35/2020 Skriftlig spørsmål til fylkesrådet fra representanten Bjørn Tore Ødegården (Ap) om trafikksikkerhet - Hvaler

  • Nummer: 35/2020
  • Dato innsendt: 13.07.2020
  • Dato besvart: 17.08.2020 

Skriftlig spørsmål til fylkesrådet fra representanten Bjørn Tore Ødegården (Ap) om trafikksikkerhet - Hvaler

I en årrekke har innbyggerne på Hvaler kjempet en krevende kamp for å bedre trafikksikkerheten på fylkesveiene i kommunen. Hvaler kommunes prioriteringer og ønsker er synliggjort i omfattende dialog med tidligere Østfold fylkeskommune, og nå med Viken fylkeskommune. Sist i omfattende høringsuttalelse til Nasjonal transportplan, hvor trygge skoleveier, gang og sykkelveier og trafikksikkerhetstiltak er gitt grundig omtale og prioritering fra kommunens side.

I Statens Vegvesens vedtak av 24.06.2020 referanse 20/115738-1 fastsettes nye fartsgrenser på fylkesveier i Hvaler i tråd med Statens Vegvesens myndighet jfr. skiltforskriften. Ifølge ordfører i Hvaler kommune, Mona Vauger (Ap) er dette vedtaket ikke i tråd med kommunens ønsker og innspill. Det fremgår av Statens Vegvesens vedtak at forslaget som ligger til grunn for vedtaket har vært til høring hos Viken fylkeskommune, uten at det fra Viken fylkeskommune er fremsatt innvendinger.

Trafikksikkerhet koster, og i påvente av at samfunnet har penger nok til å bygge nok trafikksikre veier og gang/sykkelveier må vi tillate oss nødvendige hastighetsbegrensninger på utsatte veier. Det dreier seg tross alt om liv og helse. Den alternative kostnaden i form usikkerhet, og i verste fall flere ulykker og tap av liv, er verdt å forebygge gjennom fartsreduserende tiltak.

I denne sammenhengen kan Viken fylkeskommune spille en viktig rolle ved å legge avgjørende vekt på kommunenes innspill og kunnskap i saker som har med hastighetsbegrensende trafikksikkerhetstiltak å gjøre. Det er tross alt kommunene som har den største og beste lokalkunnskapen om hvordan trafikkbildet oppleves. Og nettopp hvordan trafikkbildet oppleves, av de som er i trafikken kan i mange sammenhenger være vel så viktig som statistikk og kald sannsynlighetsberegning. 

Jeg har derfor følgende spørsmål til fylkesrådet:

1. Er fylkesrådet enig med leder av komite for samferdsel at Viken fylkeskommune bør legge avgjørende vekt på lokal kunnskap og kommunens vurderinger i høringssaker knyttet til Statens Vegvesens vedtak om fartsgrenser og trafikksikkerhetstiltak?

2. Hvilke rutiner finnes for å innhente kommunens vurderinger i slike saker før fylkeskommunen avgir høringssvar til Statens Vegvesen?

3. I Statens Vegvesens vedtak av 24.06.2020 står det: - Eventuelle fartsdempende tiltak vurderes av Viken fylke som vegeier. - Hvilke fartsdempende tiltak vil bli iverksatt?

4. Hvordan ser fylkesrådet for seg at Viken fylkeskommune best kan bidra til ønskede trafikksikkerhetstiltak på fylkesvei 108 i Hvaler, herunder bidra til de fartsregulerende tiltakene Hvaler kommune mener er nødvendig for å ivareta trafikksikkerheten?

Svar fra fylkesråd for distrikt og veier, Olav Skinnes

Det vises til 4 spørsmål fra Bjørn Tore Ødegården (AP) om trafikksikkerhetstiltak på Hvaler.

Fylkesrådets svar:

Innledning
Fra 01.01.2020 overtok fylkeskommunene ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av fylkesvegene fra Statens vegvesen. Også alle typer forvaltningssaker tilknyttet fylkesvegnettet er tillagt fylkeskommunene som vegeier.

Viken fylkeskommune jobber kontinuerlig med å øke trafikksikkerheten langs fylkesvegnettet, og videreføre det gode arbeidet Statens vegvesen har gjort i 155 år.

De som i dag jobber med trafikksikkerhet og skiltforvaltning i Viken fylkeskommune er tidligere ansatte fra Statens vegvesen, Politiet og kommuner. Disse innehar betydelig fagkompetanse innen trafikksikkerhet og skiltforvaltning, og kjenner vegnettet og kommunene godt.

Styrende lov- og regelverk
Statens vegvesen er iht. skiltforskriften myndighet for alle offentlige trafikkskilt langs europa-, riks-, og fylkesveger, i tillegg til flere kategorier skilt langs kommunal veg. Kommunene har skiltmyndighet for fartsgrenser langs egne veger.

Inntil fylkeskommunene ev. får skiltmyndighet for egne veger, foretar de en grundig faglig vurdering av behovet for skilting og sender et forslag med anmodning om vedtak til Statens vegvesen.

Disse vurderingene er tuftet på nasjonalt regelverk gjennom vegtrafikkloven, trafikkreglene, skiltforskriften, Statens vegvesen sine håndbøker (normaler) og Fartsgrensekriteriene.

Statens vegvesen har gjennom 155 år bygget opp en betydelig fagkompetanse innen vegforvaltning. Denne kompetansen og erfaringene gjennom «best practise» er samlet i håndbøker innen alle de forskjellige fagområdene vegvesenet har ansvar for - fra tunnelbygging til oppsetting av offentlige trafikkskilt.

Disse håndbøkene utgis på to nivåer: Nivå 1: Normaler og retningslinjer og Nivå 2: Veiledninger.

Normaler og retningslinjer er kravdokumenter og de viktigste håndbøkene i Statens vegvesens håndbokhierarki. Normaler gjelder all offentlig veg/gate. Retningslinjer gjelder kun for riksveg og for Statens vegvesen.

Vegnormalene er kravdokumenter som har hjemmel i forskrift etter Veglovens § 13 for anlegg av all offentlig veg (gjelder håndbok N100, N101 N200, N400, N401, N500 og N601). Skilt-, oppmerkings- og signalnormalene er hjemlet i skiltforskriftens § 35 etter Vegtrafikkloven (gjelder håndbok N300, N301, N302 og N303).

Den generelle fartsgrensen innenfor tettbygd strøk er 50 km/t, og 80 km/t utenfor tettbygd strøk, jfr. vegtrafikkloven § 6. Vegdirektoratet har videre gjennom NA- rundskriv 2018-10 «Fartsgrensekriterier», gitt nasjonale retningslinjer og kriterier for fastsettelse av fartsgrenser. Disse skal legges til grunn for alle særskilte fartsgrenser utover de generelle.

Nåværende kriterier ble gjort gjeldende fra 01.11.2018 og skal benyttes på riksveger, fylkesveger og private veger. Fylkeskommunene er med andre ord bundet til å følge og etterleve disse nasjonale retningslinjene.

Fartsgrensekriteriene er også anbefalt brukt på kommunale veger. Dette medfører imidlertid en vesentlig forskjell på kravene til fartsgrensesetting langs kommunal veg og fylkesveg. Kommunene er betydelig friere i sin fartsgrensesetting enn det fylkeskommunene og Statens vegvesen er.

Målet med fartsgrensekriteriene er å gi nasjonale prinsipper og rammer som ivaretar trafikksikkerheten på en god måte, og som samtidig medfører at fartsgrensene blir respektert, er lette å forklare og forstå, og greie å håndheve for Politiet. I tillegg skal fartsgrensekriteriene best mulig måte ivareta miljøhensyn og hensynet til framkommelighet.

Det er videre et uttalt mål fra Vegdirektoratet at fartsgrensene skal være forutsigbare og gjenkjennbare over hele landet. Trafikantene skal i størst mulig grad kunne forutsi fartsgrensen på en vegstrekning, selv om de ikke skulle få med seg informasjonen på et skilt.

«Feil fartsgrensesetting» kan få store konsekvenser for den trafikanten som blir stanset av Politiet. Straffereaksjonene er bøter, inndragning av førerkort og i noen tilfeller fengsel.

Regler om høring før vedtak er hjemlet i skiltforskriften kapittel 13. Dette kapittelet gir detaljerte regler for hvem som er høringsinstans på de forskjellige typene skilt. Det er videre skiltmyndighetens ansvar å innhente høringene og vurdere disse.

Før Statens vegvesen/kommunen fatter vedtak om oppsetting av eksempelvis fartsgrenseskilt, skal forslag til skilting sendes på høring.

Når Statens vegvesen er vedtaksmyndighet, er kommunen, Politiet og ev. fylkeskommunen høringsinstans. Etter 01.01.2020 er fylkeskommunen i praksis alltid forslagstiller for endring av skilting langs fylkesvegnettet, og derigjennom naturligvis ikke høringsinstans. Når kommunen er vedtaksmyndighet, er Politiet høringsinstans.

Både skiltforvaltning, bruk av trafikksikkerhets- og fartsdempende tiltak, samt planlegging, drift og vedlikehold av vegnettet, blir regulert av Statens vegvesen sin håndbokserie, gjennom normaler og retningslinjer. Disse håndbøkene utgis av Vegdirektoratet. Normaler er hjemlet i lovverk og gjelder all offentlig veg/gate. 

Saksgang i omtalte sak
06.03.2020 sendte Viken fylkeskommune et forslag om skilting og en anmodning om skiltvedtak til Statens vegvesen (vår ref. 3740/2020 – 2020/84292). Saken gjaldt fartsreduksjon langs en rekke fylkesveger i Hvaler kommune. Dette var en direkte oppfølging av et arbeid Statens vegvesen hadde startet opp i 2019, men ikke fullført før årsskiftet og iverksettelsen av Regionreformen – og derigjennom nå fylkeskommunens ansvar.

Den grundige faglige vurderingen og gjennomgangen som lå til grunn for arbeidet til Statens vegvesen – og seinere Viken fylkeskommune, var tuftet på de ovenfor nevnte fartsgrensekriteriene, i tillegg til gjeldende håndbøker. 

Når Statens vegvesen mottar en anmodning om skiltvedtak, er det de som vedtaksmyndighet som har ansvar for å innhente uttalelse fra høringsinstansene. I dette konkrete tilfellet innebærer dette Hvaler kommune og Øst politidistrikt.

I vedtaksbrevet (ref. 20/115738-1) – som i stor grad er et standardbrev, fremkommer det at også Viken fylkeskommune har hatt forslaget på høring. Dette er ikke tilfelle, all den tid Viken er forslagstiller i denne saken. Denne formuleringen antas å «henge igjen» fra saksbehandlingen før 01.01.2020. Frem til da var fylkeskommunen høringsinstans i noen type saker, deriblant fartsgrensesaker.

I vedtaket fremkommer det videre at hverken kommunen eller Politiet har hatt innvendinger til forslaget fra Viken fylkeskommune. Hva kommunen og Politiet eventuelt har uttalt i saken, er ukjent for Viken som forslagstiller.

Det vedtak som foreligger fra Statens vegvesen, vil bli iverksatt av Viken fylkeskommune om kort tid.

Vurderinger
Det er opp til Statens vegvesen som vedtaksmyndighet – ikke Viken fylkeskommune som forslagstiller, å vurdere og vektlegge de faglige innspill og momenter som høringsinstansene fremmer i sine høringsuttalelser til vedtaksmyndigheten. Gjeldende høringsrutiner jfr. skiltforskriften legger rammene for dette.

Viken fylkeskommune har ansvar for å foreta en selvstendig og grundig trafikkfaglig vurdering av aktuelle trafikksikkerhetstiltak som kan være aktuelle langs fylkesvegnettet ut fra gjeldende lov- og regelverk som nevnt i innledningen.

I de tilfeller fylkeskommunen er forslagstiller – som den i praksis alltid vil være etter 01.01.2020, vil ikke fylkeskommunen være høringsinstans. Fylkeskommunen skal ikke hverken som forslagstiller eller ev høringsinstans, innhente vurderinger fra en annen høringsinstans. Kommunen er en selvstendig høringsinstans og forholder seg kun til Statens vegvesen som vedtaksmyndighet.

Teksten i vedtaket er i tråd med fylkeskommunens forslag. Fartsdempende tiltak skal etableres i tråd med gjeldende krav og kriterier gitt i Statens vegvesens Håndbok V128 «Fartsdempende tiltak».  I denne saken innebærer dette fartshumper. Det er planlagt befaring for detaljplassering 20.08.2020.

Viken fylkeskommune har etter regionreformen fått at svært kompetent fagmiljø innen trafikksikkerhet og skiltforvaltning. Dette fagmiljøet følger trafikkutviklingen og ulykkesutviklingen på hele det 5450 km lange vegnettet gjennom 51 kommuner. Også fylkesveg 108 på Hvaler følges og vurderes av dette fagmiljøet.

Trafikksikkerhet er et stort og komplisert fagområde. Viken fylkeskommune har - på lik linje med kommunene, også ansvar for å forvalte det nasjonale lov- og regelverket, som har som mål å ivareta trafikksikkerheten på en best mulig måte.

Det er mange faktorer som skal tas hensyn til når man skal vurdere tiltak langs fylkesvegnettet, og det er ikke alltid den enkelte kommunes ønsker kan gjennomføres. Fylkeskommunen kan ikke sette til side nasjonalt regelverk som den er satt til å forvalte, selv om kommunen skulle ha lokale ønsker om tiltak.

Muligheter ved endringer i skiltforskriften hvor fylkeskommunene gis skiltmyndighet
Viken fylkeskommune mener det av flere grunner vil være svært ønskelig og hensiktsmessig å jobbe for en endring i skiltforskriftens kapittel 13 Skiltmyndigheter mm., ved at sentrale myndigheter gir fylkeskommunene skiltmyndighet for eget vegnett – både for de ordinære trafikkskiltene og de midlertidige skiltene (arbeidsvarsling).

Flere kommuner og ett politidistrikt har allerede fått utvidet sin skiltmyndighet fra å gjelde kun en del typer offentlige trafikkskilt, til å gjelde alle typer skilt. Dette gjelder etter siste innhentede oversikt fra Vegdirektoratet (det tas forbehold om endringer): Oslo kommune, Drammen kommune, Bærum kommune, Kongsberg kommune, Stavanger kommune og Trondheim politidistrikt.

Viken fylkeskommune vil som vegeier få bedre kontroll og styring på egen infrastruktur, på lik linje med Statens vegvesen og kommunene. Vegeier vil generelt ha bedre forutsetninger til å foreta vurderinger av lokale trafikale utfordringer, og se disse i sammenheng med andre oppgaver innen utbygging, drift og vedlikehold av eget vegnett.

Viken fylkeskommune innehar allerede den trafikkfaglige kompetansen som kreves for å forvalte skiltmyndigheten på en grundig, god og forsvarlig måte. Fagmiljøet har også lokalkunnskap og tverretatlig kontaktnett mot kommuner og politi som vil kunne styrke kvaliteten på myndighetsutførelsen.

Viken fylkeskommune vil som ev. fremtidig skiltmyndighet få bedret dialogen med kommunene og Politiet som høringsinstanser, da fylkeskommunen overtar rollen til Statens vegvesen. I dag har fylkeskommunen ingen kunnskap om hva høringsinstansene fremmer av innspill, da dette i dag ligger hos Statens vegvesen. Dette vil også styrke dialogen mellom fylkeskommunen, kommunene og Politiet.

Saksbehandlingsrutiner innen både ordinær - og midlertidig skilting vil bli betydelig forenklet. I dag brukes det mye ressurser og tid til å sende forslag om ordinær eller midlertidig skilting frem og tilbake mellom Statens vegvesen og fylkeskommunen. Tidvis har man også noe divergerende syn på sakene, og da er det naturligvis skiltmyndighetens syn som trumfer.

Til toppen