18.06.20 behandlet Viken fylkesting høringsuttale til transportvirksomhetenes prioriteringer for Nasjonal transportplan 2022-2033:. Her er fylkesrådets innstilling og fylkestingets behandling av saken:
Fylkesrådets innstilling:
Viken fylkeskommune har følgende uttalelse til transportvirksomhetenes prioriteringer for Nasjonal transportplan 2022-2033:
1. Jernbane
Viken fylkeskommune viser til fylkeskommunens innspill til grunnlag for prioriteringer i Nasjonal transportplan 2022-2033. Viken fylkeskommune går ikke inn for at prioriteringsrekkefølgen for jernbaneprosjekter i gjeldende Nasjonal transportplan 2018-2029 endres i ny Nasjonal transportplan. Jernbane og gjennomføring av prioriterte jernbaneprosjekter bør prioriteres høyere i ny Nasjonal transportplan.
Jernbanen er en svært sentral del av kollektivtilbudet i Viken. Forslaget til jernbaneinvesteringer fra Jernbanedirektoratet/Bane Nor vil føre til at flere store jernbaneprosjekter som var prioritert i 2018-2029 blir skjøvet ut i tid og at oppstartstidspunkt er usikkert. Dette vil føre til at det blir vanskelig å avvikle den trafikken som er forventet i perioden, bl.a. som følge av befolkningsveksten.
Det er nå betydelig usikkerhet ved utbyggingen av jernbanen i Østfold. Det er avgjørende at fremdriften for utbyggingen av jernbanen i Østfold tidfestes og at InterCity-prosjektet ferdigstilles frem til Sarpsborg i ny NTP periode. I tillegg til at den inngår i InterCity-utbyggingen, er jernbanesatsingen i Østfold viktig for å overføre gods fra vei til bane og for transporten til Europa. Også for Ringeriksbanen er det varslet utsettelser. Det er svært uheldig med utsettelser for disse utbyggingene. De økonomiske rammene for jernbaneinvesteringer bør derfor økes.
I begge rammenivåer legges det opp til å øke rammene til drift, vedlikehold og fornyelse av jernbanen. Viken fylkeskommune ser positivt på dette. I gjeldende Nasjonal transportplan er det ambisjoner om å legge til rette for å overføre transport av gods fra vei til bane og sjø. Viken fylkeskommune mener at forslaget fra Jernbanedirektoratet/Bane Nor ikke inneholder tilstrekkelige virkemidler for slik overføring.
Viken fylkeskommune vil understreke viktigheten av å få realisert nødvendig oppgradering av jernbanenettet rundt Oslo, som hovedstammen i det regionale transportsystemet raskest mulig. “Østlandsstjerna” bør, i tråd med tidligere enighet i hele Østlandsregionen, og hovedføringene i gjeldende NTP, være hovedstrategien for jernbaneutbygging på Østlandet. Denne strategien vil knytte byregionenen tettere sammen, styrke tilknytningen til resten av landet, og åpne regionen mot utlandet.
“Østlandsstjerna” bestående av indre InterCity til Hamar, Tønsberg og Fredrikstad, Ringeriksbanen og grenbanene Kongsbergbanen, Spikkestadbanen, Østfoldbanens østre linje, Kongsvingerbanen, Gjøvikbanen og Hovedbanen fra Oslo til Eidsvoll og utgjør fremtidens “timesregion” rundt Oslo.
Viken fylkeskommune savner oppfølging av den regjeringsbestilte utredningen “Kongsbergbanen” i Jernbanedirektoratet og Bane NOR sitt innspill til prioriteringer. Viken fylkeskommune mener det er mulig og ønskelig å realisere den viktige målsettingen om to tog i timen mellom Oslo og Kongsberg raskt, med mindre kostnadskrevende tiltak enn hva Bane NOR legger til grunn, ved at man i første omgang tilrettelegger for nødvendige dobbeltspor på krysningsstrekninger i stedet for dobbeltspor på hele strekningen.
Viken fylkeskommune mener Randsfjordbanen bør rustes opp for etablering av persontrafikk på strekningen Hokksund - Hønefoss når Ringeriksbanen er etablert.
Viken fylkeskommune viser til utredninger som viser at kapasiteten for persontrafikk på jernbanen vest for Oslo kan økes, også før ny sentrumstunnel er på plass. Dette bør prioriteres. Flytogets ledige kapasitet mellom Drammen og Oslo (50%) bør utnyttes til pendlere. En kan for eksempel tenke seg at ett av de doble togsettene forbeholdes pendlere mellom de to byene. På Østfoldbanen bør en jobbe videre med muligheten for å sette inn doble togsett og dobbeltdekkere ved nye anbud.
2. Vei
Viken fylkeskommune prioriterer programområdetiltak, med vekt på trafikksikkerhetstiltak, samt fornying og vedlikehold, framfor nye store veiprosjekter. Dette gjelder både riksveier og fylkesveier. For å ivareta dette på fylkesveiene trengs større statlige overføringer. Som et generelt innspill for siste del av planperioden, foreslår Viken fylkeskommune å prioritere strekningsvis opprusting av omkjøringsveiene utenom Oslo, for å sikre beredskap og framkommelighet for nyttetrafikk. For øvrig ønsker Viken fylkeskommune ingen endringer i prioritetsrekkefølgen for de riksveiprosjektene i Viken som er prioritert i Nasjonal transportplan 2018-2029 i ny Nasjonal transportplan.
Viken fylkeskommune ser positivt på at Statens vegvesen foreslår å øke midlene til drift, vedlikehold og fornyelse. Viken fylkeskommune ser også positivt på at midlene til utbedringsstrekninger økes, men dette må ikke gå på bekostning av midler til andre programområdetiltak. Strekningsvise utbedringer på rv 22 er et godt eksempel på slike viktige utbedringsstrekninger. Viken fylkeskommune viser til at tiltak innenfor programområdene er svært viktige for å nå målene om økte andeler av transport med sykkel og gange.
I Statens vegvesens handlingsprogram for 2018-2023 (29) er det prioritert statlige midler til utbedringsstrekninger på rv 52 i Hemsedal, som er under gjennomføring, og på rv 7 i Hallingdal. I Statens vegvesens handlingsprogram, som er en oppfølging og detaljering av Nasjonal transportplan, ble det satt av 300 mill. 2018-kr i statlige midler til rv 7 Ørgenvika – Svenkerud i 2018-2023. Grunnlag for lokalpolitiske prinsippvedtak om delvis bompengefinansiering for en Veipakke Hallingdal er under ferdigstillelse i Statens vegvesen. Denne vil bli lagt fram for fylkestinget med sikte på prinsippvedtak om delvis bompengefinansierering. Viken fylkeskommune ber om at staten prioriterer ytterligere statlige midler til rv 7 i Hallingdal slik at de statlige midlene sammen med bompenger kan gi god standard med høy trafikksikkerhet, i første omgang fra Ørgenvika til Kittilsviken (Gulsvik).
I tråd med retningslinjer fra Samferdselsdepartementet er prosjekter for 2022-2027 kun rangert etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet. For 2028-2033 er vektingen noe bredere, men også her spiller samfunnsøkonomisk lønnsomhet en stor rolle for fordelingen mellom korridorene. Viken fylkeskommune mener modellene for samfunnsøkonomisk lønnsomhet ikke får fram alle forhold som bør vektlegges, og kan føre til uheldige utslag avhengig av hvilke forutsetninger som legges inn eller utelates fra beregningene.
En meget stor andel av midlene til store prosjekter går i høringsforslaget til korridor 4 (Stavanger – Bergen – Ålesund – Trondheim) med utbygging av ferjeavløsningsprosjekter på E39 (Ferjefri E39). Sett i lys av øvrige utfordringer innenfor transportsektoren mener Viken fylkeskommune det bør stilles spørsmålstegn både ved forutsetningen om “fergefri E39” med de store merkostnader dette medfører, og med prioriteringen av dette svært kostnadskrevende tiltaket.
I det følgende er prosjektene i gjeldende Nasjonal transportplan for 2018-2029 listet opp korridorvis og ikke i prioritert rekkefølge, noen med korte presiseringer av Viken fylkeskommunes syn på prosjektene:
A. Første seksårsperiode i NTP 2018-2029
- E18 Retvet – Vinterbro.
- E18 Ramstadsletta – Slependen. (Oslopakke 3 løsning)
- E134 Dagslett – Linnes – E18. I gjeldende NTP var Dagslett – Linnes et bundet prosjekt. Linnes – E18 var prioritert i siste seksårsperiode. Det pågår nå planlegging på hele strekningen Dagslett – Linnes – E18. Viken fylkeskommune ber om at Vikeralternativet velges som trase.
- Rv 282 Holmenbrua. Prosjektet bør primært prioriteres uten delvis bompengefinansiering etter at arbeidet med bompengeopplegget for Buskerudbyen er skrinlagt.
- E16 Skaret – Hønefoss. Strekningen Høgkastet – Hønefoss inngår i Fellesprosjektet E16 og Ringeriksbanen. Viken fylkeskommune prioriterer strekningen Høgkastet - Hønefoss foran Skaret – Høgkastet.
- Rv 4 Roa – Gran grense (inkl. Jaren – Amundrud – Lygnebakken). Viken fylkeskommune påpeker viktigheten av å ta vare på matjord.
- Rv 4 Kjul – Rotnes. Viken fylkeskommune påpeker viktigheten av å ta vare på matjord.
B. Siste seksårsperiode i NTP 2018-2029
- Rv 22 Bru over Glomma, Viken fylkeskommune forutsetter at prosjektet søkes gjennomført på en måte som ikke gir unødige inngrep i natur- og kulturmiljøet.
- E16 Slomarka – Herbergåsen – Nybakk. (overført til Nye Veier AS) Viken fylkeskommune mener strekningen Kløfta-Nybakk er viktigst.
- E18 Slependen – Drengsrud. (Oslopakke 3 løsning)
- Rv 19 Moss. Viken fylkeskommune vil understreke viktigheten av at strekningen E6 – Moss ferjekai blir realisert så tidlig i perioden som mulig, da dagens trafikksituasjon gir store fremkommelighetsutfordringer og miljø- og byutviklingsutfordringer.
- E134 Strømsåstunnelen, nytt tunnelløp/løsning for øst-vest trafikken utenom Drammen sentrum. Viken fylkeskommune forutsetter at staten må ta størstedelen av kostnadene for prosjektet.
C. Prosjekter som ikke er prioritert i Nasjonal transportplan for 2018-2029
- E16 Nymoen – Eggemoen.
- Kryss på rv 35 ved Åmot.
D. Bypakkene
Viken fylkeskommune viser til behovet for forutsigbarhet for bypakker generelt, herunder statlige andeler og statlige føringer. Det må være gjensidig forpliktende samarbeid der én av partene ikke kan endre forutsetningene ensidig, jf. bompengeforliket og krav til lokale egenandeler. For de 9 største byområdene i Norge er det et særlig behov for forutsigbarhet når det gjelder statlige bidrag til bypakkeprosjekter, statlige bidrag til belønningsmidler/byvekstavtaler, statlige føringer for bompenger og prioritering av programområdetiltak. Viken fylkeskommune viser også til at det for de mellomstore byområder er det behov for nye virkemidler og tilstrekkelige statlige bevilgninger.
I Oslopakke 3-området må det settes av tilstrekkelig med midler til helhetlige kollektivløsninger for Oslo og Viken. Viken fylkeskommune vil særlig påpeke nødvendigheten av høy statlig medfinansiering på de kapitalkrevende tiltakene Fornebubanen, ny T-banetunnel gjennom Oslo og ny bane/kollektivløsning for Nedre Romerike.
Viken fylkeskommune viser til at i Bypakke Nedre Glomma er følgende prosjekter prioritert: Fv 109 - Råbekken-Torsbekkdalen, Rv 22 - Hafslund-Dondern, Fv 118 - ny bru over Glomma i Sarpsborg, Ny bru over Glomma i Fredrikstad, Rv 110 - Simo-St. Croix
Det må også settes av tilstrekkelige midler til nødvendige tiltak i Buskerudbyen.
3. Kyst
Viken fylkeskommune går inn for at prioriteringene for kystforvaltningen i gjeldende Nasjonal transportplan 2018-2029 i stor grad bør videreføres i ny Nasjonal transportplan. I NTP for 2018- 2029 var prosjektene Borg havn Røsvikrenna og Innseiling Borg havn prioritert i første seksårsperiode. Kostnadene er nå blitt så høye at prosjektene ikke kan gjennomføres innenfor gjeldende økonomiske rammer. Viken fylkeskommune mener derfor det er viktig med rask igangsettelse av vedlikeholdsmudring (Borg 1) og bedre merking av farleden for å forhindre ulykker og akutt forurensning.
Viken fylkeskommune legger vekt på at marint miljø, friluftsliv og bomiljø vektlegges i arbeidet med kystinvesteringene.
Viken folkekommunen mener Oslofjorden bør utvikles til en viktig nullutslipps transportåre for folk og varer. Dette vil bidra til å redusere kapasitetsutfordringene for veier og kollektivsystemene i regionen og redusere utslipp fra transportsektoren. Bred utredning av Oslofjordens potensiale som nullutslipps transportåre bør iverksettes.
4. Luftfart
Viken fylkeskommune er overrasket over at Avinor ikke omtaler etableringen av en tredje rullebane ved Oslo Lufthavn Gardermoen i svaret som er sendt ut på høring. På Avinor sitt nettsted ligger omfattende informasjon om tiltaket. Viken fylkeskommune vil signalisere at fylkeskommunen ikke støtter etableringen av en 3. rullebane utifra en helhetlig vurdering av klima- og miljøhensyn.
Fylkestingets Behandling 18.06.2020:
Saksordfører Håkon Tolsby (Sp)
Representanten Terje Turøy (SV) ble innvilget permisjon. Audun Hammer Hovda (SV) er vara for Turøy under denne og de neste sakene.
Representanten Liv Gustavsen (Frp) gjenopptar forslaget fremmet i komité for samferdsel: God infrastruktur er en grunnpilar i et moderne samfunn. Denne representant vil gjøre dette til en konkurransefordel for Vikensamfunnet. Næringslivet må få sine varer og tjenester raskt og enkelt frem til markedene. Folk flest ønsker å bevege seg raskt mellom bolig, arbeid, og fritidsaktiviteter.
Denne representant ser den kraftige befolkningsveksten Viken står i, og med Oslo som presser seg utover sine grenser og inn i Viken. Dette gjør at en bærekraftig mobilitet er viktigere enn noe annet sted i landet. Derfor har en RING 4 for bilistene presset seg frem som en av de største samferdselsbehovene i Viken, utover det bør NTP 2018-2029 ligge fast.
Viken har flere veier blant annet E18 med sin forbindelse mellom sør, vest og øst Norge. Dette er dermed et statelig ansvar og verken kommune eller bilistene. Foruten behovet for å ferdigstille Vestkorridoren igjennom Asker-Bærum er også det behov for å fremheve Holmenbru i Drammen,(Rv 282). Den har i lengre tid hatt behov for å byttes ut og fornyes. Dens beliggenhet over Drammen havn utgjør en stor risiko med tanke på værste senario, med all sin trafikk på og under. Dette er et nasjonalt ansvar og oppgraderingen av sikkerheten på denne strekning må tas nå.
For å kunne oppfordre mer bruk av ferjeløsning må RV 19 fra E6 til Moss ferje prioriteres. Slik at man legger til rette for at godstrafikk og bilister velger ferje løsning må denne trafikk korken i Moss løses.
For å få et helhetlig veinett er det viktig å prioritere ferdigstilling av påbegynte veistrekninger som E18 Vinterbro-Ørje, E16 Kløfta-Kongsvinger og Rv4 Kjul-Rotnes.
Denne representant ber også at staten prioriteter ytterligere statlige midler til Rv 7 i Hallingdal slik at den siste del kan ferdigstilles mellom Ørgenvika til Kittilsviken med en høy trafikksikkerhet slik prosjektet og strekningen er påbegynt.
God infrastruktur og fleksible løsninger gjør at bolig- og arbeidsmarkedet utvides, og at folk bruker mindre av sin hverdag på transportoppgaver.
Denne representant ønsker en nasjonal Motorveiplan der et høyhastighetsveinett skal binde regionen sammen. Denne representant vil ha en effektiv, dobbeltsporet jernbane for persontrafikk rundt byområdene og prioritere godstransport på lengre jernbanestrekninger. Dette vil legge grunnlaget for nye bo- og arbeidsmarkeder og sørge for at vi kan ta hele regionen i bruk til næringsvirksomhet.
Kødannelser på norske veier og jernbaner kommer av at samfunnet over lengre tid har nedprioritert infrastrukturen. Denne representant mener stortinget bør iverksette en ambisiøs utbygging av vei og jernbane, samt bedre koordinering av transportløsninger på vei, bane, luft og sjø. Satsingen må innebære både styrkede finansieringsløsninger og bedre organisering fra myndighetenes side.
Denne representant mener staten skal ha ansvaret for en forsvarlig vei- og baneutbygging i landet. I planleggingsprosesser må realistiske trafikkprognoser legges til grunn, slik at infrastrukturen dimensjoneres i tråd med forventet behov. Sentrale og lokale myndigheter må samarbeide om valg av løsninger, men lokale parter skal ikke ha vetomuligheter i slike saker. Denne representant mener Viken fylkeskommune bør være en positiv samarbeidspartner i dette.
I en konkurransepreget fremtid vil infrastrukturen for transport og kommunikasjon bli stadig viktigere, spesielt med tanke på de mulighetene globaliseringen åpner for verdiskaping i Norge.
Denne representant mener det er ingen grunn til at Norge, eller Viken med sine naturgitte avstander, og de ulemper det medfører, skal forsterke disse med dårlig infrastruktur.
Vei
Denne representant erkjenner at Viken er langstrakt med enkelte steder lav befolkningstetthet. Når både befolkning og næringsliv er spredt over store avstander, kreves det at veinettet er konstruert slik at befolkning og varer kan transporteres effektivt, sikkert og miljøvennlig.
Denne representant mener økt kapasiteten på dagens veinett for å oppnå bedre fremkommelighet og sikkerhet er viktig. Alle veier bør utbygges og drives i henhold til fastsatte standarder. Dette bør inkludere et høyhastighetsveinett som binder byer og regioner sammen på en effektiv, sikker og miljømessig god måte. En slik utbygging må inneholde løsninger som leder trafikken utenfor byene, noe som reduserer behovet for sterke restriksjoner på veitrafikken i byområder.
Denne representant mener veier bør klassifisere som stamveier, øvrige riksveier og kommuneveier. Dette betyr at deler av forvaltningsreformen reverseres slik at veiene fylkene overtok fra staten i 2010 tilbakeføres, og at de resterende fylkesveiene fordeles mellom staten og kommunene.
Riksveinettet bør ha som formål å være transportkorridorer mellom byer og tettsteder, og korteste og mest samfunnsnyttige trasévalg skal i hovedsak legges til grunn. Disse veistrekninger prioriteres som de viktigste, og videre utbygging av havner, flyplasser, jernbanestrekninger og knutepunkter mellom transportformene bør samordnes med disse. Prosjektering av riksveinettet skal prioritere fergefrie forbindelser, og det må i større grad satses på firefelts motorveier med fysisk skille mellom kjøreretningene. Fysisk skille mellom kjøreretninger bør også etableres på andre høyt trafikkerte veier.
Denne representant mener det er viktig at staten i langt større grad har beslutningsmyndighet ved valg av fremtidig trasé for hovedfartsårer. Den enkelte kommune bør, så langt det er mulig, bli tatt med på råd når det gjelder plassering, samt bli gitt mulighet til å gi høringsuttalelse.
Ved igangsetting av bygging av nye veitraseer skal det sikres videre utbyggingsmuligheter.
Kommunale veier skal utbygges og prioriteres både ut fra sikkerhetsmessige hensyn og fremkommelighetshensyn. Særlig må sikkerheten langs skoleveier og rundt andre samlingssteder som idrettshaller og lignende være svært høyt prioriterte oppgaver.
Trafikksikkerhet er viktig. Ved å bygge nye motorveier øker man kapasiteten på de aktuelle strekningene og trafikksikkerheten økes betraktelig. Riksveier som ikke har behov for motorveikapasitet, bør i hovedsak bygges med midtrekkverk.
Sikkerheten på veiene er tett knyttet opp mot veiens standard og vedlikehold. Med gradvis bedre veistandard og mer møtefri vei er sikkerheten på veiene blitt bedre. Det er viktig at innsatsen i trafikksikkerhetsarbeidet rettes inn mot de grepene som erfaringsmessig gir best effekt.
Gang- og sykkelveier gir god trafikksikkerhetsgevinst og prioriteres utbygget. Utbygging av gang- og sykkelveier langs skoleveier må prioriteres.
Det er viktig, særlig langs riksveinettet, at det etableres et tilstrekkelig antall raste- og hvileplasser med en standard tilpasset yrkessjåførenes behov. Yrkessjåfører må på en forsvarlig måte kunne overholde kjøre- og hviletidsbestemmelsene.
Jernbane
Denne representant støtter at jernbanenettet åpnes for fri konkurranse, slik at skinnegående transport kan bli mer konkurransedyktig. Økt konkurranse vil føre til bedre og billigere tilbud som igjen vil gi en betydelig miljøgevinst. Trafikken på jernbanenettet må derfor dereguleres. Kontroll med jernbanevirksomheten bør legges til transporttilsynet som også må ha et særskilt ansvar for sikkerheten.
Denne representant mener det må legges bedre til rette for persontransport med tog i befolkningstette områder. Dette gjelder blant annet tilstrekkelig antall stasjoner og innfartsparkeringsplasser. Dette innebærer at utbygging av intercitytrianglet må gjennomføres raskt med oppgradert standard til dobbeltspor. Det må også legges opp til å bygge ut og ruste opp jernbanen rundt de andre store byområdene i Norge.
Vedlikeholdet av jernbanenettet, som lenge var mangelfullt, har ført til et stort vedlikeholdsetterslep. Dette fører til mange situasjoner som undergraver tilliten til jernbanen. Vedlikeholdsarbeidet må derfor styrkes betydelig. For jernbane er mulighetene for gode omlastingspunkter i terminaler en forutsetning for å lykkes. Jernbanen er godt egnet for godstransport over lengre avstander. Flere lange krysningsspor vil bidra til å øke godskapasiteten.
Luftfart
Denne representant mener at over lengre strekninger er fly alle andre transportmidler overlegent. Det må derfor være en hovedoppgave å sikre befolkningen et best mulig tilbud innen flytransporten til rimeligst mulig pris.
Denne representant mener Staten bør legge til rette for friest mulig konkurranse for utvikling, drift og vedlikehold av flyplassene. Dagens løsning med Avinor AS som en statlig monopolinstitusjon med indirekte beskatning av innbyggerne, og store utfordringer knyttet til omstilling og endring, er ikke tilfredsstillende. Staten bør legge til rette for konkurranse om kontrakter for drift, vedlikehold og utvikling av våre flyplasser, med veldefinerte kvalitets- og sikkerhetskrav. Staten bør vurdere et bredt spekter av modeller og former for avvikling av Avinor som monopolinstitusjon på området. Den beste modellen som innebærer oppløsning av dagens Avinor, og som ivaretar god sikkerhet og kvalitet, bør velges.
Kyst
Denne representant mener det må legges til rette for at en større del av godstransporten over lengre avstander kan fraktes sjøveien. Det må da satses betydelig på ny infrastruktur når det gjelder havner. Denne representant mener at offentlige og private havner skal likebehandles og at havnene gis gode rammebetingelser. Havneavgifter skal kun kreves inn etter selvkostprinsippet.
Ny teknologi innenfor sjøkart, farledsmerking og navigasjonshjelpemidler vil øke presisjonen og sikkerheten ved navigering betraktelig. Det må satses ytterligere på installasjon av slike viktige hjelpemidler for å øke sikkerheten ved ferdsel til sjøs.
Denne representant mener det er en selvfølge at man i sjøfartsnasjonen Norge må ha tilstrekkelig merking av farleden for optimal sikkerhet til sjøs. Dessverre er ennå deler av farleden mangelfullt merket uten lys eller annen hjelp.
Ferger knytter det offentlige veinettet sammen på en naturlig måte. Fergene på riksveinettet er dermed et offentlig ansvar, mens private fergeselskaper bør stå for selve driften. Det er derfor naturlig at bruk av ferge skal være kostnadsfritt der hvor fergen er en del av riksveinettet. I investeringssammenheng bør kaianlegg for fergeforbindelser i større grad ses i sammenheng med veinettet for øvrig.
Denne representant mener drift av fergestrekninger bør konkurranseutsettes, slik at kostnadene blir lavest mulig uten at det går utover sikkerheten. Kvaliteten på utstyret skal være en del av sammenligningsgrunnlaget. Staten bør fastsette standarder for fergetilbud som skal følge alle konkurranseutsettinger. Norske myndigheter bør stimulere til grønnere teknologi for avgassreduksjon innen all sjøtransport i norsk farvann, men uten bruk av fiskale avgifter.
Denne representant mener sjøtransport er særdeles viktig for norsk industri. Skiping av gods sjøveien har lav pris og kan bli enda mer effektiv dersom man både nasjonalt og lokalt planlegger en infrastruktur som muliggjør en god utnyttelse av vår unike kyststripe. Det er viktig at havnene får gode rammevilkår, og at avgifter kun kreves inn etter selvkostprinsippet. Grunnet det høye kostnadsnivået i Norge må man ta vare på alle muligheter for billig og effektiv varetransport.
Potensialet for å overføre gods fra land til sjø er betydelig. En nasjonal havnestrategi er nødvendig for å løfte sjøtransporten. Denne representant mener Norge mangler en helhetlig, strategisk og planmessig tilnærming til utviklingen av viktige havner og godsknutepunkt. Det er behov for at man definerer noen havner, og Drammen havn og Borg havn i Viken som nasjonale knutepunkter, hvor sjø-, vei- og banetransport møtes, og at man prioriterer oppgradering og utvikling av disse.
Offentlige og private havner må likestilles. Konkurranse er viktig for å sikre riktig prising av havnetjenestene. Denne representant mener ansvaret for havner bør flyttes fra Fiskeridepartementet til et transportdepartement for å integrere havner i infrastrukturplanleggingen på en bedre måte enn i dag.
Liv Gustavsen fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag til konkrete prosjekter i Viken i kommende NTP:
VEI
- E18 Lysaker-Ramstadsletta, opprettholdes i henhold til gjeldene reguleringsplaner inkludert Gjønnesdiagonalen.
- E18 Ramstadsletta – Slependen
- Ring 4. Dette er en del av KVUen, selv om den ikke spesifikk ligger som et prosjekt i KVUen.
- 4 strekninger må ferdigstilles, RV 23 Røyken-Lier E134, RV 22 E18 i Indre østfold til E6 på Romerike.
- Inkludert Glommakryssningen, samt E16 Nymoen-Eggemoen.
- E18 Retvet – Vinterbro. Ferdigstille hele strekningen Vinterbro-Ørje, inkludert midtdelere på siste strekning Lundeby-Ørje.
- Rv 19 Moss. Viken fylkeskommune vil understreke viktigheten av at strekningen E6 – Moss ferjekai blir realisert så tidlig i perioden som mulig, da dagens trafikksituasjon gir store fremkommelighetsutfordringer og miljø- og byutviklingsutfordringerRv 19 Moss. Viken fylkeskommune vil understreke viktigheten av at strekningen E6 – Moss ferjekai blir realisert så tidlig i perioden som mulig, da dagens trafikksituasjon gir store fremkommelighetsutfordringer og miljø- og byutviklingsutfordringer.
- Rv 282 Holmenbrua. Prosjektet bør primært prioriteres uten delvis bompengefinansiering etter at arbeidet med bompengeopplegget for Buskerudbyen er skrinlagt. Brua er høyrisiko merket da den går over havneområdet i Drammen.
- Rv4 Kjul – Rotnes.
- Regionalkryss ved Helgelandsmoen, E16.
- E16 Slomarka – Herbergåsen – Nybakk.
- Rv4 Roa – Gran grense (inkl. Jaren – Amundrud – Lygnebakken).
- Kryss på rv 35 ved Åmot.
- RV19/FV120 fra Moss-Såner-Ringvoll og igjennom Enebakk. RING 4 alternativ Øst. Utbedre denne strekningen igjennom hele Enebakk.
- Fv33 Feiring. Utbedring av trafikkfarlig vei.
- Hvam Gjelleråsen RV 22
- Fv319 Svelvikveien, ny Svelvikvei mellom Tørkop og Eik.
- Trondheimsveien gamle E6, (fv501, Eidsvoll). Statelig ansvar da det er avlastningsvei for E6.
- Odalsvegen utbedres, (fv181, Eidsvoll). Pendlere fra Sør og Nord Odal, Innlandet benytter denne for å komme til togstasjon og pendle inn til Oslo.
- Tverrforbindelse Øvre Romerike, E16 til E6. Vormsund-Mogreina.
- Strømsåstunnelen. Trafikksikkerhet med to løp.
- Kråkerøybommen Fredrikstad.
- Sarpsborg-Sarpsbro over Glomma.
- Fv. 36 tilfartsveg vest og tilfartsveg Konnerud, (del 1 og del 2).Drammen. Denne er viktig for å bedre den totale trafikksikkerheten og redusere gjennomgangstrafikken i Drammen sentrum.
JERNBANE
- Østfoldbanen tidfestes, og Intercity ferdigstilles frem til Sarpsborg.
- Ringerikesbanen må prioriteres og absolutt ikke utsettes slik de signalene som har kommet tilsier.
- 2 tog i timen til Kongsberg.
- AHUS banen, fra Groruddalen/Oslo-Akershus Universitetssykehus/Lørenskog.
- Østre Linje og tilbkoblin Ski er av jernbaeverket forsøkt skyve på fra 2024 til 2026. Dette bør flyttes tilbake til opprinnelige 2024.
- Randsfjordbanen rustes opp og etableres for persontrafikk på strekningen Hokksund- Hønefoss.
- En helhetlig utredning (KVU) på grensekryssende tog både sørover (Gøteborg) og østover (Stockholm).
- DAL stasjon, det må komme en planovergang istede for dagens løsning med bom. Dette for trafikk sikkerheten i et vekstområde.
- BØN stasjon, utbedreing av planovergang, bro hadde vært det beste, da stasjonen ligger nede i et søkk ved Vorma. Viktigst at det opprettholdes et krysningsspor, men er per idag ikke idelt.
- Dobbelt spor på hele strekningen, Kongsvingerbanen.
- Forbedre kollektiv tilbudet generelt utenom rushtid kveld og natt.
LUFTFART
- Etablere og gjennåpne Rygge flyplass.
- Etablere ved behov 3 rullebane på Gardermoen Lufthavn.
KYST
- Vedlikeholdsmudring (Borg1) og bedre merking av farleden for å forhindre ulykker.
- Utredning av Oslofjordens potensiale som transportåre bør iverksettes.
Vedlegg Kart RING 4
Illustrasjonskart
Votering:
- Samferdselskomiteens innstilling ble vedtatt med 76 mot 11 stemmer (Frp og FNB)
- Forslaget fremmet av Gustavsen (Frp) fikk 11 stemmer (Frp og FNB)
Følgende hadde ordet: Håkon Tolsby (Sp), Bjørn Tore Ødegården (Ap), Liv Gustavsen (Frp), Erik Kaupang/Ap), Dagfinn Sundsbø (Sp), Finn-Erik Blakstad (V), Ann May Martinsen (R), Ragnar Dahl (Pp), Balder Alvær Olavsen (SV), Sandra Bruflot (H), Hanne Lisa Matt (MDG), Elisabeth Bakke (Sp)
Se fylkestingets vedtak 18.06.2020