Pandemien har påvirket samfunnet og skolen på ulike måter. I skolen viser elevundersøkelsen at ungdommene, både i grunnskolen og i videregående, er mindre motivert og føler lavere mestring enn før pandemien. Det var også færre elever som fullførte og bestod videregående skoleåret 2021-22, sammenliknet med 2020-21.
HAR FÅTT VIKTIG KUNNSKAP: Fylkesråd for utdanning og kompetanse Heidi Westbye Nyhus
Morten Brakestad
– For ungdommen er fullført videregående opplæring en viktig nøkkel til arbeid, valg- og handlingsfrihet, samfunnsdeltagelse og mulighet til å skape et godt liv. Derfor er vi bekymret for at flere av elevene opplever mindre mestring og motivasjon, og at dette kan ha medvirket til at en lavere andel av elevene fullfører og består opplæringen sin, sier Heidi Westbye Nyhus, fylkesråd for utdanning og kompetanse i Viken.
Negativ utvikling for læringsmiljøet, selv om støtten hjemmefra øker
Elevundersøkelsen viser at elevenes vurdering av læringsmiljøet jevnt over har stått stille eller utviklet seg negativt høsten 2022, sammenliknet med skoleårene 2020 og 2021. Unntaket er indikatoren “støtte hjemmefra”, som har gått fra 4,0 til 4,1 på en skala fra 1 til 5, hvor 5 er best. “Variert opplæring”, “mestring” og “motivasjon” er viktige indikatorer som er gått tilbake.
Elevundersøkelsen viser også at det er forskjeller mellom utdanningsretningene:
- Yrkesfagelevene ga jevnt over høyeste verdier enn elevene på studieforberedne studieprogram.
- Elevene på studieforberedne ga kun høyere verdi enn de som går i yrkesfaglig retning på to av de utvalgte indikatorene; “faglig utfordring” og “trivsel”.
Opplever lavere medvirkning i Viken enn i resten av landet
Elevene i Viken vurderer indeksen “elevdemokrati og medvirkning” lavere enn elevene i resten av Norge.
- Elevene i Viken har gitt høyest verdi (3,8) på spørsmålet om lærerne legger til rette for at elevene skal kunne delta i elevrådsarbeid eller som tillitsvalgt.
- Spørsmålet som fikk lavest verdi (3,2) var om elevene fikk foreslå hvordan det skulle jobbes med fagene.
På den sentrale indeksen “vurdering for læring”, ga elevene i Viken verdien 3,4. Denne verdien har vært den samme siden skoleåret 2017-18. Her ga elevene lavest verdi til spørsmålene om deltakelse i vurdering, tilbakemeldinger fra lærer og hjelp til utvikling.
Flere blir mobbet
Det ble rapportert om mer mobbing i brukerundersøkelsene høsten 2022 enn høsten 2021. 4,1 prosent av elevene i Viken oppga å bli mobbet i elevundersøkelsen høsten 2022, i 2021 var tallet 3,3. I årets undersøkelse er tilsvarende tall for lærlinger 4,4.
De fleste elevene oppga å bli mobbet av andre elever, mens lærlingene oppga å bli mobbet av sine kollegaer.
Færre gjennomfører og består videregående opplæring
I Viken fullførte og bestod 86,9 prosent av elevene videregående opplæring for skoleåret 2021-22, dette er en nedgang fra 88,3 prosent året før. 3,2 prosent av elevene sluttet i løpet av skoleåret.
Slik fordeler andelen elever seg som har fullført og bestått videregående opplæring mellom de ulike utdanningsretningene:
- Studieforberedende: 89,4 prosent
- Yrkesfag: 83,5 prosent
- Påbygg: 80,5 prosent.
Totalt var det 6,7 prosent av elevene som ikke besto skoleåret.
Flere får tilbud om læreplass i bedrift
I Viken fikk totalt 82,4 prosent av søkerne læreplass i bedrift i 2022. Dette er 3,1 prosentpoeng mer enn i 2021, og 8,6 prosentpoeng mer enn i 2020.
- Restaurant og matfag er det utdanningsprogrammet der størst andel av søkerne har fått læreplass i bedrift, med 93,9 prosent.
- Håndverk, design og produktutvikling, som var nytt i 2020, er det utdanningsprogrammet der færrest andel av søkerne hadde fått læreplass i bedrift, med 60,7 prosent.
Totalt besto 93,3 prosent av de som gikk opp til fag-/svenneprøven. I tilbudet fagopplæring i skole besto 79,9 prosent av de som gikk opp til prøven.
Det er store kjønnsforskjeller
Når vi deler inn elevene og de som tar fagopplæring etter kjønn, så viser det seg at jentene, som i snitt kommer inn med høyere poengsum fra ungdomsskolen, klarer seg bedre i videregående opplæring enn guttene.
Jentene fikk høyere karakterer, hadde lavere fravær, sluttet i mindre grad, fikk i mindre grad karakteren 1 og “ikke vurdering” (IV), fikk i høyere grad vurderingen “meget godt bestått” på fag-/svenneprøven og fullførte og besto opplæringen i høyere grad.
Jentene oppga også å bli mobbet i lavere grad enn guttene.
Blant førsteårselevene (vg1) er forskjellen størst på indeksen “vurdering for læring”, hvor guttene ga verdien 4,0, mens jentene ga verdien 3,4. Jentene ga høyere verdi til indikatoren “faglig utfordring”, dette gjør seg i særlig grad gjeldende blant tredjeårselevene (vg3). Jevnt over vurderer imidlertid begge kjønn indeksene lavere for hvert trinn i videregående opplæring.
Funnene er viktig for videreutvikling
– Viken fylkeskommune lanserte nylig en fullføringsstrategi for videregående skole, der målet er at alle skal fullføre og bestå videregående opplæring. Vi tar funnene i undersøkelsen på alvor, og følger dem opp både i skolene og hos fylkeskommunen som skoleeier. Det jobbes godt med skoleårsresultater, fagopplæringsresultater og resultat av læringsmiljøundersøkelser, både lokalt og sentralt, sier Heidi Westbye Nyhus
Kunnskap om tilstanden kombineres med erfarings- og forskningsbasert kunnskap for å komme frem til gode tiltak. Les mer om dette i egenvurderingene til skolene og i kapittelet om skoleeiers tiltak i tilstandsrapporten 2022.
Rammeverk for læring og ledelse og strategi for helsefremmende skole bidrar med retning i skoleutviklingen.
Les mer:
Tilstandsrapporten er også tema på webinaret "Hva skjer 'a?" som du kan følge her 4. mai