Hva slags kompetanse trenger arbeidslivet i Viken?

En ny utredning oppsummerer hvilken kompetanse arbeidslivet i Østfoldsområdet har behov for framover. Innsikten skal blant annet benyttes i arbeidet med å utvikle gode regionale plangrunnlag for de tre nye fylkene. Westend61 / Florian Küttler / GettyImages      

Samfunnsøkonomisk Analyse AS (SØA) har på oppdrag fra Viken fylkeskommune gjennom flere år kartlagt kompetansebehovet i hele Viken. Dette er siste brikke i innsiktsarbeidet knyttet til kompetanse og arbeidsliv i Viken.

Siv Henriette Jacobsen - Klikk for stort bildeFylkesrådsleder Siv Henriette Jacobsen Morten Brakstad – Klarer vi å opprettholde Østfold som et område det er attraktivt å bosette seg i, legger vi grunnlaget for utviklingen av lokalt næringsliv og tilgang til nødvendig kompetanse, sier fylkesrådsleder Siv Henriette Jacobsen (Ap).

I en fersk studie fra 2022 analyserer Samfunnsøkonomisk Analyse AS utviklingstrekk og endringskrefter som påvirker kompetansebehovene i arbeidslivet i den delen av Viken som tidligere var Østfold. 

– Med denne utredning har vi nå fått et mer komplett bilde av hvilke utfordringer de ulike delene av Viken har, i møtet med framtidas kompetansebehov. Utfordringsbildet er jo forskjellig i de ulike delene av Viken, sier Jørn Haabeth, leder av programsekretariatet for nye regionale planer.

Østfold

Utredningen peker på at næringer som i utgangspunktet etterspør høyt utdannet arbeidskraft vokser raskere enn andre næringer: helse- og omsorgstjenestene, IKT-næringene og faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting er blant de raskest voksende næringsgruppene i Østfold.

70 prosent av alle sysselsatte i tidligere Østfold arbeider i virksomheter og bransjer som betjener lokalbefolkningen med nødvendige varer og tjenester. 

SØA konstaterer at kompetansebehovene i årene framover følger av private og offentlige virksomheters etterspørsel. Virksomhetene som vil prege kompetansebehovene i årene framover følger i stor grad av hvilke næringer som allerede er til stede i Østfold, og deres utviklingsmuligheter de kommende årene. 

Utviklingsmulighetene avhenger blant annet av:

  • hvordan teknologiske endringer påvirker produksjon og oppgaveløsning
  • endringer i befolkningens etterspørsel etter ulike typer varer og tjenester
  • hvordan endringer i markeder og teknologi endrer virksomhetenes muligheter til å konkurrere på internasjonale markeder. 

– Den nyeste rapporten fra Samfunnsøkonomisk Analyse AS (SØA) gir oss et godt innblikk for å forstå kompetansebehovet til virksomheter og bransjer, som først og fremst forsyner lokalsamfunnene i Viken med varer og tjenester. Det gjelder også kompetanseutfordringer for den delen av næringslivet som konkurrerer internasjonalt, fortsetter Haabeth.

Utdanningsnivå fram mot 2030

SØA anslår at det gjennomsnittlige utdanningsnivået blant de sysselsatte i Østfold vil øke fram mot 2030. 

Antall sysselsatte med yrkesfaglig videregående opplæring og fagskoleutdanning som høyeste fullførte utdanningsnivå øker også i Østfold i SØAs framskrivinger fram mot 2030.

Veksten må sees i sammenheng med at framskrivingene tilsier økt aktivitet innen bygg og anlegg, tjenester innen teknisk infrastruktur, og varetransport og logistikk. Dette er alle næringer det etterspørres en relativt høy andel fagarbeidere.

Hvordan møte lav sysselsettingsgrad?

Sysselsettingsandelen i Østfold er i dag 62 prosent, mot 67 prosent som er gjennomsnittet for landet. 

Dette innebærer at Østfold har en potensiell arbeidskraftreserve som kan mobiliseres for å dekke usikkerheter knyttet til tilbudet av arbeidskraft i framtida.

Mange av kommunene i gamle Østfold har tradisjonelt hatt lav sysselsettingsgrad. 

– Det er positivt at Samfunnsøkonomisk Analyse AS peker på mulighetene kommunene har for å mobilisere framtidige arbeidskraftsressurser som i dag står utenfor arbeidslivet, sier Jacobsen.

Dette fordrer et godt samarbeid mellom fylkeskommunen og NAV. 

– Den utfordringen har vi tatt med samarbeidsavtalen som Viken signerte med NAV i Øst-Viken og Vest-Viken i 2020, fortsetter Jacobsen.

Samarbeidsavtalen skal sikre tverrfaglig samarbeid og samordning av tiltak, samt bedre samordning om bruk av ressurser og virkemidler i NAV og i fylkeskommunen.

En annen kilde til arbeidskraftreserver er arbeidstakere som i dag bor i Østfold, men som pendler ut av regionen for å arbeide. I 2021 var det 28 000 personer som arbeidspendlet ut av Østfold. Gitt at noen av de som pendler ut i dag har relevant kompetanse, kan det bli mer attraktivt å jobbe nærmere hjemstedet. På denne måten kan eventuell ny etterspørsel etter arbeidskraft også dekkes på relativt kort sikt.

Akershus

I 2017 utarbeidet SØA scenarier for framtidas kompetansebehov i Akershus. Analysen drøftet i hvilken grad ulike drivkrefter; teknologisk utvikling, endringer i befolkningssammensetningen og næringsmessige endringer, kunne tenkes å påvirke kompetanse- og arbeidsmarkedet i Akershus, samt hvilke drivkrefter som kan gi mer usikre konsekvenser. 

SØA konstaterte at en viss bredde i næringsstrukturen er vesentlig for et stabilt og velfungerende arbeidsmarked. 

Høy grad av omstillingsevne og teknologiske endringer

Utfordringer knyttet til omstilling er ikke så sterkt til stede på grunn av det mangfoldige næringslivet som finnes i Akershus. I tillegg er det slik at det er høy grad av omstillingsevne i Akershus, på grunn av et betydelig innslag av kunnskapsintensive virksomheter, som sysselsetter mange med høy kompetanse, særlig i Asker og Bærum.

Teknologisk endring skaper muligheter, men også utfordringer. Den teknologiske utviklingen utkonkurrerer arbeidstakere med lav kompetanse. Den økende andelen eldre endrer også arbeidslivet, og det samme gjør næringsmessige endringer. 

Løfte yrkesfagenes status

Etterspørselen etter yrkesfaglig kompetanse er, og vil fortsette å være, høy. SØA pekte på at det er nødvendig å løfte yrkesfagenes status, selv i et geografisk område med så robuste lokale arbeidsmarkeder som i tidligere Akershus.

Buskerud

I 2018 gjennomførte SØA en studie av hvilke endringskrefter og kompetansebehov som næringslivet i Buskerud da stod overfor. 

I tidligere Buskerud var utfordringsbildet mer sammensatt enn i tidligere Akershus. SØA vurderte endringer i kompetansebehovet for næringslivet fem år fram i tid, innen de fire satsingsområdene som ble beskrevet i Forsknings-, Utviklings- og Innovasjonsstrategien i daværende Buskerud: 

  • opplevelsesindustrien
  • helse og omsorg 
  • energi, klima og miljø
  • samt eksisterende teknologi i nye anvendelser

Også her vurderte man virkningen av underliggende drivkrefter (digitalisering, sentralisering, endringer i befolkningssammensetningen).

Fortsatt vekst innen opplevelsesindustrien og helse- og omsorg

De fire strategiske satsingsområdene utgjorde i 2018 ca. 30 prosent av den samlede sysselsettingen i tidligere Buskerud. Både i opplevelsesindustrien og innen helse og omsorg anslo SØA at det ville være fortsatt vekst, og behov for å rekruttere faglært arbeidskraft (til opplevelsesindustrien) så vel som profesjonsutdannede (til helse og omsorg). 

Innen satsingsområdene energi, klima og miljø samt eksisterende teknologi i nye anvendelser ble markedsutsiktene og framtidig kompetansebehov vurdert som mer usikker fem år fram i tid.

Les mer: Regionale planer under arbeid

En del av Vikens arbeid for å nå FNs bærekraftsmål

Bærekraftsmål 4
God utdanning
Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle
Bærekraftsmål 8
Anstendig arbeid og økonomisk vekst

Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle

 

Bærekraftsmål 9
Industri, innovasjon og infrastruktur
Bygge solid infrastruktur og fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og innovasjon
Til toppen