De fleste voksne i Viken er fornøyd med livet, har god helse og trives godt i nærmiljøet – men én av ti er ensomme.
Det er blant resultatene i Folkehelseundersøkelsen som ble gjennomført i tidsrommet 8. til 28. november 2021.
Undersøkelsen er et samarbeid mellom Viken fylkeskommune og Folkehelseinstituttet (FHI), og innbyggere i alle Vikens 51 kommuner har svart på undersøkelsen.
Se opptak av digital lansering av Folkehelseundersøkelsen
– Det er gledelig å se at innbyggerne i Viken stort sett har det bra og at de er fornøyde med livet. Men vi ser også at det er utfordringer, særlig knyttet til sosial ulikhet. Her må vi jobbe målrettet sammen med kommuner, regionale aktører, næringsliv og frivillige organisasjoner for et rettferdig Viken, sier fylkesrådsleder Siv H. Jacobsen.
Dette har deltakerne svart på
Deltakerne ble blant annet spurt om fysisk og psykisk helse, helserelaterte atferd, livskvalitet, sosialt miljø og om tilgang på fasiliteter og servicetilbud i lokalmiljøet.
Denne undersøkelsen gir et bilde av hvordan innbyggerne selv opplever egen helse, trivsel og livskvalitet.
Utvalgte funn:
- 82 prosent av dem som deltok er fornøyde med livet
- 72 prosent oppgir at helsen er god eller svært god
- 11 prosent opplever ensomhet
- 74 prosent trives godt eller svært godt i nærmiljøet
Varierer etter alder og utdanning
– Vi finner gjennomgående tydelige forskjeller knyttet til alder og utdanning. Samlet sett ser det ut til at det meste blir bedre med høyere alder og stigende utdanningsnivå. Eksempelvis synker andelen ensomme klart med høyere alder og med stigende utdanningsnivå. Det er også interessant å se at flere regionale forskjeller delvis forklares av demografiske forskjeller i alders- og utdanningssammensetning mellom kommunene, sier seniorforsker Marit Knapstad ved FHI.
Kvinner og menn er like fornøyd med livet
Det er ingen eller forholdsvis små forskjeller mellom menn og kvinner om hvor fornøyd man er med livet, om det man gjør i livet er meningsfylt, og grad av fremtidsoptimisme.
Kvinner opplever imidlertid bedre, gjensidige sosiale relasjoner enn menn, mens menn opplever mindre ensomhet og føler seg tryggere i nærmiljøet enn kvinner.
Flere kvinner enn menn oppgir at de har psykiske plager.
Ny og unik kunnskap
Kunnskapen vi får gjennom Folkehelseundersøkelsen er ny og unik for Viken og vil være nyttig i folkehelsearbeidet i alle Vikens 51 kommuner. Dette er kunnskap som ikke finnes i annen registerdata.
F.v.: Annette Lindahl Raakil, fylkesråd med ansvar for folkehelse, og Siv Henriette Jacobsen, fylkesrådsleder i Viken fylkeskommune.
Gry N. Løvhaugen
– Nå har vi fått et første innblikk i resultatene og nå vil vi jobbe tett sammen med kommunene i Viken for å finne ut hvordan vi tar denne kunnskapen med oss videre i planlegging, politikkutforming og tiltaksutvikling for en bedre folkehelse regionalt og i alle Vikens 51 kommuner, sier fylkesråd for plan, klima og miljø i Viken fylkeskommune, Annette Lindahl Raakil. Folkehelse er hennes ansvar.
Takker alle innbyggere som har svart på Folkehelseundersøkelsen
Deltakelsen i undersøkelsen var totalt på 40,9. Dette regnes som bra for denne typen undersøkelser.
Lurer du på hvor mange som svarte i din kommune?
Her finner du oversikten over svardeltakelse fordelt på kommuner
– Vi takker alle innbyggere som gjennom Folkehelseundersøkelsen i Viken har delt hvordan de opplever egen helse, trivsel og livskvalitet i nærmiljøet der de bor. Hvis vi skal kunne planlegge godt og utvikle treffsikre tiltak for å bedre folkehelsa i hele vår region trenger vi å vite hvordan folk har det. Den kunnskapen har vi nå, takket være dere som har svart, sier fylkesrådsleder Siv H. Jacobsen.
Kjønnsforskjeller
- Kvinner rapporterer sunnere levevaner enn menn på mange av indikatorene som omhandler helseatferd – som kosthold og alkoholbruk. Disse kjønnsforskjellene er ofte tydelige på tvers av utdanningsnivå og aldersgrupper.
- Det er ingen kjønnsforskjell i selvopplevd helse generelt. Men en høyere andel kvinner enn menn rapporterer om disse helseplagene:
Nakkesmerter
kvinner: 24,3 prosent
menn: 13,7 prosent
Korsryggsmerter
kvinner: 21,3 prosent
menn: 17,4 prosent
Søvnproblemer
kvinner: 13,5 prosent
menn: 9,1 prosent
Aldersforskjeller
- Jo høyere alder, desto høyere andeler oppgir å ha et sunt kosthold.
Blant kvinner øker graden av å ha et sunt kosthold med alderen, mens økningen er tydeligst fra 50-års alder blant menn.
- Røyking er mest utbredt blant aldersgruppene fra 50 til 69 år, mens bruken av snus er mest vanlig blant de yngre aldersgruppene. Dette gjelder begge kjønn, og indikerer at snusbruk i stor grad har erstattet sigarettrøyking.
- De fleste aspekter knyttet til psykiske helse og livskvalitet viser en sterk sammenheng med alder: det meste på dette området blir bedre opp til 70 års alder. Skåren på psykiske plager er særlig høy blant kvinner i den yngste aldersgruppen.
- Det er nokså store grupper av eldre, særlig kvinner, som vi ikke når elektronisk gjennom Folkehelseundersøkelsene i fylkene. Dette gir mer usikkerhet om resultatene for de eldste.
Utdanning
- Jo høyere utdanning, desto høyere andel oppgir et sunt kosthold og det å være fysisk aktiv, og desto lavere andeler røyker eller bruker snus.
- Andelen som rapporterte å være fysisk aktive øker med stigende utdanningsnivå (minst 30 minutter moderat fysisk aktivitet minst 4 dager i uken).
- For timer sittende i ro er bildet motsatt: De med høyskole- eller universitetsutdanning over fire år rapporterte omtrent 1 time mer stillesitting i hverdagen sammenlignet med dem med grunnskoleutdanning.
- Alle mål på helseplager og funksjonstap har en klar sammenheng med utdanning, og da i favør av de med høyere utdanning.
- Jo høyere utdanning, desto lavere skår på psykiske plager og ensomhet, og desto høyere skår på sosial støtte og opplevelse av at tilværelsen er meningsfull.
Sammenligninger innen og utenom Viken
Resultatene fra Viken skiller seg stort sett lite fra andre fylker som har gjennomført Folkehelseundersøkelsen. Forskjellene er stort sett knyttet til kjønn, alder og utdanning. Dette er noe vi kjenner igjen både fra Folkehelseundersøkelsen i andre fylker og forskning i både Norge og andre land.
Viken et stort fylke, og for mange av funnene er variasjonen mellom regionene innad i fylket større enn mellom Viken og andre fylker som har gjennomført Folkehelseundersøkelsen tidligere.
Ble svarene påvirket av pandemien?
Datainnsamlingen til denne undersøkelsen ble gjennomført ett og trekvart år inn i koronapandemien, i en periode med få restriksjoner i samfunnet.
– Vi vet ikke sikkert hvordan koronapandemien kan ha påvirket psykiske plager, livskvalitet og sosial kontakt. På noen av spørsmålene er livskvalitetsskårene i Viken litt dårligere enn i fylkene som gjennomførte datainnsamling før koronapandemien, konstaterer Knapstad.
Dette gjelder for eksempel de overordnede spørsmålene om hvor fornøyd man er med livet og om det man gjør i livet oppleves meningsfylt.
Se alle resultatene fra folkehelseundersøkelsen i Viken