Hogst og kulturminnerDu har selv ansvar for å påse at utførelsen av hogst ikke skader kulturminner som ligger i utmark/skog. Store maskiner kan påføre kjøreskader både i og inntil kulturminner. Det er derfor viktig at entreprenører har kjennskap til hvor kulturminnene ligger i området der skogen skal avvirkes. Hva gjør du før hogst? Før et skogsområde skal hogges, må du gjennomføre et søk i kulturminnesok.no. Det er viktig at det søkes på gårds- og bruksnummer, slik at også kulturminner som ikke er kartfestet kommer opp på oversikten. Sjekk også kulturminnekart.no for å sjekke kulturminner som ikke er automatisk fredete. Dersom det ikke oppdages kulturminner innenfor det aktuelle hogstområdet, er det ikke nødvendig å kontakte Arkeologisk feltenhet i Viken fylkeskommune. Hogst på gravfeltet ved Prestegårdsskogen i Nordre Follo kommune. Reidun Marie Aasheim, Arkeologisk feltenhet, Viken fylkeskommune. Hogst i skogsområder med automatisk fredede kulturminner Dersom det er kulturminner i det planlagte hogstområdet, skal fylkeskommunen kontaktes slik at hogsten kan planlegges. Ofte innebærer det at det foretas en befaring av området i forkant av hogsten. I det fleste tilfeller vil det under befaringen kunne legges en plan for driften, slik at man unngår skader. Dette kan være å planlegge hvor man legger felte trær, utkjøringstraseer med mer. Konkret innebærer dette: All hogst og transport bør foregå på tele, og snødekt mark for å i størst mulig grad fordele marktrykket fra hogstmaskiner og lastere. Tømmer kan ikke lagres eller mellomlagres innenfor arealer hvor det er registrert fredete kulturminner. Dette inkluderer fornminnets sikringssone. På grunn av den store tettheten av registrerte kulturminner og det store potensialet for å kunne gjøre ytterligere funn, må man på kjøreveier knyttet til hogsten legge kvist/stokker og bar for å minimalisere potensialet for skader. Etter avsluttet hogst må bar og kvist fjernes fra områdene med registrerte kulturminner jfr. § 3 i kulturminneloven. Ved hogst inn mot registrerte kulturminner må man gradvis avtrappe hogsten slik at det ikke står igjen en «vegetasjonsvegg» inne i eller i deler av kulturminnet. Slike vegger av trær er sårbare i forhold til vær og vind og kan føre til skader på kulturminner gjennom rotvelt og skjemming, noe som er i strid med § 3 i kulturminneloven. I områder med fredete kulturminner bør man bruke lettere skogsmaskiner enn normalt for å senke skadepotensialet. Hogst i områder med et stort antall kulturminner samt potensiale for å kunne inneholde hittil ukjente kulturminner, kan medføre at en arkeolog må overvåke hogstarbeidet. Det anbefales også at arkeologen følger hogsten i tilgrensende områder. Kjørevei for lastere og hogstrute må avklares med arkeolog hos fylkeskommunen for å minimalisere skadepotensialet innenfor området. Man må søke om dispensasjon fra kulturminneloven før man gjennomfører nyplanting innenfor områder med registrerte fredete kulturminner. Det er Riksantikvaren som er dispensasjonsmyndigheten i slike saker. Fylkeskommunen gjør oppmerksom på at dersom det under arbeid med hogst treffes på automatisk fredete kulturminner, eksempelvis i form av helleristninger, brent leire, keramikk, flint, groper med trekull og/eller brent stein etc, skal arbeidet stanses og fylkeskommunen varsles, jf. Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (Kulturminneloven) § 8, annet ledd. Fylkeskommunen lover rask tilbakemelding og avklaring ved denne type forhold. Publisert av Elisabeth Knutsen Publisert 27.11.2019 13.59 Sist endret 21.11.2022 13.52