Arkeologer leter etter spor etter mennesker som har levd før oss. De bruker ulike metoder for å finne disse sporene, avhengig av hva de leter etter og hva slags terreng det er i området.

Dokumentasjon av kulturminner i utmark. Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune.

Visuell overflateregistrering

Når vi skal søke etter kulturminner som er synlige i terrenget, kaller vi dette overflateregistrering. Vi går systematisk gjennom et område og ser etter gravhauger, røyser, kullgroper, fangstgroper og andre synlige, arkeologiske kulturminner. Kulturminnene bli beskrevet, fotografert og kartfestet.

Maskinell sjakting

 Mange kulturminner er verken synlige på overflaten eller mulig å finne ved å grave prøvestikk. Dette gjelder for eksempel rester av hus, spor etter dyrking, ildsteder, måltidstillaging og innhegninger.

Arkeologisk sjakting i dyrket mark. Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune.

 Mange graver som tidligere var markert med haug, har gjennom årenes løp mistet haugen sin (gjennom pløying) – det kan likevel være spor etter gravleggingen under overflaten. I tillegg ble mange mennesker i bronse- og jernalder begravet uten synlig markering på overflaten.

For å finne slike kulturminner benytter vi oss av gravemaskin, som åpner søkesjakter for oss. Sjaktene er normalt 3-4 m brede. Kun matjordlaget fjernes, slik at overgangen mellom matjord og undergrunn blir eksponert. Her kan restene etter takbærende stolper (fra hus), kokegroper, graver, pløying og andre spor komme til syne. Avdekte spor blir rensket frem med krafse og gravskje før de blir fotodokumentert, tegnet og gitt egne strukturnummer. Noen ganger tar man ut kullprøver som senere kan dateres ved C14-analyse. Alle synlige spor blir målt inn. Noen steder tar vi ut prøver for datering.

Prøvestikking i utmark. Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune.

Prøvestikking

Prøvestikking er en metode som blir brukt for å påvise kulturminner under bakken, hovedsakelig aktivitetsflater eller bosetningsområder fra steinalderen. Ved hjelp av spade åpnes små ruter på ca. 40 cm x 40 cm. Jorden fra prøvestikkene siktes gjennom et såld, om mulig bruker vi også vann. Når jorden er borte, ligger stein igjen, og vi kan se om noe av det er tilslått av mennesker. De vanligste funnene er små flintbiter, rester fra tillaging av redskaper. Etterpå fylles hullene igjen, slik at det nesten ikke synes at vi har vært på stedet. Denne metoden gjør det også mulig å finne spor etter tidligere dyrkningsflater i skogsområder.

Ifølge Kulturminneloven er det tiltakshaver (den som setter i gang/ har ansvar for et tiltak) som skal betale for en arkeologisk registrering.

Det er gjort unntak for det som kalles mindre, private tiltak. I slike saker dekker staten alle utgifter til arkeologisk registrering, også leie av gravemaskin. Dette er tiltak som ikke er av kommersiell karakter, men som gjennomføres til privat bruk for én eller et begrenset antall brukere. Eksempler på dette kan være vann- og avløpsledning til egen bolig, oppføring av garasje til eget bruk eller opparbeiding av egen tomt.

For jordbruket er det satt følgende grenser for hva som kan regnes som mindre, private tiltak:

• Nydyrking av inntil 15 dekar, fordelt på 5 år
• Traktorvei/landbruksvei inntil 3 kilometer fordelt på 5 år.
• Drenering av inntil 100 dekar jordbruksareal

Ja, en rapport vil bli tilsendt tiltakshaver når saken er ferdig behandlet av arkeolog.

Du skal bestille en arkeologisk registering når saken din er blitt behandlet av en saksbehandler innen arkeologi hos Viken fylkeskommune, og du har mottatt et krav om å bestille arkeologisk registrering fra oss. Alle saker må saksbehandles før det bestilles en arkeologisk registrering.