Fornybare løsninger i landbruket: Viken støtter 31 bønder

Landbruket i Viken ønsker å gjennomføre skifte til fornybare løsninger. Utvalget av løsninger er godt og potensialet er stort. Nå gir Viken fylkeskommune og Klimasmart landbruk Viken 31 utvalgte bønder en håndsrekning ved å gjennomføre en individuell energianalyse på det enkelte gårdsbruk.

Klimasmart landbruk Viken

På Myre gård i Råde finner man gårdbruker Lars Gunnar Molvig. Han har nylig fått gjennomført en energianalyse av gården sin i regi av Viken og Klima Østfold-prosjektet Klimasmart landbruk Viken.

Molvig har blant annet produksjon av kalkun, korn og kål. Dermed har han et stort forbruk av energi og ønsker å gjøre investeringer og tiltak.

– Vi har kalkunproduksjon, så vi bruker en del energi. Vi ønsker å bytte over til fossilfri energi av flere årsaker. Både miljø og økonomi. Vi ser at det er lønnsomhet, og har planer om å sette opp en halm/tømmerfyr. Vi vil da bruke ressurser fra egen gård. Fyre med tømmer og supplere med halm, forteller Lars Gunnar Molvig.

Ryddig og grei prosess

– Prosessen har vært veldig ryddig og grei. Lettvint for min egen del. Jeg har oppgitt regnskapstall og produksjonstall, og så har rådgiverne satt det i system og kommet med diverse løsninger og anbefalinger. Det ble da et biobrenselanlegg i form av flis eller andre ressurser på gården, og potensielt noen solceller på taket.

Energirådgiverne Martin Solli og Leidulf Husjord, fra selskapet Solli Bioenergi, har gått gjennom gårdens muligheter og løsninger med lys og lupe, og presentert de tiltakene som gir størst gevinst både økonomisk og med tanke på reduksjon av klimagassutslipp.

Han kan fortelle om et stort potensialet i norsk landbruk.

Potensialet i landbruket er enormt.

– Viken fylkeskommune har gjort en veldig fin ting ved å kartlegge 31 gårdsbruk. Man får sett at gårdene bruker så og så mange kWh og hvor man kan konvertere, sier Martin Solli.

– Det er mange bønder som er interessert i å konvertere. Noen har ikke så stort forbruk, men får da kartlagt forbruket sitt. Jeg tror bevisstgjøringen er det viktigste bonden sitter igjen med. Muligheter, økonomisk gevinst og reduserte utslipp, sier Solli.

En viktig satsning for Viken fylkeskommune

På plass på Myre gård er også Fylkesråd for plan, klima og miljø i Viken fylkeskommune, Annette Raakil. Hun er stolt over satsningen og tror en slik analyse vil være et viktig verktøy for landbruket fremover.

– Her på Myre gård har de et veldig spennende prosjekt på gang. Takket være klimarådgivningen, gjennom oss i Viken fylkeskommune, har bonden fått fremlagt hva som er lurt å gjøre for å snu om, sier Annette Raakil.

– Han har hatt gass før, og skal nå over på et fyringsanlegg med halm og tømmer. Han kommer til å spare masse energi og CO2 på det. Det er kjempebra at Viken fylkeskommune kan bidra til, gjennom denne rådgivningen, at bonden på sikt sparer penger og klima for mye utslipp, sier hun.

Landbruket og næringen er veldig investeringsvillig.

– Det er bra for bonden å spare penger på sikt, men det er selvfølgelig også kjempebra at næringen er med på å ta et klimaløft i landbruket, fortsetter Raakil.

MATPRODUKSJON: Molvig har blant annet produksjon av kalkun, korn og kål. Dermed har han et stort forbruk av energi og ønsker å gjøre investeringer og tiltak. Klimasmart landbruk Viken  

Landbruket går foran i det grønne skiftet

– Det å produsere mat er viktig. Det å produsere mat betyr ofte mye utslipp. Men det er mye lavt hengende frukter å plukke for å kutte utslipp i landbruket. Dette tiltaket viser at vi i fylkeskommunen og Klima Østfold tar ansvar og at landbruket går foran som gode eksempler i det grønne skiftet, fortsetter fylkesråden.

–  De 31 rapportene skaper et veldig kunnskapsbasert grunnlag for hver enkelt gård. Gårder er jo veldig forskjellig. Da er det opp til bonden å se hva som passer best for meg og hvilke muligheter har jeg til å gjøre investeringer? Og ikke minst det å få på bordet hva jeg betaler for det jeg har i dag, hva kan jeg spare, og selvfølgelig hva kan jeg gjøre for klima?

– Jeg håper at de bøndene som har vært med har en positiv opplevelse. Vi har hjulpet bøndene ved å gi de et kunnskapsgrunnlag og ta opplyste valg for sin gård. Jeg håper vi kan ta med oss dette videre, at staten og regjeringen tar resultatene her på alvor og med videre inn i det grønne skiftet som også landbruket er en viktig del av, sier Raakil.

Støttemidler går tomme

Landbruket har mulighet til å søke støttemidler gjennom Innovasjon Norge.

Bonden vil da få tilbakebetalt opp mot 30 prosent av investeringskostnaden man har. Problemet er at potten for 2022 nesten er tom og det er ingenting som tilsier at summen vil øke.

– Vi ser at midlene til Innovasjon Norge, som skal bidra til å hjelpe bøndene blir veldig fort tomme. Vi skulle ønske oss at potten var mye større og henstiller til regjeringen at vi fyller på litt mer der, sier fylkesråden.

Nå blir det også forbud mot fossil fyring i landbruket fra 2025, så det begynner å haste å fylle på med mer penger slik at vi kan hjelpe flere bønder med grønn omstilling på hver enkelt gård, sier Raakil.

Investeringsstøtten gjør det enklere å komme i gang

Gårdbruker Molvig har allerede sendt inn søknaden sin til Innovasjon Norge, og håper på et positivt svar.

– Søknaden ligger til behandling. Denne biten er veldig viktig. De 30 prosentene er det som gir deg den «tuppen i ræva» og sparker i gang prosjektet slik at man kommer i gang. Uten den blir det nok en litt for stor kneik å komme i gang. Med et biobrenselanlegg er det mer jobb enn å ta en telefon eller sende en mail for å bestille gass, men det ligger en gulrot i form av lønnsomhet. Med investeringsstøtten er det enklere å komme i gang, forklarer Lars Gunnar Molvig.

FORNØYD: Bonde Lars Gunnar Molvig, Fylkesråd for plan, klima og miljø Annette Raakil og energirådgiver Martin Solli forteller at rådgivningen gjør at bonden på sikt sparer penger og klima for mye utslipp.  

– Det som er viktig er at det blir en forutsigbarhet i det. Når man får beskjed om at midlene er i ferd med å gå tomme allerede før mars er forutsigbarheten litt borte. Vi driver jo en bedrift og er personlige ansvarlige for de investeringene vi gjør, sier Molvig.

Der andre bedrifter beregner lønnsomhet på 3-5 år, beregner vi i landbruket 20 år.

– Stabilitet blir det viktigste. Det blir nok også litt glemt at bøndene tar 70% av investeringen selv. Jeg hadde et håp og en forventning om at det var lønnsomhet i prosjektet, men at det skulle være så god lønnsomhet hadde jeg ikke forventet. Jeg trodde nok også at det å fylle med propan var atskillig billigere. Nå om dagen er det å fylle med propan nesten like dyrt som å fylle med strøm. Jeg tror mange bønder kunne ha hatt godt av noen friske øyne med andre erfaringer, sier Molvig.

Meld deg på kurs

I begynnelsen av mars inviterer prosjektet Klimasmart landbruk Viken og prosjektleder Charlotte Forsberg til tre kurskvelder kalt «Omstilling til fornybar energi» på henholdsvis Tomb VGs, Buskerud VGs og Hvam VGs. Her vil deltakerne få innsikt i energianalysene og tips og råd om energitiltak man kan gjøre på egen gård.

Les mer om kursene og meld deg på her.

Til toppen