9/2020 Skriftlig spørsmål til fylkesrådet fra Gretha Thuen (H) om veien til et bærekraftig Viken

  • Nummer: 9/2020
  • Dato innsendt: 20.04.2020
  • Dato besvart: Foreløpig ikke besvart

9/2020 Skriftlig spørsmål til fylkesrådet fra Gretha Thuen (H) om veien til et bærekraftig Viken

Vi har de senere årene fått erfare at samfunnet er meget sårbart også i fredstid. Vi er bundet sammen i et nettverk av tekniske og sosiale strukturer. Nye systemer og enheter kommer til og det er krevende å holde oversikt over sårbarheter gjennom hele verdikjeden, ettersom de forplanter seg raskt
gjennom leddene. Et sammenbrudd i disse får store ringvirkninger. Kommunene har utarbeidet sine ROS-analyser, men kritikere hevder at disse planene ikke er tilstrekkelig forankret i øvrig planlegging og virksomhet.

Planstrategien har FNs bærekraftmål som rettesnor. I mulighetsrommene nevnes eksempelvis slagord som teknologi og smarte løsninger, energieffektivisering og økonomi. Arbeidstittelen på planstrategien er Veien til et bærekraftig Viken og da synes jeg at det er på sin plass å spørre : Er det mulig å lage et planverk som er etterpåklokt på forhånd , slik at de smarte løsningene og systemene fortsatt vil fungere om de utsettes for en uønsket hendelse? Systemene i denne forstand kan eksempelvis være energiforsyning og datasystemer.

Det hevdes at sårbarhet i stor grad er selvforskyldt. Da går det også an – om det er POLITISK vilje - å påvirke sårbarheten, begrense og å redusere den. Det forutsetter at vi krever gode konsekvensutredninger når vi gjør systemene mer komplekse, at vi planlegger ut fra et føre-varprinsipp
og er tilstrekkelig kritiske til de løsningene vi velger.

Spørsmål:
Hva vil fylkesrådet gjøre for å sikre at planstrategien og Vikens planer for øvrig tar høyde for risiko og sårbarhet, og hvordan vil man bidra til å redusere denne?

 

Svar fra fylkesråd for planlegging og folkehelse Øyvind Solum

Det vises til spørsmål til fylkesrådet fra Gretha Thuen (Høyre) om veien til et bærekraftig Viken. Representant Thuen stiller spørsmål om hva fylkesrådet vil gjøre for å sikre at planstrategien og Vikens planer for øvrig tar høyde for risiko og sårbarhet, og hvordan sårbarhet kan reduseres.


Korona-krisen har gjort det enda tydeligere at vi må gjøre det vi kan for å skape et mer robust og mindre sårbart samfunn. Det kan f.eks. være fornuftig å styrke landbruket så vi får økt selvforsyning på norske ressurser, og at vi gjør oss mindre sårbare for svikt i internasjonal handel. Dagens situasjon understreker også verdien av gode IKT-nettverk, samtidig som det kan åpne for nye sårbarheter hvis enda mer i samfunnet skal foregå elektronisk. For mange har det også vært frustrerende at man ikke har fått reise fritt til hyttene sine, fordi mange kommuner ikke har hatt tilstrekkelig helseinfrastruktur for hyttebefolkningen i den situasjonen vi var kommet i. Vi bør derfor planlegge for hvordan vi kan skape et Viken-samfunn som gir størst mulig håp om at vi også i tiårene som kommer skal oppleve mest mulig trygghet, velferd og valgfrihet.


Korona-krisen har understreket viktigheten av å ha et høyt fokus på bækraftsmålene og det å ha høye klimaambisjoner. Et endret klima, utarmelse av ressurser og fortsatt ødeleggelse av naturen og andre deler av livsgrunnlaget, vil samtidig undergrave mulighetene for at barna våre vil få samme muligheter som oss selv. Alt av dette er grunnleggende for arbeid med regional planstrategi for Viken. I arbeidet med å utforme regionale planstrategi skal det redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging, som angitt i plan og bygningsloven § 7-1. Det vil være naturlig å vurdere utfordringer knyttet til samfunnssikkerheten i Viken i dette arbeidet. Risiko- og sårbarhetsanalysene for de gamle fylkene – FylkesROSene – vil her være et relevant kunnskapsgrunnlag. Kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser er også en del av dette kunnskapsgrunnlaget.


Det er fylkesmannen som er ansvarlige for å utarbeide fylkesvise risiko- og sårbarhetsanalyser. Fylkesmannen har utarbeidet FylkesROS for Buskerud (2015), Oslo og Akershus (2016) og Østfold (2017). FylkesROSene vurderer samfunnsmessige konsekvenser av en rekke ulike hendelser bl.a. langvarige strømbortfall, bortfall av elektronisk kommunikasjon, naturhendelser, større ulykker, pandemier og smittsomme dyresykdommer.

Det vil være naturlig å ta hensyn til fylkesvise anbefalinger og tiltak knyttet til slike hendelser, slik de framkommer i FylkesROSene i den videre regional planlegging i Viken. Fylkesmannen i Oslo og Viken har nå startet arbeidet med en ny FylkesROS for regionen Oslo og Viken. Første innspillsmøte ble avholdt 2. mars 2020. Viken FK deltok i dette oppstartsmøtet, og vil delta videre i prosessen, som på sikt vil gi et nytt og samlet grunnlag for risiko- og sårbarhetshåndtering i regionen.


Fylkesmannen hadde opprinnelig som mål å utarbeide en ny analyse i løpet av 2020, men det vil bli forsinket som følge av koronaepidemien. I arbeidet med analysen vil det være naturlig at fylkeskommunen bidrar både innen spesifikke temaer i analysen, men også i dialogen om FylkesROSen sin rolle som kunnskapsgrunnlag for regional planlegging.


Det er verdt å merke seg at de tre tidligere fylkeskommunene har valgt forskjellige tilnærminger for å inkludere FylkesROS i den regionale planleggingen. Østfold fylkeskommune valgte å inkludere FylkesROS for Østfold som en integrert del av sitt planverk. Det ble gjort ved at FylkesROS for Østfold inngikk som et formelt vedlegg til fylkesplanen for Østfold. Tilsvarende formell knytning er ikke gjort i Buskerud og Akershus. Det må vurderes hvordan dette best kan løses i Viken når ny FylkesROS utarbeides.


Regional planstrategi skal legge føringer for en bærekraftig utvikling av vikensamfunnet. Det innebærer føringer for et trygt og minst mulig sårbart samfunn. Reduksjon av risiko- og sårbarhet i vikensamfunnet må derfor følges systematisk opp i videre regionalt planarbeid og i samarbeidet med fylkesmannen og kommunene. Fylkeskommunen har et eget ansvar for oppfølging av tematikken i den planfaglige veiledningen overfor kommunene.

Vennlig hilsen
Øyvind Solum
Fylkesråd for planlegging og folkehelse

Til toppen