis når det gjelder utnyttelse av ledig kapasitet mellom kl 0900 og 1400.

Brakar tilbyr i dag gratis reise for alle barnehager og elever i grunnskole og på SFO i Buskerud. Tilbudet er tilgjengelig mellom klokken 09:00 og 14:00 på alle busslinjer som kjører ordinære rutetilbud for Brakar. Brakar utsteder egne reisebevis til ledsagere på skolene. Reisebeviset vises fram ved ombordstigning og sjåføren registrerer de som reiser sammen. Det samme gjøres på returen. Brakar presiserer at de ikke gir plassgaranti, og at det er sjåførens ansvar å ivareta sikkerhet om bord. Ordningen eksisterer mao allerede og medfører derfor ingen endringer i kostnadsbildet.

Ruter selger Rufusbilletten som er en rabattert gruppebillett for barnehager og grunnskoleklasser til og med 10. klasse. Fra og med 2019 reiser alle barn under 6 år gratis. Dvs. at salget av Rufusbilletter for barnehager forventes å forsvinne, men de ansatte må betale enkeltbilletter dersom de ikke allerede har periodebillett. Med gratis kollektivtransport også for barne- og ungdomsskoleelever (samt de voksne som følger med) i skoletiden vil inntektene til Rufusbilletten falle helt bort.

Ruters beregninger viser at det vil gi et estimert inntektstap på i ca. 11 mill. og en marginal økt trafikkvekst. på 0,06 %. Dette gjelder for hele Ruters område, hvor mer enn 80 % av skolereiser skjer i sone 1 (Oslo). Det er ikke i tråd med likhetsprinsippet i Ruters tilbud å praktisere med ulike regler og produkter for innbyggere i Oslo og Viken. Kostnaden for kun Viken (tidligere Akershus) er estimert i underkant av 2 mill, med en marginal trafikkvekst på 0,03 %.

Ruters tilbakemelding er at mange skoleklasser har behov for at Rufusbilletter gjelder fram til kl 15:00, en endring i gyldighetstiden til kl 14:00 vil gi konsekvenser for reiser i regi av barnehagene og skoler. I andre områder av Viken vil en utvidelse til kl 15:00 få konsekvenser for organiseringen av rushtid og behovet for ekstra avganger.

Østfold kollektivtrafikk har en tilsvarende gruppebillett med navn BuzzBilli, gyldig i perioden 09:00 – 13:30. Dersom denne ordningen skal være gratis vil det gi et inntektstap på ca. 0,3 mill.

Til toppen