Hogst og kulturminner

Du har selv ansvar for å påse at utførelsen av hogst ikke skader kulturminner som ligger i utmark/skog. Store maskiner kan påføre kjøreskader både i og inntil kulturminner. Det er derfor viktig at entreprenører har kjennskap til hvor kulturminnene ligger i området der skogen skal avvirkes.

Hva gjør du før hogst?

Før et skogsområde skal hogges, må du gjennomføre et søk i kulturminnesok.no. Det er viktig at det søkes på gårds- og bruksnummer, slik at også kulturminner som ikke er kartfestet kommer opp på oversikten. Sjekk også kulturminnekart.no for å sjekke kulturminner som ikke er automatisk fredete. Dersom det ikke oppdages kulturminner innenfor det aktuelle hogstområdet, er det ikke nødvendig å kontakte Arkeologisk feltenhet i Viken fylkeskommune.

Klikk for stort bildeHogst på gravfeltet ved Prestegårdsskogen i Ski kommune. Reidun Marie Aasheim, Arkeologisk feltenhet, Viken fylkeskommune. Hogst i skogsområder med automatisk fredede kulturminner

Dersom det er kulturminner i det planlagte hogstområdet, skal fylkeskommunen kontaktes slik at hogsten kan planlegges. Ofte innebærer det at det foretas en befaring av området i forkant av hogsten. I det fleste tilfeller vil det under befaringen kunne legges en plan for driften, slik at man unngår skader. Dette kan være å planlegge hvor man legger felte trær, utkjøringstraseer med mer.

Konkret innebærer dette:

  • All hogst og transport bør foregå på tele, og snødekt mark for å i størst mulig grad fordele marktrykket fra hogstmaskiner og lastere.
  • Tømmer kan ikke lagres eller mellomlagres innenfor arealer hvor det er registrert fredete kulturminner. Dette inkluderer fornminnets sikringssone.
  • På grunn av den store tettheten av registrerte kulturminner og det store potensialet for å kunne gjøre ytterligere funn, må man på kjøreveier knyttet til hogsten legge kvist/stokker og bar for å minimalisere potensialet for skader.
  • Etter avsluttet hogst må bar og kvist fjernes fra områdene med registrerte kulturminner jfr. § 3 i kulturminneloven.
  • Ved hogst inn mot registrerte kulturminner må man gradvis avtrappe hogsten slik at det ikke står igjen en «vegetasjonsvegg» inne i eller i deler av kulturminnet. Slike vegger av trær er sårbare i forhold til vær og vind og kan føre til skader på kulturminner gjennom rotvelt og skjemming, noe som er i strid med § 3 i kulturminneloven.
  • I områder med fredete kulturminner bør man bruke lettere skogsmaskiner enn normalt for å senke skadepotensialet.
  • Hogst i områder med et stort antall kulturminner samt potensiale for å kunne inneholde hittil ukjente kulturminner, kan medføre at en arkeolog må overvåke hogstarbeidet. Det anbefales også at arkeologen følger hogsten i tilgrensende områder.
  • Kjørevei for lastere og hogstrute må avklares med arkeolog hos fylkeskommunen for å minimalisere skadepotensialet innenfor området.
  • Man må søke om dispensasjon fra kulturminneloven før man gjennomfører nyplanting innenfor områder med registrerte fredete kulturminner. Det er Riksantikvaren som er dispensasjonsmyndigheten i slike saker.
  • Fylkeskommunen gjør oppmerksom på at dersom det under arbeid med hogst treffes på automatisk fredete kulturminner, eksempelvis i form av helleristninger, brent leire, keramikk, flint, groper med trekull og/eller brent stein etc, skal arbeidet stanses og fylkeskommunen varsles, jf. Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (Kulturminneloven) § 8, annet ledd. Fylkeskommunen lover rask tilbakemelding og avklaring ved denne type forhold.
Til toppen