15. november ble det nye Grinimuseet offisielt åpnet, etter å ha vært stengt i fire år. Blant de fremmøtte var tidligere fanger i leiren, kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen, Bærum-ordfører Lisbeth Hammer Krog, og vår egen fylkesråd for kultur og mangfold, Tonje Kristensen.

Norges største fangeleir

Grinileiren i Bærum var den største tyske fangeleiren i Norge under 2. verdenskrig. Mellom 1941 og 1945 ble nesten 20 000 mennesker holdt fanget her av tyskerne. Flere av fangene ble torturert og mishandlet – noen til døde.

De fleste fangene var motstandsfolk, som motarbeidet det nazistiske regimet. Men det satt også over 200 jødiske fanger der. For flere av dem var Grinileiren siste stopp før deportasjonen til Auschwitz.

Ny stor brakke 

Grinimuseet er i dag en del av Museene i Akershus (MiA). I 2017 startet MiA arbeidet med å utvikle en nye stor brakke på Grini, med blant annet en rekonstruksjon av et fangerom, auditorium og utstillingsrom, og nå er arbeidet endelig ferdig.  

Fra og med 18. november kan  Grinimuseet igjen åpne dørene for publikum. Barn og unge, og andre som besøker museet, vil møte historiene om skjebnene til enkeltmennesker i leiren, og de maktstrukturene som lå bak krigens tragedier, og som var årsaken til at de ble fanger der.

Fylkesråd for kultur og mangfold, Tonje Kristensen (Ap), la i sin tale vekt på viktigheten av museet – ikke bare som et sted for kunnskap om fangeleiren, men også et sted for ettertanke og refleksjon, og et sted for å utvikle motstandskraft og kritisk tenkning.

Leser skildringer. Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen, sammen med fylkesråd Tonje Kristensen Christian Hintze Holm, Viken fylkeskommune

Den grusomme delen av vår kulturarv

–  Grini hører til den grusomme delen av vår kulturarv. Historier det kan være vondt å fortelle, men som vi må tåle å lytte til. For uten å høre, kan vi ikke lære det, og uten å ta det inn over oss, kan vi ikke klare å se hva slike holdninger og strukturer gjør også for samfunnet vårt den dag i dag, sier fylkesråden.

Drapet på Benjamin Hermansen, 22. juli-terroren, og angrepet på Al-Noor-moskeen, er eksempler fra nyere tid som viser Grinimuseets relevans også i dag, sier hun.

Onde ideologier må vises frem og møtes med kunnskap

– Vi må passe på at ubehaget og berøringsangsten som mange opplever når dette kommer så tett på oss, ikke skremmer oss til stillhet. Onde ideologier skal ikke bortforklares. Det må vises frem og møtes med offensiv kunnskap, nettopp slik Grinimuseet nå vil gjøre fremover, sier fylkesråden.