Hvorfor arealregnskap for kommunene i Viken?
Den største trusselen mot biologisk mangfold er tap av arealer forårsaket av en bit for bit nedbygging. Viken er rikt på naturressurser som vi står i fare for å miste. Forventet fremtidige utbyggingsbehov er beregnet til mer enn 40 000 daa dyrket og dyrkbar jord. Dette er et regnestykke som også går i minus på vegne av biologisk mangfold. Fylkestinget har derfor vedtatt at det skal utvikles et arealregnskap for Viken der man sikrer en bærekraftig arealforvaltning og vern av viktige naturressurser.
Hva er et arealregnskap?
Arealer er en begrenset ressurs og for å holde oversikt over arealene trenger man et regnskap. Fylkeskommunen har satt i gang en fireårig opptrappingsplan for arbeidet med arealregnskap. Arbeidet er organisert i to delprosjekter der det ene skal utvikle et arealregnskap for Viken fylke og en regnskapsmal for fylkeskommunal sektor. Det andre skal hjelpe Viken kommunene med å få frem egne arealregnskap.
Arealregnskapet skal
- gi fylkeskommunen et verktøy for å overvåke endringer i arealbruk over tid.
- gi oversikt over viktige naturressurser.
- brukes som et verktøy til å planlegge for en langsiktig og bærekraftig forvaltning.
På denne måten håper vi å kunne utvikle et bedre redskap for å si hvordan virkeligheten ser ut for naturverdiene og at man er i stand til å ta kunnskapsbaserte valg på vegne av naturen i plan- og utbyggingsprosesser.
Arealregnskapet vil i første versjon kunne omfatte oversikt over bebygd og ubebygd areal, utvalgte områder for biologisk mangfold, vilttrekk, friluftsliv, «marka-lovområder», områder for kulturmiljø-/landskap, kulturminner og områder med stor betydning for karbonlagre samt utvalgte ROS-områder.
Organisering av arbeidet
Fylkesrådet er prosjekteier med fylkesråden for plan, klima og miljø som prosjektansvarlig og deltakere fra relevante rådsområder som prosjektressurser. Arbeidet skjer i samarbeid med myndigheter og utvalgte forskningsmiljøer for å sikre effektiv utvikling og en utforming av arealregnskap som er i tråd med nasjonale føringer når de foreligger.
Nordre Follo kommune er vår første partner i å utvikle arealregnskap for Viken-kommunene.
Arrangementer:
Tidligere:
Andre prosjekter
Arealregnskapet som grunnlag for naturregnskap (økosystemregnskap) er nybrottsarbeid og det satt i gang flere nasjonale forskningsprosjekter som skal løse ulike utfordringer innenfor denne tematikken.
Det er etablert ett prosjektsamarbeid med OsloMet og NIBR om klimaregnskap kalt EcoGaps. Forskjellen fra prosjektet med arealregnskap i Viken er at dette prosjektet ser nærmere på beslutningsprosesser knyttet til arealbruk: Hvordan jobbe sektoroverskridende for å styrke naturforvaltningen? Prosjektet følger arealregnskapsprosjektet lokalt og regionalt, i lys av nasjonale og internasjonale initiativer.
Marea, et annet prosjekt som ledes av NINA/NIVA, utvikler et økosystemregnskap for arealbruk langs kysten.
Et tredje prosjekt, LandValUse, studerer de politiske prosessene og hvordan de påvirker arealbruk. Prosjektet skal utvikle indikatorer for å analysere konsekvenser av arealbruk for klima, naturmangfold og velferd.
Avslutningsvis kan det også nevnes at Viken også ser nærmere på et prosjektsamarbeid med SSB.
Ecogaps har som mål å forbedre hensynet til miljø og klima i fragmenterte politiske- og beslutningsprosesser innen arealplanlegging og vannforvaltning. Prosjektet vil se nærmere på hvordan de strukturelle og tverrsektorielle utfordringene kan overvinnes ved hjelp av konsekvensutredninger og økosystemregnskaper.
Konsekvensutredninger er et verktøy som allerede er i bruk som virkemiddel for å få frem hensynet til miljø i utbyggingsprosesser. Selv om virkemiddelet er styrket de senere år gjennom vannrammedirektivet og bestemmelser i Naturmangfoldloven, blir hensynet til miljø likevel ikke godt nok ivaretatt og det bygges ned. Økosystemregnskap er et nytt verktøy som synliggjør både for planleggere og beslutningstakere konsekvensene av utbygging på biologisk mangfold.
Ved å kombinere erfaringer fra en innovasjonspilot i Viken, Nordre Follo Kommune, med tidsserieundersøkelser og dybdeintervjudata, vil EcoGaps studere hvordan konsekvensutredninger og økosystemregnskap er brukt i vannforvaltning og arealplanlegging i Norge. Videre vil prosjektet se på hvordan slik praksis kan fremme en mer helhetlig politikk- og beslutningstaking med prioritering av biologisk mangfold og økosystemfunksjon.
EcoGaps skal også utvikle, teste og formidle en ny økosystem regnskapspraksis på lokalt og regionalt nivå i Viken fylke. Denne arbeidspakken tilsvarer arealregnskapsprosjektet som er beskrevet ovenfor.
Prosjektet drives av OsloMet i samarbeid med NIBR der altså Viken er inne som ansvarlig for en av arbeidspakkene.
MAREA-prosjektet er det overordnede målet å studere hvordan naturregnskapsmetoder kan gi beslutningsstøtte til de forskjellige planleggingsnivåene i de komplekse og hardt belastede kystøkosystemene i Oslofjorden. Gjennom et samarbeidsprosjekt med planleggere på kommune-, vannregion-, fylkes- og regjeringsnivå vil MAREA bidra med kunnskapsstøtte til Norges første regjeringskoordinerte, helhetlige plan for Oslofjorden.
Målet er å bruke naturregnskapstilnærmingen for å snu forverringen av Oslofjordens tilstand samt gjenetablere økosystemtjenester, til gavn for både samfunnet og samfunnsøkonomien.
MAREA vil teste et rammeverk for naturregnskap kalt «System of Environmental Economic Accounting (SEEA)», som nylig er utarbeidet og vedtatt av FN.
MAREA ledes av Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) i samarbeid med Norsk Institutt for Naturforskning (NINA). Ytterligere partnere er Norges Miljø- og Biovitenskapelig Universitet (NMBU), Statistisk Sentralbyrå (SSB), Fylkeskommunen i Viken, Fylkeskommunen i Vestfold og Telemark, og Oslofjordens Friluftsråd. MAREA finansieres av Forskningsrådet, har et totalbudsjett på om lag 13 millioner kroner og er planlagt å pågå i fire år.
Prosjektet går på tvers av sektorer, næringer og fagfelt, og fokuserer tematisk på problemstillinger relatert til klima og naturmangfold for landbasert vindkraft, skogbruk og hyttebygging.
Prosjektet skal bruke eksisterende data om hvordan arealbruk påvirker naturmangfold, netto klimagassutslipp sammen med et bredt utvalg av naturgoder til å utvikle indikatorer og scenarier for framtiden.
Prosjektet vil bruke kartbaserte verktøy sammen med kost/nytte-metoder for å analysere kompromisser og synergier ved ulik arealbruk, samt studier av aksept for potensielle politiske løsninger, som grunnlag for å anbefale virkemidler.
Prosjektsamarbeidet omfatter SSB (prosjektleder), NINA, NMBU og Menon Senter for Miljø- og Ressursøkonomi (MERE) samt offentlige og private partnere og frivillige organisasjoner. Prosjektet veiledes og rådgis av et vitenskapelig utvalg.