Huseby i Lier: Leter videre etter forhistorien 

Denne uka fortsetter undersøkelsene med georadar på de historiske jordene ved Huseby gård i Lier. 
Bilde av arkeolog Håvard Hoftun med Huseby-jordene i bakgrunnen - Klikk for stort bildeArkeolog Håvard Hoftun med Huseby-jordene i bakgrunnen Fredrik Norland  

Huseby hadde en sentral plass i historien i middelalderen, og var også sete for Hallvard Vebjørnsson (1020 - 1043). Han ble senere kanonisert som helgen, og er nå å finne i Oslos byvåpen. Det skyldes at de katolske overhodene i Oslo syntes det var fint å ha en skytshelgen med helbredende evner, men han var altså fra Lier – og her ligger fortsatt St. Hallvards kilde, som etter historien hadde vann som kurerte sykdommer. Kilden er der fortsatt, men vannet ser nå ikke særlig helbredende ut. 

Gravhauger og jorder 

Det er to gravhauger på Huseby gård. Begge er nå undersøkt med relativt gode data ned til fire-fem meter. Etter en grundig gjennomgang og tolking av de innsamlede data, kan det nå med rimelig sikkerhet avkreftes at gravhaugene inneholder noen større gravlegginger med skip eller tilsvarende. Det vises i alle fall ingen bevarte spor etter dette på de innsamlede dataprofilene fra undersøkelsen. Eventuelle graver av en viss dimensjon ligger i så fall mye dypere ned i haugene enn det georadaren har kunnet fange opp. 

 Klikk for stort bildeSlik ser et georadarbilde ut. Dette er den nordre haugen på Huseby Terratec AS  

– Georadaren har derimot ikke kunnet måle helt ned til bunnen av haugene i sentrum, og vi kan derfor ikke si sikkert om det ligger bevart noen mindre graver her. Dette kan i tilfelle være mindre graver sentrert i haugene. Myten om hva eller hvem som hviler her er derfor fortsatt bevart. Innsamlingen på tunet og jordene rundt er også i gang, men ble som kjent utsatt til i vår når jordene er harvet. Viken fylkeskommunene har nå vært i dialog med grunneierne, og firmaet Terratec kan nå begynne undersøkelsene av de resterende området rundt, nærmere bestemt fire jordeparseller, sier arkeologene Håvard Hoftun og Ole Christian Aslaksen, og utdyper:

--Det har vært mange myter knyttet til Huseby, blant annet at det skulle finnes et vikingskip i en av haugene. Det har vi foreløpig ikke sett noe til, men samtidig har georadarundersøkelsene ikke gått dypere enn fire-fem meter. Vi fortsetter letingen, men så langt er det lite som tyder på at dette var skipsgraver. Da har vi større tro på at det skal finnes noe på jordene rundt, gitt områdets historiske betydning, sier arkeologene Håvard Hoftun og Ole Christian Aslaksen. 

Derfor fortsetter georadarkjøringene på jordene, og avsluttes trolig denne uka. Så skal resultatene tydes og tolkes, før man kan trekke en foreløpig konklusjon. Når arbeidene er avsluttet, vil firmaet Terratec, som gjør undersøkelsene med georadar,  lage en samlet rapport for alle de undersøkte områdene, inklusiv gravhaugene.  

Sentrale gårder gjennom vikingtiden 

Husebygårdene var sentrale gårder gjennom vikingtiden og i middelalderen, med nær tilknytting til riksamlingsprosessene. 

Det er derfor knyttet stor spenning til om det kan finnes bevarte spor etter forhistoriske huskonstruksjoner eller gårdsanlegg her. Er man heldig kan man da ane sporene etter en gammel storgård, der makt har vært samlet i århundrer. 

– Slike gårdsanlegg trenger ikke å ligge tett på selve gravhaugene, men kanskje på et av jordene rundt dagens gårdstun, forklarer Hoftun. I slike områder er det heller ikke uvanlig at man finner eldre gravanlegg, både mindre gravhauger av et eldre opphav, eller såkalte flatmarksgraver, som heller ikke i fortiden hadde klar markering på overflaten, sier han. 

Om georadarundersøkelse 

Georadar (Ground-penetrating radar GPR) kan på mange måter sammenlignes med bruk av et ekkolodd. Dette gjør det mulig å undersøke strukturer under bakkenivå på en ikke-destruktiv måte. 

 En radarantenne sender elektromagnetiske bølger ned i bakken, som da vil reflekteres ulikt avhengig av hvilken sammensetning undergrunnen har. Nedgravinger, fyllskifter eller konstruksjoner under bakkenivå vil derfor kunne tolkes. 

 Ut fra mengden signaler som blir reflektert i ulike områder kan man lage modeller og regne seg frem til både dybdeprofiler og definere ulike strukturer, indikatorer på forhistoriske aktivitet. 

 En georadar er oftest koblet til en ATV, men kan også trilles på en tralle eller bæres. Det vanlige på større jorder er å montere utstyret på en motorisert ATV. 

Klikk for stort bildeGeoradar i aksjon sist høst på den søndre haugen Terratec AS

Til toppen