Fyret værbitt

Historien om livet på Struten fyrstasjon, vest for Vesterøy på Hvaler, er historien om dramatiske vinterstormer med tragisk utfall, isolasjon, motstandsarbeid i krigstiden, og ikke minst en skjærgårdsidyll uten like. Og Struten kan besøkes!
Struten ligger på en vulkansk øy ytterst i Oslofjorden. Oversiktsbilde - Klikk for stort bildeHer kommer man tett på fyrvokternes liv. Struten er en vulkansk øy bygget opp av en lavabergart. Øya er kupert og for det meste ganske ufremkommelig. Viken fylkeskommune/ Magnus Bjur   

Struten er det andre innseilingsfyret på vei inn i Oslofjorden, og den vulkanske øya ligger værhardt til utenfor Hvaler (selv om adressen er Fredrikstad kommune). Her ute, på «Djævleø-Fyre», levde fyrvokterfamilier med både assistent, huslærer, guvernante, griser, og høner, fra 1907 til 1948.

Struten fyr - en familiestasjon i havgapet

Farvannet rundt Struten og dens naboøyer Nordre og Søndre Søster var lenge fryktet blant sjømenn. I 1886 fremmet Fredrikstad og Sarpsborg sjømannsforeninger forslag om å få bygget en fyrstasjon på Struten. Forslaget ble avvist av Fyrdirektøren, men i 1901 ble det i det minste satt ut en orgelbøye på Strutenrevet. Den ble kalt Strutekua. En orgelbøye fungerer nesten som et trekkspill: luft suges inn når havet løfter bøyen, og når bøyen dukker under vann presses luften ut gjennom en fløyte, litt som et raut. Jo mer sjø, dess mer lyd.

Det skulle en tragedie til for å realisere planene om fyrstasjon på Struten. I 1904 forliste barken «Sir John Lawrence», og hele mannskapet omkom. I 1907 stod fyret klart, og den første fyrvokterfamilien flyttet inn.

De fleste fyrene på denne tiden var organisert som familiestasjoner. Det vil si at fyrvokteren som ble ansatt måtte ha med seg en husstand. En fra husstanden, som oftest kona, måtte delta i arbeidet med å vokte fyret – uten særlig til lønn.

Arbeidet var for omfattende for en person, særlig i det mørke vinterhalvåret. For å sette dette i perspektiv: På 1920-tallet ble fyrvokterstillingen lønnet med rundt 2000 kr i året. Husstandens godtgjørelse, eller hustruens lønn, var 200 kr i året. En ganske gunstig ordning for Fyrvesenet, med andre ord.

Kart som viser hvor Struten fyr igger - Klikk for stort bildeStruten fyr ligger sør for Hankø, vest for Hvaler Kartverket  

Djævleø-Fyre

Tilværelsen på Struten var ikke særlig enkel de første årene. Korrespondansen mellom den første fyrvokteren, Nannestad, og Fyrvesenet vitner om mange problemer, både med vedlikeholdet av bygningene og selve fyrlyktene.

Familien hadde ingen egen motorisert båt, så de var fullstendig avhengig av postbåten som kom annenhver uke. Det fantes ikke telefon, ikke mulighet for telegram – den eneste måten å kommunisere med fastlandet på, var å henge opp en signalballong i flaggstanga og krysse fingrene for at noen så den i tide.

Vinteren 1910 var særlig hard. Storm fulgte storm nærmest gjennom hele februar. Da været endelig roet seg, ble det lagt merke til at flaggstanga på Struten var merket med en sort ballong. Midt i den kraftige vinterstormen hadde fru Nannestad blitt alvorlig syk. Signalballongen ble tatt av vinden flere ganger, og hjelpen kom ikke fram i tide. Da fyrvokteren endelig fikk kontakt med lang, var fru Nannestad allerede død.

Den tragiske hendelsen gikk tydelig inn på hele Fredrikstads befolkning, for avisen skrev om hendelsen i flere dager i strekk. Det var etter denne hendelsen Struten fikk tilnavnet «Djævleø-Fyre».

Bilde av den flateste delen av Struten, der fyrvokterfamiliene dro på utflukt - Klikk for stort bildeDette er den eneste relativt flate plassen på øya, hvis man ser bort fra stranda. Her hadde familien Andersen (1918-1932) sølvrevfarm, mens familien Sandvik ofte dro hit på helgepiknik. Viken fylkeskommune/ Silje Haugsten Ellefsen  

Fiolintimer og sølvrevfarm

De neste fyrvokterne forteller heldigvis en litt lysere historie om et spennende skjærgårds- og familieliv. For å trekke fram noen høydepunkt: familien Andersen, som bodde og jobbet på fyret mellom 1918 og 1932 anla både sølvrevfarm, trakk hummer i fleng og sov i ederdunsdyner med dun fra lokal ærfugl. Søsterøynene var nærmeste «nærbutikk», her kunne villbringebær og markjordbær plukkes i litervis.

Ingen av familiene trengte noensinne å kjøpe ved fra fastlandet – drivved kunne hentes direkte fra havet.

Familien Sandvik, som var på Struten mellom 1932 og 1948, holdt både griser og høner og hadde egen motorbåt slik at barna kunne reise inn til byen for fiolintimer. Den største endringen i Sandviks tid var at Fyrvesenet opprettet en assistentstilling.

Dette førte til at de lange, mørke vintrene ble mye lettere for fyrvokterfamilien. Det ble bygd en egen assistentbolig, og det lille samfunnet på øya vokste med en husstand til.

Tyske soldater og grenselosvirksomhet

Det er utrolig mye makt i å kontrollere når og om et fyr skal lyse! Det er derfor ikke så rart at det finnes tydelige spor etter krigstiden på Struten. Tyske soldater gikk i land på øya i 1942, og det ble bygd tre maskingeværstillinger. Familien Sandvik, som da bodde på Struten, ble evakuert i land siden øya mulig kunne sees på som et militært mål. Det var heldigvis ingen trefninger på Struten, og skytestillingene forble ubrukt.

Bilde av tyske maskingeværstilling på Struten - Klikk for stort bildeTyskerne bygde tre maskingeværstillinger på øya. De ble aldri tatt i bruk. Viken fylkeskommune/ Silje Haugsten Ellefsen  

De utstasjonerte tyske soldatene forlot øya i april 1943, og familien flyttet tilbake. Tross tyskernes fravær var ikke krigen langt unna. Fyrvokter Sandvik måtte gjentatte ganger sørge for å få drivende miner fjernet fra farvannet. Fyrvokteren rapporterte også om døde menn i vannet.

Etter at soldatene forlot Struten, ble det vekket en flamme av motstand hos Fyrvokter Sandvik. Han hadde egen motorsnekke og begynte så smått å frakte korrespondanse og våpen mellom Fredrikstad og Sverige. Etter hvert utviklet det seg til en skikkelig grenselosvirksomhet. Flyktninger oppholdt seg i båtnøstet på øya, og ble fraktet over til svenskesiden når været tillot det.

Mot slutten av krigen ble også sabotører hentet fra Sverige for å utføre aksjoner i Norge. En av turene endte til og med i et skikkelig kuleregn på Foten ved Onsøykysten, men både fyrvokter Sandvik og sabotørene kom seg trygt unna. Sandviks dekke til alle disse båtturene var sjøfugljakt til eget hushold. Kilder forteller at han alltid hadde med seg død sjøfugl i båten for å ha alibi hvis de møtte på tyske båter.

Gradvis avfolking

På slutten av 40-tallet ble Struten gjort om til en tørnstasjon. Det vil si at tre menn var ansatt på fyret: en fyrmester, en assistent og en reserveassistent. Det var til enhver tid to mann stasjonert på fyret, mens den tredje hadde fri. Vaktene bestod i 20 dager på og 10 dager av hele året igjennom.

Fyrvokterboligen ble tilpasset tremannsordningen, og assistentboligen ble solgt og flyttet til Skjærhalden, hvor den fortsatt står i dag, som bolighus. På Struten ble det bygd maskinhus på de gamle grunnmurene etter assistentboligen. Tørnstasjonordningen fortsatte fram til 1985.

Da ble fyret automatisert, og det ble bygd en ny fyrsøyle sørvest for fyrvokterboligen. Fyrlykta er i dag drevet av solceller.

Bilde fra kaianlegget på Struten - Klikk for stort bildeStruten har to havner, nord og sør på øya. Landingsforholdene er vanskelige med mye «hiv» i sjøen inne ved øya, og båtene måtte alltid heises opp i store kraner. Dette bildet er fra Sørhavna. Under slike vindforhold måtte Nordhavna brukes. Viken fylkeskommune/ Silje Haugsten Ellefsen  

Bor det en fyrvokter i deg?

I dag har alle mulighet til å kjenne på livet som fyrvokter. Struten fyr leies ut som kystledhytte i sommerhalvåret, og utleieinntektene går direkte til vedlikehold som utføres på beste vis av foreningen Gamle Struten fyr. Dette er kanskje en av de beste måtene å oppleve kulturhistorien på.

Struten nås naturlig nok sjøveien, med egen båt. Transport kan også ordnes gjennom foreningen. Fyret er like værbitt som det var for 100 år siden, men nå kan man i det minste sitte ubekymret i den gamle fyrlykten og skue utover skummende bølgetopper. Uten tyngden av ansvaret for andres liv på skuldrene.

Kilde: (2004) Bjørn Enger, Fyr i Ytre Oslofjord – Strømtangen og Struten

Tekst: Silje Haugsten Ellefsen

Til toppen