32/2020 Skriftlig spørsmål til fylkesrådet fra Cecilie Agnalt (Ap) om kantslått på Viken fylkeskommunes fylkesveier

  • Nummer: 32/2020
  • Dato innsendt: 09.06.2020
  • Dato besvart: 22.06.2020

Skriftlig spørsmål til fylkesrådet fra Cecilie Agnalt (Ap) om kantslått på Viken fylkeskommunes fylkesveier

Hvert år bruker Statens vegvesen, fylker og kommuner store beløp på å fjerne blomster, gress, kratt og småbusker langs vegkantene. Kantslått har flere viktige formål, men kan også føre til skader på plante- og dyrelivet. De siste årene har kantslått langs norske veier økt kraftig, blant annet på grunn av økt tilgroing. De siste åra har også interessen økt betraktelig fordi plantemangfold og insektliv åpenbart blir redusert.

Spesielt aktuelt er det å se på skadeomfanget i områder med rødlistede blomsterplanter og viktige pollinatorer. Det blir viktig med kantslått som behandler vegkantene på en biologisk mer akseptabel og skånsom måte. Noe bør gjøres! I Østfold fylkesting hadde vi en sak om på dette sept 2017. Nå er Viken fylkeskommune etablert, og der er relevant å løfte problemet på nytt. 

Hvordan vil fylkesråden jobbe for mer "smart kantslått" som tilrettelegger for ivaretakelse av biologisk mangfold?

Svar fra fylkesråd for distrikt og fylkesveier Olav Skinnes

Det foretas som hovedregel kantklipp to ganger i vekstsesongen, på hhv. forsommeren og sensommeren. I regi av Vegvesenet og under SAMs vegadministrasjon har driftskontraktene i stor grad klippet full bredde på begge kantklippene. Full bredde er avhengig av fartsgrensen på stedet. I praksis betyr det 2 meter på gang og sykkelvei, 4 meter der fartsgrensen er 50 km/t eller lavere og 6 meter der fartsgrensen er 60-80 km/t.

God trafikksikkerhet og ivaretagelse av biologisk mangfold er begge hensyn som må ivaretas ved kantklippen. Når vi skal utlyse nye kontrakter i Viken vil vi vurdere å begrense bredde på den første klippen til ett drag, det vil si om lag en meter fra veikant på mange strekninger. Da tar vi hensyn til både trafikksikkerhet og naturmangfoldet. Dette kan vi gjøre der det ikke er kraftigvoksende vegetasjon (oppslag av trær) eller uønskede fremmede arter som for eksempel lupiner. På strekninger med kraftigvoksende og eller uønskede fremmede arter må vi klippe i full bredde på begge klipp for å hindre og i hvert fall begrense videre spredning. Et slikt nytt klipperegime vil kreve mer kartlegging og oppfølging i driftskontraktene. Det er viktig å komme fram til kriterier for klipping som blir enkle nok til at det er håndterbart i kontraktsammenheng, både for Viken fylkeskommune og for entreprenørene som skal utføre arbeidet. I arbeidet med nye kriterier for kantklipp vil kompetanse på tvers av ulike fagmiljøer bli involvert.

Til toppen