Kompost fremmer mikrolivet. Ellen Marie Forsberg/ Viken fylkeskommune

​Under jordoverflaten lever et mylder av organismer som vi ikke ser, og som vi vet lite om. Hva gjør disse i jorda, og hvorfor er jordhelse og karbonbinding blitt noe vi stadig hører oftere om, både i og utenfor landbruket?

Vi har møtt tre eksperter som representerer hver sin del av arbeidet med å ta vare på jordlivet og bidra til en bærekraftig matproduksjon. Hva er viktig?

Bærekraftig landbruk

Fylkesråd for næring og tannhelse, Johan Edvard Grimstad, er opptatt av et bærekraftig landbruk:

Gjennom samarbeid, kunnskapsdeling og en jordbruksdrift som tar hensyn til jordhelse og mikroorganismene, kan vi bevare våre knappe jordressurser og sikre en bærekraftig fremtid for matproduksjonen i Viken. God jordhelse hindrer vannerosjon, og dermed tar vi også vare på vannmiljøet i tillegg til jorda. I tillegg vil det å binde mer karbon i jorda gjennom grønnere jorder, fotosyntese og annen agronomi bidra til mindre klimautslipp.

Håper at jordhelse blir like etablert som begrepet dyrevelferd

Else Villadsen, rådgiver for Karbon Agro-prosjektet i Norsk landbruksrådgivning Øst Privat

Else Villadsen, rådgiver for Karbon Agro-prosjektet i Norsk landbruksrådgiving Øst, beskriver god jordhelse slik:

– Det er en robust jord som tåler både mye vann og tørke, hvor livet i jorda omdanner planterester og frigjør næring slik at vekstene vi dyrker, avler best mulig med minst mulig innsats.

– Hvilken rolle spiller mikroorganismene for jordhelsa og karbonbinding?

– Vi vet at de er avgjørende for å lage det som kalles grynstruktur, og at karbonet som blir bundet i disse grynene kan være stabilt så lenge de ikke ødelegges. Denne typen jordstruktur er god til å drenere vann, ventilere luft, frigjøre næring når den trengs og er lett for plantene å gro røtter gjennom.

Else ser potensialet avlingssikkerhet og økosystemtjenester dersom vi behandler jorda som et levende økosystem, og avslutter med.

– Klimagevinsten av karbonbinding ser jeg som en bonus, men først og fremst viktig for å få en bedre dyrkbar jord.

Hun håper at jordhelse blir like etablert som begrepet dyrevelferd i fremtiden, det vil si at livet i jorda også skal ha en velferd. Denne velferden er viktig for at vi skal kunne ha en bærekraftig matproduksjon.

Initiativtaker til jordhelseprosjekt

Gunnar Line, tidligere lærer ved Kalnes videregående skole Privat

Gunnar Line, pensjonist og tidligere lærer ved Kalnes videregående skole, jobber fortsatt med jordhelse.

Gunnar er opptatt av hvilken betydning mikroorganismer har, spesielt jordlevende sopp og bakterier, for å oppnå en god jordstruktur. Disse er alle avgjørende for å kunne frigjøre næringsstoffene i jorda, som er essensielle for plantenes vekst.

Han er en av initiativtagerne til at tre kommuner i Østfold har gått sammen om et jordhelseprosjekt, hvor målet er nå ut til alle gårdbrukere, uansett driftsform og størrelse, med veiledning og konkrete råd om bedre jordhelse.

Gunnars definisjon er at god jordhelse gir renere vassdrag, gode og næringsrike avlinger, samt sunne dyr og folk. Men vi trenger mer forskning og kunnskap om jorda.

– Mikrolivet i jorda er trolig den delen av kosmos som er minst utforsket. Vi forstår antakelig bare en brøkdel av de prosessene som foregår i jordsmonnet. Mikroorganismene i jorda har en mye viktigere rolle enn vi tradisjonelt har regnet med. Jordlevende sopp er helt avgjørende for å kunne bygge opp god jordstruktur.

Ønsker å være en del av løsningen

Edvard Fosdahl er bonde i Fredrikstad. Privat

Edvard Fosdahl er bonde i Fredrikstad. Han driver regenerativt jordbruk og deltar i referansegårdsprosjektet i Østlandsregionen, i regi av Vital analyse.

Han deler sin motivasjon for jordhelse og karbonbinding:

– Jeg ønsker å være en del av løsningen for en bærekraftig produksjon av mat. For å oppnå dette, mener jeg at vi må ta hensyn til livet i jorda og gjøre tiltak som forbedrer jordhelsen.

Edvard verdsetter samarbeidet med kolleger.

– Som bonde er det nyttig å utveksle erfaringer med andre likesinnede bønder, slik at vi kan lære av hverandres feil og suksesser.

Han tror at måling av resultater etter ulike jordhelsetiltak på åkeren blir viktig for å få flere med på laget. Edvard håper at vi 50 år inn i fremtiden har fått øynene opp for det rike livet i jorda og de positive effektene det kan ha både på klima og helse.

Samarbeid for et bærekraftig landbruk

– Dette er tre er engasjerte ildsjeler for en bedre jordhelse. Deres tanker om jordhelse og hva som skal til for å lykkes er inspirerende. Bønder i Oslo og Viken har en unik mulighet, og spiller en viktig rolle i arbeidet med jordhelse og en renere Oslofjorden, sier Ellen Marie Forsberg og Kari Engmark i Viken fylkeskommune, som er prosjektledere for satsingen Jordløftet.

Videre forteller de at god jordhelse kan sikre bedre karbonlagring, mindre erosjon og bedre vannmiljø. Det bidrar til bedre jordstruktur med mer organisk materiale, levende liv, mer luft i jorden og forhåpentligvis bedre avlinger.