Rollefordeling i arealplanleggingen

Fylkeskommunen har ansvar for å vurdere og gi uttalelser til tiltak som berører automatisk fredete kulturminner og kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap av regional og nasjonal verdi. Tiltak som berører kulturminner og kulturmiljøer av mer lokal verdi skal vurderes av kommunen.

Bevaring gjennom plan- og bygningsloven

Kulturminneloven er det sterkeste virkemiddelet for vern og skal brukes for kulturminner og kulturmiljøer med nasjonal verdi. De færreste kulturminner er av nasjonal verdi, men mange bør allikevel bevares fordi de er viktige lokalt eller i en regional sammenheng. Disse kulturminnene, kulturmiljøene og landskapene kan sikres vern gjennom bruk av plan- og bygningsloven.

Kommunen har, som planmyndighet etter plan- og bygningsloven, en sentral rolle i forvaltning av kulturarven. Kulturarven er en viktig ressurs i kommunenes arbeid med god og bærekraftig samfunnsutvikling.

Planlegging etter plan- og bygningsloven skal klarlegge arealutnyttelsen i et område, enten det er utbygging eller vern. Det fremgår av lovens formålsparagraf at loven skal «fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner». Loven skal altså sikre både bruk og vern av ressurser.

Bruk av hensynssoner for å ivareta kulturminneverdier

Det er viktig at det tas hensyn til kulturminner, kulturmiljøer og landskap i planprosesser. I løpet av planprosessen skal kulturminnet, kulturmiljøet og/eller landskapets verdi veies mot den verdi det planlagte tiltaket har. Dersom planen omfatter verneverdige kulturminner eller kulturmiljøer, bør disse reguleres til bevaring gjennom hensynssoner, jf. pbl §§ 11-8 og 12-6.

Aktuelle hensynssoner:

  • Hensynssone c) er sone med særlig hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø. Til hensynssone c) bevaring av kulturmiljø kan det gis retningslinjer som begrenser virksomhet, setter vilkår for tiltak og om saksbehandlingsprosedyrer for søknad om tiltak.
  • Hensynssone d) angir områder for båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven eller andre lover, eller som er båndlagt etter slikt rettsgrunnlag, med anvendelse av formålet. Alle områder hvor målet er å verne kulturminner, kulturmiljøer og landskap bør avsettes som hensynssone d) dersom det er planlagt utarbeidet reguleringsplan for området. Sone d) dekker også områder som er fredet eller vernet etter annet lovverk, for eksempel kulturminneloven.
  • Hensynssone e) brukes som virkemiddel for områder som er under omforming og er særlig aktuelt i tettstedsområder. Et eksempel er tidligere industriområder som skal utvikles til boligområder.
  • Hensynssone f) brukes for å vise at eldre reguleringsplan fortsatt skal gjelde.

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer

Kommunen kan selv ta initiativ til å utarbeide særskilte planer med kulturminner, kulturmiljøer og landskap som tema. En slik plan vil kunne fungere som grunnlag for utarbeiding av arealplaner og bidra til forutsigbarhet i arealplanleggingen.

Medvirkning

Alle offentlige organer har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres saksfelt. Regional kulturminneforvaltning deltar derfor i kommunens planlegging med veiledning, kulturminnefaglige innspill, vurderinger av og uttalelser til planforslag. Regional kulturminneforvaltning deltar også i regionalt planforum.

Fylkeskommunen har ansvar for å innhente uttalelse fra Riksantikvaren dersom planer berører kulturminner som Riksantikvarens har førstelinjeansvar for. Riksantikvarens uttalelse vil innarbeides i fylkeskommunens svarbrev.

Dersom planforslag truer vesentlig regionale og nasjonale kulturminneinteresser, skal regional kulturminneforvaltning fremme innsigelse til planforslag, eventuelt varsle Riksantikvaren i de tilfeller der nasjonale kulturminneinteresser er truet.

Aktuelle lenker

Kulturminneloven
Plan- og bygningsloven
Askeladden (krever pålogging)
Kulturminnesøk
Riksantikvarens veiledere i arealplanlegging
Se eiendom (Kartverket)

Til toppen