• Nummer: 65/2021
• Dato innsendt: 30.06.2021
• Dato besvart: 19.08.2021

Fylkestinget i Viken vedtok 17.02.2021 den såkalte Viken-modellen med seriøsitets-bestemmelser for et anstendig arbeidsliv. Bestemmelsene skal bidra til å motvirke sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og svart økonomi i bygg-, anlegg- og renholdsbransjen samt å fremme ryddige lønns- og arbeidsvilkår for alle arbeidstakere. Seriøsitets-bestemmelsene skal også legge til rette for rekruttering til bygg- og anleggsfagene samt bedre kvalitet og produktivitet.

Den vedtatte Viken-modellen er en viktig brikke i oppfølgingen av fylkesrådets politiske plattform der det heter: Vi vil utvikle en Vikenmodell for innkjøp og anbud, og utvide den til å gjelde flere sektorer. Det skal stilles krav til faste ansettelser, krav om faglærte håndverkere, lærlinger, færre ledd med underleverandører og andre krav om åpenhet og innsyn.

I fylkesrådets politiske plattform heter det også at: Fylkeskommunen skal være en seriøs arbeidsgiver som involverer partene og som lytter til de berørte når endringer skal skje. Fylkesrådet vil som hovedregel at fylkeskommunen skal lyse ut og ansette i hele, faste stillinger.

Drift av kollektivtrafikken i Viken er organisert gjennom selskapene Ruter AS, Brakar AS og Østfold kollektivtrafikk, som i henhold til konkurranseregelverket jevnlig setter rute-produksjonen ut på anbud. På denne måten er Viken fylkeskommune, gjennom selskapene som organiserer kollektivtrafikken, og de anbudsbetingelser som stilles ansvarlig for arbeidsforholdene for svært mange bussjåfører.

Undertegnede mener det er på tide å sette sterkere fokus på bussjåførenes arbeidsvilkår, og at Viken fylkeskommune gjennom sine kollektivselskaper sørger for at de anbudene som lyses ut ivaretar bussjåførenes interesser i tråd med Viken fylkeskommunes arbeidsgiverpolitikk.

I denne sammenhengen kan det være mange forhold som bør belyses og jobbes videre med, men jeg vi i dette spørsmålet utfordre fylkesrådet til å klarlegge særlig to områder. Stillingsstørrelser og sjåførsikkerhet.

Fra fagbevegelsen i Buskerud har jeg mottatt bekymringsmeldinger knyttet til at det innenfor de tre kollektivselskapene i Viken fylkeskommune er forskjellig praksis knyttet til anbudenes krav til sikkerhet for sjåførene i det bussmateriellet som inngår i anbuds-konkurransen.

Det uttrykkes videre sterk bekymring fra fagbevegelsens representanter når det gjelder stadig større bruk av deltidsstillinger i kollektivtrafikken, som følge av at anbudene fra kollektivselskapene ikke setter nødvendige krav til operatørene når det gjelder heltidskultur i tråd med Viken fylkeskommunes vedtatte målsettinger. Denne utviklingen er negativ for den enkelte deltidsansatte som ønsker fullt arbeid, bidrar til å svekke kvalitet og sikkerhet og ikke minst bidrar en økt deltidskultur til at det blir vanskeligere å rekruttere sjåfører.

Ulik praksis når det gjelder krav til sjåførsikkerhet og et anbudsregime som legger til rette for flere deltidssjåfører er noe Viken fylkeskommune ikke kan være bekjent av.

Mine spørsmål til fylkesrådet blir derfor:

1. Hva er status for arbeidet med sjåførsikkerheten i kollektivtrafikken i Viken?
2. Hva vil fylkesrådet gjøre for å sikre at kollektivselskapenes anbudskriterier stiller strenge nok krav til sjåførsikkerhet i bussmateriellet som skal benyttes?
3. Hva vil fylkesrådet gjøre for å sikre at kollektivselskapenes anbudskriterier

Svar fra fylkesråd for samferdsel Olav Skinnes:

Nullvisjonen for drepte og hardt skadde i veitrafikken gjelder også for kollektivtransporten. Ruter, Brakar og ØKT jobber for å sikre sjåførenes sikkerhet, men har ikke selv ansatte sjåfører. Sikring av sjåførenes sikkerhet er i hovedsak gjennom krav i anbud med bussoperatør.

Ruter har hatt en gjennomgang av de trafikksikkerhetsmessige konsekvensene av de kravene som stilles i kontraktene med bussoperatører. Gjennomgangen er dokumentert i rapporten «Trafikksikkerhet i busstransport» utarbeidet av TØI fra september 2020. Rapporten oppsummerer flere tiltak og mulig effekt av disse.

I mai 2019 fikk Ruter utarbeidet en kunnskapsoppsummering «Virkning av piggdekk på antall ulykker». På bakgrunn av disse to rapportene har Ruter inkludert flere krav i sine kontrakter, samt at det etterspørres og premieres tekniske systemer utover minstekravet som forbedrer trafikksikkerheten.

ØKT opplyser at sjåførsikkerhet er vektet som et eget tema i evalueringen og omfatter en rekke aktive og passive tiltak både i bussene og på depot. ØKT har også fokus på opplæring og kursing, samt sikkerhet knyttet til ladeinfrastruktur/brann mv.

Bus Nordic er et samarbeid mellom bransjeorganisasjonene for kollektivtrafikk pluss de nordiske hovedstedenes bestillere. Bus Nordic beskriver felles bransjeanbefalinger for en nordisk busstandard, som skal brukes ved anbud. En buss som oppfyller disse anbefalingene, skal godtas av og fungere like godt overfor bestillere av offentlig transport i alle de nordiske landene. Bus nordic er basis for materiellbeskrivelser i anbud for alle kollektivselskapene i Viken, med skjerpede krav til trafikksikkerhet der det vurderes som nødvendig. Brakar nevner for eksempel at det av hensyn til sikkerhet er det tatt inn krav om at busser i klasse I og klasse II laventre skal oppfylle krav etter UNECE R29 eller tilsvarende. Dette er relatert til sjåførens sikkerhet ved kollisjon. Dette er egentlig en lastebilstandard.

Bakgrunnen for at flere bussjåfører ikke har fulle stillinger er i variasjoner i markedsbehovet. Tradisjonelt har både arbeidsplasser og skoler hatt start på morgenen og slutt på ettermiddagen. Dette fører til at kapasiteten i kollektivtrafikken må tilpasses et ujevnt behov over dagen. I løpet av noen timer på morgenen og på ettermiddag er det en vesentlig økning i passasjertallet, og tilbudet er derfor dimensjonert for å kunne håndtere dette. Det innebærer i praksis flere busser og sjåfører i virksomhet på disse tidspunktene enn ellers i døgnet. Dette gjør det utfordrende å få til kun hele stillinger i alle avtaler uten at tilbudet utvides tilsvarende. Bussoperatørene løser dette i noen grad gjennom å tilby ordninger, der noen sjåfører jobber noen timer morgen og noen timer ettermiddag. Dette kalles delte skift, og er en ordning som har vært praktisert lenge. Omfanget av delte skift er større i områder der det er omfattende behov for skoleskyss og pendlertrafikk til større byområder.

For mange områder i samfunnet vil det ha stor nytteverdi å kunne fordele transportaktiviterer over dagen. Pandemien og overgang til mer fleksible og digitale arbeidsmåter vil trolig påvirke markedsituasjonen for kollektivtrafikken. Flere vil jobbe hjemme, vil få mer fleksibel arbeidstid osv. noe som etter all sannsynlighet vil gi en jevnere reisestrøm utover dagen. For skoleskyssen så vil det nok ikke skje tilsvarende endringer med det første, slik at den vil være basert på skyss morgen og kveld med noe behov midt på dagen.

Ved å arbeide for å skape flere reisende over hele dagen legger vi også til rette for et økende behov for bussjåfører og et mer jevnt behov over dagen. Bussoperatøren har også mulighet for å benytte bussmateriellet til andre oppdrag utover den tiden kollektivselskapene og på den måten legge til rette for hele stillinger. Kollektivselskapene og bussoperatørene må i sin planlegging tilstrebe å redusere omfanget av delte skift og lignende ordninger. Dette etterstreber kollektivselskapene i dag, og jeg vil anmode kollektivselskapene om at dette også prioriteres videre.

Viken-modellen vil bli implementert inn i Eierskapsprinsipp nr. 2 for Viken fylkeskommune ved revidering av prinsippene. og jeg vil nå også gjøre en vurdering av om det bør gjøres ytterligere presiseringer knyttet til sjåførsikkerhet og arbeidsforhold i eierstyringen av kollektivselskapene.

Olav Skinnes

fylkesråd for samferdsel