Samarbeid om et grønnere og framtidsrettet næringsliv

- Vi brenner for å løfte fram et grønnere og framtidsrettet næringsliv, sa Johan Edvard Grimstad (Sp), fylkesråd for næring og tannhelse på åpningen av næringskonferansen 9. og 10. mai.

Grimstad fortsatte:

Vi ønsker å styrke samspillet oss imellom for å få et grønnere og mer framtidsrettet næringsliv i hele Viken. Næringskonferansen har brakt folk sammen, jeg håper det bidrar til nye samarbeidsrelasjoner og flere ideer.

Over 150 mennesker som er opptatt av næringsutvikling og innovasjon var samlet på Union Scene i Drammen tidligere denne uken, da Viken fylkeskommune sammen med Innovasjon Norge, Siva SF og Norges forskningsråd var vertskap for Næringskonferansen i Viken :«Samspill for økt bærekraftig verdiskapning». Og, samarbeid for næringsutvikling og et grønt skifte var et gjennomgående tema på konferansen. (Se bilder og opptak nederst i saken.)

Det må koste mer å forurense

Samarbeid er nøkkelen, samarbeid er lik lønnsomhet. Ta plass i det offentlige ordskiftet, si fra, og fortell politikere at en streng klimapolitikk er viktig, sa Bjørn Haugland, administrerende direktør i Skift Norge. For å lykkes i omstilling må vi ikke stille spørsmålet om hvordan vil kan bli best i verden, men hvordan kan vi bli best for verden, sa Haugland.

Han mente det må koste mer å forurense, ny teknologi må fase ut gammen teknologi, i sektor etter sektor. Det må stilles strengere klimakrav til offentlige og næringslivets innkjøp.  - Det stimulerer til innovasjon og til at næringslivet leverer klimavennlige løsningers, sa Haugland.

Flere av paneldeltakerne tok til orde for strengere tiltak.  - Det er behov for sterkere reguleringer som stiller krav gjenbruk og gjenvinning når det gjelder næringslivets og det offentliges innkjøp, mente Tina Wågønes, daglig leder, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi.

Mer samordning og virkemidler

- Vi trenger politisk mot og tillitt. Virkemidlene er for fragmentert, samarbeid er stikkordet. Bærekraft er en forutsetning for å lykkes, sa Andreas Enge, Administrerende direktør i Siva.

- Det er for små kompetansemiljøer, flere bør bygges store, slik at det legges til rette for mer samhandling og større synergieffekter, sa Kristian Thowsen, fylkesdirektør for næring og tannhelse i Viken fylkeskommune.

Bærekraft + digitalisering + innovasjon = sant

Flere etterlyste mer samarbeid, for eksempel innen digitale løsninger.

- For mange lager sine egne løsninger. Mye kan gjøres i felleskap som skaper fordeler for alle uten at det går ut over konkurransen. Lag de samarbeidene som gjør at vi lykkes alle, sa Mali Skogen, Teknologi- og Bærekraftsdirektør, IKT Norge.

Annita Fjuk fra Digital Norway minnet på at vi er i en datadrevet økonomi, der vi må tenke nytt når det gjelder samarbeid og forretningsmodeller. Dette oppsummerte hun kort med at:

Digitalisering av en nøkkel for å få mer bærekraftige løsninger og smart ressursbruk. Næringslivet består at 99 prosent små og mellomstore bedrifter. Vi må få alle til å benytte digitale løsninger. Toppledere må forstå verdien av data og digital teknologi for grønn omstilling.

Eksport og global konkurransekraft

Tone Varslot Stave ledet publikum gjennom en samtale om hvilke eksportmuligheter Viken har innen grønn omstilling, og hva som er regionens viktigste eksportressurs. Sesjonen handlet om å vise frem at eksport er viktig for konkurransekraften til bedrifter i Viken – og med det grønne skiftet!

Panelet besto av Kathrine Myhre, fra Norske Eksportråd, Norway Health Tech– Lena Nymo Helli, fra Norway Health Tech, og Gjermund Løyning fra NHO Viken Oslo.

Publikumet ble også bedre kjent med Team Norway, og hvordan dette kan brukes for å få til næringsutvikling i Viken. Team Norway var representert ved Ivar Rekve fra EksFin Geir Sjøberg fra UD, Gunn Vik fra Norwep og Per Niederbach fra Innovasjon Norge. Budskapet var at vi må samarbeide for å lykkes – på tvers av regioner, sektorer, og «gode hjelpere».

Vekst og muligheter for Vikens næringsliv

Konferansens andre dag var viet vekst for næringslivet i Viken. Menon presenterte en rykende fersk rapport om hvordan «ståa» egentlig er for næringslivet i Viken etter pandemien. Og ikke overraskende er grønn omstilling en av de viktigste fremtidstrendene for næringslivet.

Noen utvalgte hovedfunn:

  • Seks av ti bedrifter i Viken sier de har innovasjonsaktiviteter  
  • Syv av ti bedrifter har utfordringer med å få relevant arbeidskraft 
  • 80 % av respondentene i spørreundersøkelsen oppgir at deres bedrift vil påvirkes av den grønne omstillingen. Syv av ti ser på det som en mulighet for vekst.
  • Vikens økonomi har vokst raskere enn resten av fastlandsøkonomien de siste ti årene.
  • Viken har et sammensatt næringsliv betydelig aktivitet innen mange næringer. Det er stor variasjon mellom regionene innad i fylket. 

Rapporten skisserer seks mulighetsrom som kan bidra til videreutvikling av et robust Viken-næringsliv med økt verdiskapning og økt eksport. I tillegg er det gitt anbefalinger for Viken som helhet, og for de 12 ulike kommuneregionene.
Les mer om de seks mulighetsrommene og Menon-rapporten

Avdelingsdirektør Janne Buhaug i Viken fylkeskommune mener rapporten er et kraftfullt verktøy:

Nå begynner det viktigste jobben. Vi har en kjempehøy ambisjon for det videre arbeidet. Vi skal være i strategisk dialog med hver kommuneregion for å utforske mulighetene sammen. Rapporten er «mat for tankene» og jeg håper vi kan hjelpe hverandre som den næringsfamilien vi er.

Viken fylkeskommune arrangerer 12 webinarer i løpet av juni, ett for hver kommuneregion.

Treklyngen industripark delte erfaringer

På Ringerike, nærmere bestemt på tomtene etter Follum papirfabrikk etableres Treklyngen industripark. Det er et fremtidsrettet miljø med Rolf Jarle Aaaberg i spissen som skal fasilitere energi- og arealkrevende industri innen biomasse, fornybar energi og sirkulærøkonomi, samt virksomheter som har synergier til dette. Aaberg trakk fram god dialog med investorer og marked som avgjørende for etaleringen.

Terje Dahlen fra Invest in Ringerike/ Ringerike Næringsforening fortalte at nøkkelen til å få til en slik etableringen er samarbeid og langsiktighet. Ringeriksregionen har rigget et partnerskap mellom næringsliv, universitet, kommuner og regionalt virkemiddelapparat.

Gjør veien fra ídé til marked kortere

Bjørn Arne Skogstad og Heidi Fossland fra Siva ga verdifull innsikt i det velfungerende økosystemet med næringshager, inkubatorer og norsk katapult. Norsk katapult er en ordning med fem nasjonale sentre som tilbyr fasiliteter, utstyr, kompetanse og nettverk til innovative bedrifter, slik at de kan utvikle, teste og simulere ideer slik at de utvikles raskere. Et høyt aktivitetsnivå gir økt innovasjonskapasitet. Det ble blant annet gjennomført 1600 prosjekter i perioden 2018-222 i regi av Norsk katapult. Siva forvalter ordningen på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet, og i tett samarbeid med Innovasjon Norge og Forskningsrådet.

- Det er delingsøkonomi i praksis, hva kan bedrifter gjøre for gründeren på hjørne? Os ID som lager øremerker til dyr, lager øremerkene av bærekraftig plast. Der bistod vi med industriell kunnskap, forteller Aslaug Hagestad Nag daglig leder, Future Materials katapult-senter. Kombinert med forskerbasert kunnskap gir den industrielle kunnskapen verdifull innsikt for å oppskalere.

Det ble trukket fram gode case fra Vikens næringsliv i samtaler mellom representanter fra Pan Innovasjon, Buskerud Næringshage og inkubator Aleap:  

Veronika Bazika, daglig leder i Pan innovasjon fortalte:

Vi hjalp en fembarnsmor fra Ringerike som utviklet en teknisk løsning for hvordan roe barn med kolikk. Hun fikk hjelp med hvordan tilpasse produktet til EUs standarder og videre industrialisering ut i markedet.

Hun trakk fram hvor viktig samarbeidet med norsk katapult-senter og inkubator Aleap var for å kunne bistå fembarnsgründeren.

Det er dere som gjør en slik møteplass vellykket

Det sa Kristian Thowsen, fylkesdirektør for næring da han i sin oppsummering takket alle som deltok på konferansen. Thowsen pekte videre på at skal vi få til det grønne skiftet og innovasjon framover, må vi tak i en av de største utfordringene sammen, nemlig kompetanse.  

-  Vi har jo alle våre oppgaver, men vi må nok i enda større grad samhandle, skal vi løse de store utfordringene også fordi det vil bli mangel på kapasitet og ressurser, avsluttet Thowsen.

Se opptak fra konferansen

Til toppen