Fredet eller verneverdig?

Noen kulturminner er fredet, mens andre er verneverdige. Selv om en bygning eller et område ikke er fredet, kan det ha verneverdi og være kulturhistorisk viktig. Det er et mål å bevare et representativt utvalg av kulturminner som bidrar til å fortelle fylkets historie.

Eidsverket - Klikk for stort bildeEidsverket i Aurskog-Høland er et industrianlegg med flere bruksfaser fra 1765 til ca. 1960. Hanne Huseby, Akershus fylkeskommune Vurdering av verneverdi

Å sette en verneverdi på en bygning eller et anlegg er en beslutning basert på en rekke vurderinger.

Alder
For det første kommer vi ikke utenom alder. Jo eldre bygningene er, dess høyere verdi har den. Middelalderbygninger er svært sjeldne og har dermed høy verneverdi. Bygninger fra 1600-tallet er også relativt sjeldne og verdifulle. Alder alene er derimot ikke et godt nok kriterium for vern dersom bygningen er fra slutten av 1800-tallet.

Autentisitet
Et viktig begrep er autentisitet. Har bygningen bevart sin opprinnelige hovedform og eldre bygningsmateriale, eller er den endret i så mange omganger at den har mistet sitt opprinnelige særpreg? En embetsmannsgård fra 1805, et hus i sveitserstil fra 1890 eller en funkisbolig fra 1930 har alle høy verdi hvis de har beholdt sine opprinnelige uttrykk.

Vi kan også vurdere et seinere stadium i bygningens historie som verneverdig. En husmannsstue fra 1700-tallet kan på 1800-tallet ha blitt påbygd en ny etasje, fått panel og større vinduer. Da vurderes verneverdien i forhold til «en godt bevart fase i bygningens historie» og ikke i forhold til bygningens opprinnelse.

Sjeldenhet
Vi vurderer også verneverdi etter hvor sjeldent eller representativt vi vurderer et kulturminne til å være. Hvis en bygningstype tidligere hadde stor utbredelse, men nå er sjelden, vurderer vi det som viktig å bevare de få som er igjen. Noen hus var unike allerede da de ble bygd og har spesielle arkitektoniske eller kunstneriske kvaliteter. Her kan det for eksempel være snakk om offentlige bygninger som kirker, teatre og rådhus, spesiell villaarkitektur, eller eldre gårdshus med særpreget dekor.

Historie
Dersom bygningen eller anlegget har en betydningsfull kulturhistorie som gjør at det vurderes som verneverdig: En fabrikkbygning forteller om industrihistorien, et våningshus fra 1700-tallet om landbrukshistorie og et kunstnerhjem kan være verdifullt som et minne om en betydningsfull kunstner.

Identitetsverdi
Et nært beslektet kriterium er kulturminnets symbolverdi eller identitetsverdi. Hvilken betydning har det for lokalbefolkning eller andre som bruker stedet? En skole, et samfunnshus eller en kirke har ofte en symbolverdi i lokalsamfunnet.

Miljøverdi
Vi vurderer også miljøverdi – det vil si om kulturminnet inngår i en større helhet eller sammenheng. Hvordan vil et helhetlig bymiljø eller et tradisjonelt gårdslandskap påvirkes dersom noe endres eller fjernes? Vi må alltid huske å løfte blikket, og vurdere enkeltkulturminnene som en del av omgivelsene.

Til toppen