Gamle Mossevei

Gamle Mossevei var i over hundre år en av hovedveiene inn til Oslo. Veien langs Gjersjøen ble åpnet i 1860 og overtok som ny hovedvei for den Fredrikshaldske Kongevei. Veien markerte en ny epoke innen veibyggerkunst og har bidratt til en rik kulturhistorie i denne regionen.

Ringnes ved Gjersjøen 1958 - Klikk for stort bildeRingnes ved Gjersjøen i 1958. Jac Brun, Nasjonalbiblioteket. Unik kulturhistorie

Veien var viktig for varetransport inn og ut av hovedstaden, og fikk senere også stor betydning for den moderne privatbilismen og fritidskulturen. I forbindelse med byggingen og bruken av veien ble det anlagt skysstasjoner, serveringssteder og campingplass. Utfartsstedene var svært populære gjennom hele 1900-tallet, og flere av stedene kan besøkes også i dag.

Ingeniørløytnant Christian W. Bergh (1814-1873) la i 1847 fram en plan om en ny hovedvei rundt Ekebergåsen innover Bunnefjorden mot Moss. Veien ble bygget i perioden 1857-1860 etter nye prinsipper både med hensyn til teknikk og linjeføring. Ljabruchausseen (1848-1850) og gamle Mossevei (1857-1860) er av de første veiene bygd etter disse nye veibyggingsprinsippene.

Veibygging etter nye prinsipper

Etter det nye chausseprinsippet skulle veien ha så liten stigning som mulig og føye seg mykt inn i landskapet. Dette var i motsetning til de rette linjers prinsipp i de tidligere kongeveiene.

Den skotske veiingeniøren John Loudon McAdam var sentral i utviklingen av prinsippet makadamisering, med bruk av knust stein for å bygge opp et bæredyktig, godt drenert fundament for gater og veier.

Veien langs vestsiden av Gjersjøen følger stort sett den samme traseen i dag som da den ble anlagt. Denne strekningen inngår i Statens Vegvesens verneplan fra 2002. Veien og dens omgivelser inngår også i et kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse.

Film om Gamle Mossevei

Filmen er produsert av Lutter øre AS for Akershus fylkeskommune og er på ca. 5 minutter.

 

Til toppen